Tankene vandrer rundt!

[mamseeeen]

Har 2 søte små jenter. Første svangerskapet gikk helt super, ingen bekymringer. Husker jeg hadde blødning i uke 13, men tenkte aldri tanken på hva som kunne ha skjedd. Svangerskap 2 gikk også helt topp. Slet litt med tanken på om fosteret lever eller ikke, men fikk i uke 9 ultralyd og bebisen hadde det bra. Må nevne at begge gangene har jeg blitt innlangt rundt uke 9-10 pga hypermesis.

 

Nå er jeg i uke 4. Har kjent på kroppen 1 uke nå at noe skjer. Tok 3 tester i helgen og alle tre ble positive før jeg rakk og tisse på pinnen )

Men bekymringen er her allerede. Lever det, kommer alt til og gå bra osv...?? Blir nesten litt psykisk dette! Slitsomt faktisk... Jeg vet hvor sårbart et lite liv er, hva som kan gå galt. Ikke nok med det, men man leser jo hele tiden om SA & MA.

 

Mye av disse tankene skyldes også at en venninne fikk i uke 17 vite at det ikke var noe liv

 

Huff... blir gal av dette!!! Noen andre som har det slik?

[Student89]

Hei SNiker inn fra 2. trimester jeg. Jeg hadde det akkurat som deg, var så redd for alt, og gikk ikke en dag uten at jeg tenke at det var sikkert noe galt, den var sikkert ikke i live. Når jeg runda 12 uker reiste jeg på privat ul, og fikk se et hjerte og at alt stod bra til det lettet ufattelig på alle bekymringer Først nå i uke 16 har jeg slept alle bekymringer av gårdet, og bare koser meg

 

All lesingen her inne om SA og MA gjorde meg mer nervøs enn før, så jeg var nødt til å ta en pause fra forumet

 

Jeg prøvde å tenke og si til meg selv at, viss det er meningen at denne ungen skal komme til verden går det bra, viss ikke er det bedre at det skjer nå enn senere.. er vanskelig å tenke slik. Og er helt naturlig å være redd for den lille.

 

Ta vare på deg selv, så tar du også vare på den lille

Lykke til