Redd og alene!

[Anonym bruker]

Et hjertesukk fra meg. Her sitter jeg, en dame i trettiårene med tre barn sovende i sengene sine. Mannen er på fest og er ikke ventet hjem før i morgen. Jeg oppdager til min fortvilelse at jeg er redd for å være alene. Tør ikke gå og legge meg, redd for innbrudd og spøkleser og brann og syke barn og og og.

 

Dette blir en lang natt!

[Anonym bruker]

Finn noe rolig og godt å være opptatt av, legg deg hos ungene. Sove får du, lykke til!

[Anonym bruker]

sett på noe rolig,trygg musikk, og les noe koselig på senge,så sovner du godt!!

[Anonym bruker]

Sitter i sofaen og leser litt mens tv står på. Da går det greit. Har prøvd å legge meg, men blir bare liggende og lytte etter lyder. Sovnet litt, men bråvåknet av at jeg trodde det var noen i huset så da var det gjort og her sitter jeg. Det blir en trøtt mamma og pappa i morgen.

[Anonym bruker]

Hvis det er lettere for deg å ligge på sofaen kan du sove der i stedet for å legge deg i sengen. Tenk trøtt, tenk søvnig, tenk ro...

[Miss Misantrop]

Det er mange som er litt husredde på kveldstid. Min mor er slik og hun låser dørene en ekstra gang før hun går til sengs. Jeg forslår at det blir en stund til mannen din drar på fest igjen uten deg, for det må være forferdelig å ha det sånn.

 

Jeg tenker at det kan være mange ting som kan gjøre det bedre. Hva med å la lyset være på når du går til sengs? Kanskje ta med laptopen i sengen og skrive litt med oss før du sovner? Skaffe hund? Har du prøvd å sove på samme rom som barna? Det kan kanskje også være litt lurt å analysere hverdagen. Er du f.eks. redd for hva din mann driver med når han ikke er hjemme, type kjøre i fylla eller utroskap? Det kan være mange grunner til at man er husredd hvis du klarer å lokalisere orsaken er det enklere å snu det.

[Anonym bruker]

Vi var invitert på fest begge to, men vi fikk ikke barnevakt så da måtte jeg være hjemme. Jeg er ikke bekymret for mannen min, men har mer en generell uro som gjør det vanskelig å slappe av. Er nok mest redd for at det skal komme noen, uten at jeg har noen grunn til det. Har nok ubevisst fanget opp den redselen fra media. De skriver jo jevnlig om folk som blir angrepet og ranet i sitt eget hjem, særlig i Oslo, der vi bor. Men som sagt, redselen er irrasjonell og jeg er bekymret for det meste akkurat nå.

 

Uff, de som sliter med angst må ha det helt forferdelig!

[Anonym bruker]

Du må fjerne tankene fra det som skremmer deg. Tenk nøytrale tanker, skriv handlelisten, liste over alle klærne deres, les boka opp/ned osv

[Anonym bruker]

Nå har du forhåpentligvis fått deg litt søvn, men ville bare si at du er ikke alene om å være husredd og at jeg misunner deg at du sjeldent er alene.

Mannen min jobber ofte vekk og jeg er nesten like mye hjemme alene på nettene som det han er hjemme.

 

De aller fleste netter tenker jeg ikke over det og bare legger meg til å sove, men noen ganger tar tankene over og frykten for innbrudd og spøkelser tar over.

Det jeg ser på som aller skumlest er hvis en dør plutselig smeller opp eller igjen og jeg ikke ser noen kommer, altså et spøkelse som herjer, men også redd for at det plutselig står en rusa mann på soverommet på jakt etter noe.

Når morran kommer så ler jeg av meg selv og tenker at det bare er dumt

 

Sånne tanker kommer alltid fra ting jeg har lest eller sett på tv.

 

Så her er mine tips hvis du skal være hjemme alene igjen:

 

Jeg ser aldri på skrekkfilmer eller andre ekle/skumle ting, selv om det er midt på dagen.

Jeg leser aldri om spøkelser, eller ser på åndenes makt osv

Blir jeg redd så hender det jeg sover med lyset på

Blir jeg enda reddere legger jeg meg inne hos barnet vårt, tror ikke at den lille ungen kan beskytte meg mot narkomane innbruddsmenn, men det hjelper faktisk alikevel, hehe.

 

Heldigvis så tar ikke skrekken meg så ofte, men når den gjør det er det slitsomt, håper du kom deg gjennom natta ok.

 

[B-real]

Kjenner meg så godt igjen, var livredd for å være hjemme alene før, kunne til og med bli redd på dagtid. Det som hjalp meg, var at vi fikk hund, men så hadde jeg både tid og interesse for hund da, ikke alle som har det. Men fra da, forsvant denne redslen. Føler med deg, det var virkelig grusomt. Husker en gang når jeg fortsatt gikk på skolen, sitter å gjør lekser på dagtid, plutselig hører jeg bak meg en skikkelig dyp pusting, trodde virkelig at det var et monster og at jeg skulle bli angrepet og drept, stivnet totalt og turde ikke snu meg, etter noe som føltes som laaang tid, skjønte jeg at den pustingen...ja det var naboen som klippet gresset...er det mulig?

 

Ellers så sov jeg alltid med lyset og radioen på slik at jeg følte jeg hadde litt kontakt med omverden.

[Anonym bruker]

Huff, unnskyld meg men lo så jeg grein av monster-gressklipperen til naboen som pusta deg i nakken

 

Var jeg som svarte over deg, og jeg skjønner hva du mener, når man er halvredd så er man også i helspenn og tolker lyder helt feil, har vært der ja

Porten på verandaen i vind blei til mann på verandaen

Katt på verandaen blei til mange menn på verandaen

Hvesing inne var huskestativet ute

Og kjøleskapet er jo reine monsteret når det setter igang, surkler og knirker værre enn en skrekkfilm

 

Kom på en ting som har gjort meg husredd og det var en nabo vi hadde som så det ene og det andre mente han, damer som kom inn som ikke levde lenger osv, og i det huset våkna både jeg og mannen min av at lampeledningen på rommet dunka mot veggen, uten at vi noen gang klarte å finne en forklaring på det, vi bodde ikke der lenge etterpå heldigvis.

 

 

[B-real]

hehe er utrolig hvordan fantasien kan spille oss et puss ) Ler godt av "monsteret" idag, men fy så redd jeg var )