Endelig har Jonas kommet til verden! Min fødselshistorie (laaaang?) (Samme som 3.tri)

[Gjest Sharazi]

Kort oppsummert kan man si at min fødsel hadde en helt utrolig slitsom start, men den hadde en fantastisk avslutning!! 

 

Jeg hadde termin 15.juni. Jeg husker jeg skrev et innlegg her og var litt sutrete. Jeg var redd for å gå over termin. Men heldigvis trengte jeg ikke å vente lenge!

 

På kvelden den 15.juni merket jeg at jeg fikk mer smerte under kynnerne. Jeg tenkte; ”svært så vonde dem ble nå da!”, men de var ikke helt voldsomme ennå. Klokka 4 samme natt våknet jeg av at jeg hadde regelmessige tak. Og nå var det i gang! Endelig! Det var ca 10 minutters mellomrom, men etter en time daffet det av og det kom med 30 minutters mellomrom.. Utover dagen hadde jeg sammentrekninger hvert 15 minutt. Så det var fremdeles lang tid mellom riene. Slik holdt jeg på hele dagen og var helt utslitt på kvelden.

 

Utover kvelden den 16.juni merket jeg at det ble kortere og kortere tid mellom hver rie og da det var ca 5 minutter, ringte vi sykehuset. Jeg hadde en mistanke om at vi ville bli sendt hjem igjen, men jeg ønsket å snakke med dem likevel, da jeg var så vanvittig sliten. Vi kom, jeg ble undersøkt, men jordmoren regnet meg fremdeles for å være i den latente fasen, fordi riene ikke var sterke nok. Jeg fikk beskjed om å dra hjem og prøve å slappe av… Men det var ikke lett!

 

Hjemme la jeg meg på sofaen og fikk ikke sove et eneste minutt. Riene kom fremdeles med ca 5 minutters mellomrom, men de var ikke blitt kraftigere. Klokka 5 vekte jeg mannen min og han ringte sykehuset. Jeg var helt utslitt etter 25 timer nesten uten søvn.

 

Jeg hadde 3 cm åpning, men riene var fremdels ikke kraftig nok for å regne meg til å være i aktiv fødsel. Likevel valgte jordmoren som tok mot meg å legge meg inn og hun ville gi meg noe å sove på. Jeg var anspent i hele kroppen og det får ikke akkurat mormunnen til å åpne seg mer...

 

Jeg fikk en sprøyte med morfin. Og endelig! Jeg klarte å sove mellom riene! Jeg våknet av hver rie, men jeg sovnet momentant med engang rien var over og fikk derfor slappet av. Men kl 09.00 våknet jeg og kjente noe som var på vei ut! Jeg ropte på mannen min og dro i snora. Jordmoren kom inn og da hun skulle sjekke meg, så hun at fostervannsposen hang ut.. Jeg var nå absolutt i aktiv fødsel!! Kl 09.15 tok jordmoren vannet og kl 09.50 var lille Jonas kommet ut til verden! Han var en stor gutt på 4370g og 54 cm. Det ble 6 små sting (og jeg angrer ikke et sekund på at jeg har slitt meg igjennom uker med masering av mellomkjøttet!!!)

 

Jordmoren som ga meg sprøyten med morfin hadde aldri regnet med at jeg skulle føde etter 3 timer. Hun ønsket å gi meg en dose som ville vare i et par timer, da hun regnet meg at denne fødselen skulle bli drøy og hun ville jeg skulle slappe av. Men snakk om virkning! Jeg sov meg faktisk igjennom den mest slitsomme fasen! Jeg følte etterpå at jeg hadde sneket i køen..

 

Fordi fødselen startet raskere enn antatt, var Jonas var påviket av morfinen da han kom ut, men etter en rask tur hos barnelegen og en kort observasjon, ble han lagt på brystet mitt! For en opplevelse!

 

Jeg syns det mest slitsomme med fødselen var riene jeg hadde hjemme på sofaen. Jeg var frustrert, anspent og totalt utslitt! Det beste var da jeg fikk pressriene. Endelig kunne jeg gjøre noe! Og jeg tenkte etterpå at dette var absolutt verdt det! Dette vil jeg virkelig oppleve en gang til. Selv om dagene etterpå har vært smekkfulle av følelser, lite søvn, usikkerhet, så ser jeg ned på sønnen min og bare elsker han!! 25 timer med rier og 6 sting etterpå, er virkelig verdt denne følelsen!

 

Lykke til alle sammen! Og takk for meg her på barnimagen! 

[Marla Singer]

Gratulerer så mye!

 

Gleder meg til pressriene setter igang her:)