"Overgrep"

[Anonym bruker]

Hei,

 

Jeg leste akkurat om en forferdelig fødselsopplevelse som bærer preg av nærmest overgrep mot kvinnen som fødte. Dvs hardhent og smertefull behandling, ingen forklaring på hva som skjer, vaginal undersøkelse uten at helsepersonellet har presentert seg en gang, stadig nye mennesker innom som man ikke har noen anelse om hvem er, hvem som helst virker til å ha rett til å kjenne oppi med hele hånda uten noen nærmere forklaring, totalt tap av kontroll over egen kropp og underliv. I en hvilken som helst annen setting hadde dett vært å betrakte som et seksuelt overgrep/voldtekt med en strafferamme på mange år.

All helsehjelp, med få unntak på helt bestemte kriterier, er basert på frivillighet og informert samtykke. Dette gjelder også fødselshjelp. Man kan selvsagt tenke seg at i en absolutt krisesituasjon hvor barnet holder på å dø, så overstyrer det som kalles nødrett kravet til informert samtykke. Når det gjelder den aktuelle fødselshistorien og flere andre tilsvarende historier, er det åpenbart at mye av disse "overgrepene" skjer på et tidspunkt der leger/jordmødre på ingen måte kan påberope seg nødrett og overstyre fødekvinnens autonomi.

Men hvor vanlig er dette lurer jeg på. Er det mange som har opplevd å få integriteten krenket under fødsel eller er det kun et lite, uheldig mindretall? De fleste vil vel i en slik situasjon ikke tørre å si noe til lege/jormor av frykt for barnet. Jeg antar at informasjon er et nøkkelord her. Hvis helsepersonellet tar seg tid til å forklare hva de gjør og hvorfor, vil dette oppfattes som noe helt annet en dersom en ukjent lege bare kommer inn, stikker hånden opp og romsterer i 5 minutter uten å gi noen forklaring.

[pittbull*fødeklar*]

Herregud for en forfærdelig opplevelse.... !!¨

Jeg har heldigvis ikke vært borti en slik behandling fysisk, men da jeg skulle ha sønnen min og før ledsageren min kom på sykehuset, så følte jeg at jordmor psykisk dytta meg ned i møkka. Jeg var alene og skulle føde for første gang og ble behandlet som en drittunge som gjorde alt galt... Men da min mor som skulle være med på fødselen kom, da fikk pipa en annen låt og jordmor var plutselig så snill og grei...

Jeg vil ikke si jeg har slitt med det i ettertid, men jeg har lært meg at det der finner jeg meg ikke i en gang til.

Men det er grusomt at helsepersonell oppfører seg på en så respektløs måte... synn at det ikke er så mange som tørr å si ifra, men skjønner at det kan være skummelt.

 

[Anonym bruker]

Før det begynte å ble kritisk var alle veldig høflige, presenterte seg, spurte om det var greit at de var det (det var to ekstra som skulle lære). Spurte om det var greit om de undersøkte osv.

 

Når de satt igang prosessen med å få ungen ut i full fart var det noen som hilste, men helt ærlig jeg brydde meg ikke. Det var en haug av mennesker i rommet (10++) og jeg er glad jeg slapp å håndhilse på alle før de satt igang! Har ei venninne som opplevde at alle skulle hilse og være høflige, for henne står det som det verste i hele fødselen. Når du er redd fordi du skjønner at ungen må ut raskt, du har store smerter mm, vil du heller at de får ut ungen enn å hilse!

[Anonym bruker]

Jeg tror det skal bli rimelig kritisk før jeg ville synes det greit at en hel masse mennesker jeg ikke ante hvem var eller hva holdt på med skulle undersøke meg mens resten sto og så på. Er det absolutt helt kritisk og hvert sekund teller, så greit nok. Men på en del fødselshistorier man leser er det tydelig at slikt ikke alltid er relatert til dårlig tid, men at det går mye på jordmor/lege sin holdning. Jordmor/lege kan rett og slett ikke bare gå ut fra at det er greit med masse undersøkelser uten noen næmere forklaring. Er det kritisk og svært dårlig tid går det faktisk ann å informere om det også. Det går jo feks å si at "vi må få undersøkt deg raskt så vi rekker ikke å forklare hva vi gjør". Under min fødsel kommer jeg på forhånd til å si fra at kun de som er involvert i å yte meg helsehjelp skal være til stede. Ville ikke ha akseptert 10 personer inne på et rom når det kun er en eller to som faktisk gjør noe aktivt for å hjelpe. Folk er forskjellige og det må det tas hensyn til synes jeg.