Aldrig igjen eller glemmer man?

[vbu]

Tråden om gravid for siste gang fikk meg til å tenke litt mer om noe som jeg har tenket litt mye om i det siste. Jeg vet egentlig ikke om jeg kan få en unge til siden jeg sleit ganske mye med spontanaborter før det endelig funket denne gangen men nå har jeg blitt ganske dårlig av bekkenløsning og andre plager som får meg til å tenke aldrig igjen, en er nok.

 

Men det sitter litt fast i meg at man "skal" ha to unger. Og jeg ser at de fleste som har hatt bekkenløsning før går for runde nummer to (og noen flere). Men jeg skjønner ikke hvordan noen kan utsette seg for de smertene igjen. At være helt invalid i mange måneder og klare nesten ikke å bevege seg. Jeg har ikke sovet ordentlig på 2 måneder nå og ser fram til 2 til. Med andre ord et ikke liv i 4 måneder hvor det eneste jeg klarer er å slite meg igjennom jobben og noen småting som ikke lar seg unngå. Alt annet må stakkars samboer gjøre mens jeg ligger i sengen og har det vondt. Jeg hadde ikke klart å ta vare å unge akkurat nå.

 

Er det sånn man rett og slett glemmer hvor vondt det er? Eller er man inforstått med at det blir et smertehelvete men har så mye lyst på unge at man gir blaffen? Hadde vært interessant å få noen innspill og erfaringer her.

[vimsa .-) på overtid]

der er vi jo alle forskjellige, men jeg tror nok mange av oss glemmer... rett og slett. jeg hadde et fryktelig vondt og vanskelig svangerskap med førstemann, nå bærer jeg på tredjemann.. hos oss har det vært lettere for hver gang, for å si det sånn, jeg har også hatt noen missed abortions, og tenkt at jeg ikke orker den frykten flere ganger, men man klarer det meste,... jeg brukte mye hormoner for å bli gravid de to første gangene, derav også plagsom bekkenløsning, men denne gangen har babyen blitt til helt naturlig, og jeg har hatt et veldig godt svangerskap. lykke til. ikke bekymre deg ennå, ta det som det kommer!!!!

[Rose69]

Jeg glemte de grusomme smertene etter noen dager.Helt ufattelig.

Tross en 10-timers lang fødsel.

 

Vi er skapt til å glemme, ellers hadde ingen av oss orket flere enn 1 !

 

Nå gleder meg meg på nytt :-)

 

 

 

 

 

[♫røverdøtreog♪røver]

Glemmer litt, ja.

Men ikke alle svangerskap kommer med bekkenløsning selv om man har hatt det før heller.... For noen blir det bedre, andre verre, andre igjen samme. Du får sende inn en riktig bestilling når du begynner å vurdere søsken =))

 

[petite fleur]

Hvis du klarer å jobbe, er jo ikke bekkenløsningen din SÅ ille (ikke frekt ment altså). Jeg var selv plaget med bekkenløsning i første svangerskap, men det som hindret meg i å tenke på søsken var selve fødselen. Lysten på et søsken til gutten vår gjorde at vi likevel valgte å bli gravide på nytt, og jeg får hjelp av angst-teamet på sykehuset mitt.

 

MEN hadde jeg ant at bekkenløsningen i dette svangerskapet skulle bli så mye verre enn i første svangerskap, vet jeg neimen ikke om det hadde blitt en til......Misforstå meg rett, jeg gleder meg vilt til å få gutt nr. 2, men jeg hadde aldri forestilt meg at jeg skulle være sykemeldt fra uke 20 pga bekkenet. Skal jeg noe sted, må jeg ta taxi, å stå opp fra sengen betyr forferdelige smerter (til tross for søsterhjelp over sengen), hvert eneste skritt gjør vondt. Det blir til at jeg heller holder meg hjemme, føler meg som en freak ute blant folk. Blæh, møkklei nå.

 

Jeg anbefaler deg søsterhjelp og plukk-opp-stav, dette får du låne på hjelpemiddelsentralen. Har hjulpet meg mye i hverdagen.

[maria isabell]

her er det iallefall alt glemt det første sekundet eg får se babyen:)

 

og så kommer eg på det igjen neste graviditet...kommer nok aldri til å lære:)

 

hver gang eg er gravid kjefter eg på mannen og sier at eg aldri vil bli gravid igjen...så kommer babyen og eg er klar for neste mann:) stakkars mannen min er litt forvirra:)

 

men fra spøk til alvor...

 

bekkenet ditt er det veldig,veldig mye en kan gjøre med...har du prøvd alt?

 

hadde store bekkenproblemer etter fødsel nr 1 og i 2 graviditet..klarte nesten ikke gå på det verste...rett før 3 graviditet fikk eg orden på det:)

 

har prøvd fyseo = 50 prosent betre

 

osteopat/akkungpungtør = 90 prosent betre

 

osteopat er bare helt fantastisk! ordnet alle bekkenplagene mine på en behandling og blir følgt opp en gang pr mnd etter det...

[vbu]

Så man glemmer altså. Det er kanskje bra... Hadde vurdert å skrive ned litt om alle plagene jeg har så jeg ikke glemte men tenker på samme tid at det er kanskje ikke så lurt.

 

petite fleur fødeklar, jeg har heldigvis ikke den aller verste bekkenløsningen så jeg trenger ikke rullestol og kommer meg heldigvis ut av sengen om morningen uten hjelp. Men at jeg jobber betyr ikke nødvendigvis at den ikke er så ille. Hvert eneste skritt gjør vondt. Omtrent alt gjør vondt men det går an å fortsette med smerter. Det hadde uansett gjørt vondt hjemme på sofaen og å ligge i sengen. Jeg har veldig høy terskel for å bli sykemeldt (synes at alle må prøve å jobbe så lenge som mulig) og jeg er heldig som har en lett jobb (kontor) og ikke noen unger å ta vare på. Både kiropraktør og jordmor maser på meg å sykemelde meg og kiropraktør truer med å sykemelde meg mot min vilje snart. Han sier at de fleste sykemelder seg med mye mindre bekkensmerter. Om det er sant vet jeg ikke.

 

maria isabell, Jeg har prøvd kiropraktør som har hjulpet litt. Jeg har prøvd fysioterapi i basseng som gjørde meg MYE verre så jeg måtte slutte med det. Kanskje verdt å prøve noe mer. Synes jeg har allrede brukt en del penger på dette så har vært litt skeptisk til å kaste bort penger på flere ting som kanskje ikke funker. Men får lese litt om osteopat .

[supermom* og ny på vei]

Må bare kommentere dette - "lett jobb" - kontorjobb - å sitte stille på en stol det meste av dagen er absolutt ingen lett jobb dersom man har bekkenløsning. Jeg har selv en "lett jobb" i følge din def. og i forrige svangerskap slet jeg med bekkenløsning - det hjalp veldig å være sykmeldt 25 % da slik at jeg fikk kortere dager. Kjente selv at bekkenet ikke ville mer etter 6 timer på diverse stoler (byttet rundt for å endre sitte stilling mest mulig). I dette svangerskapet har jeg nesten ikke være plaget i det hele tatt. Og tror mye av grunnen til det er at jeg har tatt hensyn fra dag en - dvs ingen løping etter bussen, stort sett samlede ben når jeg reiser meg, setter meg osv, sitter når jeg kler på meg ++

 

Jeg synes ikke kontorjoibb er en lett jobb (selv om det sikkert er værre å stå hele dagen) - men det hjelper sikkert at du ikke har barn fra før av.

[supermom* og ny på vei]

Hvis det er så ille at du vuderer å aldri få barn mer så burde du kanskje hørt litt på behandlerne dine og latt deg bli sykmeldt. Man er ikke gravid så mange ganger at man skal slite seg i hjel de gangene man er det (hvis det er mulig å gjøre noe med da). Og noen ganger kan bare litt sykmelding hjelpe mye mer enn du tror.

[vbu]

Jeg er enig at kontorjobb er ikke nødvendigvis lett når man har bekkenløsning. Har slitt med korsryggen og hadde noe dager hvor jeg holdt på å svime av stolen av smerter. Dagene har blitt veldig lange. Har løst det med litt ståing imellom (ikke lenger mulig), en god stol, hjemmekontor hvor jeg har blandt annet jobbet fra sengen og sofaen. Det eneste jeg sier er at for meg hadde jobb med bæring, mye ståing osv. vært verre. Og jeg er mektig imponert over dem som har barn fra før og klarer å ta vare på dem.

[vbu]

Jeg har begynt å vurdere det har ennå ikke klart å få meg til å godta det. Selvom alle på jobb kan se at jeg går veldig rart og sliter så er jeg redd at de synes jeg gir opp for lett. Jeg er litt rar når det gjelder sånne ting .

[Nicoline3]

Forstår deg veldig godt da jeg lider av det samme.....det kalles FLINK PIKE syndromet, og gjør at vi presser oss mye lenger enn hva som er godt for helsen!

 

Jeg har også så store bekkenplager at jordmor og akupunktør har mast på meg lenge for å få meg sykemeldt. Tok 30% fra uke 24, 50% fra uke 29 og 100% fra uke 32.

 

er nå i uke 36 og har endelig fått litt bedre dager. Dette pga helt fri fra jobb og intensiv behandling med akupunktur (har gått så ofte som 1-3 ganger i uken ved behov) Er sinnsykt dyrt,men ABSOLUTT verdt det, hadde faktisk ikke kunnet gå uten den behandlingen.

 

Dette er mitt 3 barn, så det hjelper å vite at jeg aldri skal igjennom det samme igjen, og det var også noe av grunnen til at jeg gikk med på å sykmelde meg.....skal jo helst ha en kropp som fungerer ETTER fødsel også, siden jeg da har to små og en stor å ta meg av!

 

Hadde ikke så ille plager i de to forrige svangerskapene,men det hadde sammenheng med at jeg trente 3-5 ganger i uken, og dermed holdt ting på plass. Denne gangen hadde jeg byttet jobb og var butikksjef for 2 steder samtidig og måtte pendle flere timer hver uke, ergo ikke tid til trening!

 

MITT RÅD TIL DEG; sykmeld deg ihvertfall 30% så slipper du hele dager med belastning......ingen takker deg senere om du blir handicapet og ikke kommer tilbake til jobb!!! LYTT TIL KROPPEN DIN,den prøver faktisk å fortelle deg noe med smertene!