Gå til innhold

til dere som har barn fra før,


Anbefalte innlegg

når forteller dere det til dem???

har en stesønn som er 8 år i oktober og når jeg gikk gravid med min 1. så kommenterte han når jeg var 6 mnd på vei at han nå synes han burde komme ut snart... og begynte å mase veldig da om når han kom ut. av den grunn har vi ikke sagt noe enda.. nå er jeg 13+1 og lurer igrunn på når man skal tenke på å si noe... for at tiden ikke skal gå så sakte for han.hvor lenge går det ann å vente???

håper å få litt forskjellige meninger fra dere her inne nå:)

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/142000512-til-dere-som-har-barn-fra-f%C3%B8r/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Vi tenkte mye på det samme, men det løste seg selv. En uke før jeg skulle ta testen så pekte nemlig datteren vår på 20 mndr. på magen min og sa "baby, baby". Jeg ble ganske paff, men en uke etter så viste testen at hun hadde rett.

 

Jeg har inntrykk av at de fleste gjerne venter til etter uke 12 med å fortelle barna det, for da er man liksom over den mest risikable kneika. Andre venter til etter evt. tester de skal ta, i tilfelle noe er galt.

 

Det er nok egentlig opp til dere, men når han er så gammel som åtte år så ville jeg kanskje ha sagt det nå. Jeg håper uansett at han blir kjempeglad! :-)

Vi valgte å vente til det var gådd 3 mnd nettopp for at svangerskapet ikke skulle vare for lenge for søskene.. Samtidig var det viktig at de fikk vite det før "alle andre" slik at de ikke fikk høre det av noen andre enn oss som foreldre. :-)

Det er jo bare å gi ham en tidslinje han kan klare å forholde seg til...

 

"babyen kommer ikke før en stund etter din bursdag"

 

"babyen kommer ikke før vi har åpnet 10 luker på julekalenderen"

 

Har selv en som blir 8 i oktober (jeg er 14+5), han + storesøstrene fikk vite d da jeg var 11+5. Han vet at babyen ikke kommer før det nesten er jul. Han snakker ofte om babyen, men spør aldri om når... :)

Datteren vår(snart 4) fikk vite det etter første svangerskapskontroll som var da jeg var kommet nesten 12 uker ut i svangerskapet. Legen tok en kjapp UL(han er ingen ekspert akkurat...) der han konstaterte at fosteret levde, vi så bevegelser og han fant hjertelyden. Så da følte vi det var greit å fortelle henne det :) Skulle jo nesten ha fortalt det før siden jeg bare sov hele tida og ikke orket noenting de foregående ukene...Tenker som så at det kan jo gå galt når som helst i svangerskapet og man kan finne alvorlige "feil" under ordinær UL, men da vil jeg umulig klare å late som ingenting overfor henne, så det er greit å vite hvorfor mammaen er lei seg :/

Håper jo såklart at alt går bra da ;) Optimist må man jo være :P

En på 8 år hadde jeg ikke betenkt meg med å fortelle det til etter den magiske 12-ukersgrensa, man vil vel helst involvere alle i familien, selv om ventetiden kan bli lang for noen og enhver ;)

Annonse

Jeg har en gut som ikke enda har fylt to år, men som er enkel å kommunisere med. Vi valgte å si det ganske tidlig (ca 8-9 uker) siden jeg da begynte å bli endel trøtt. Han merket jo at noe var annerledes.

 

Og om ting ikke går så snakker vi heller med ham om det også. (På en enkel måte så han forstår selvfølgelig.)

 

Jeg forstår godt at det kan bli lang venting på dem, men jeg tror de fleste barn egentlig har forstått det intuitivt før vi sier det til dem. (ihvertfall at noe er litt annerledes)

Noen tips til slike tidslinjer:

Barn har ofte veldig dårlig tidsbegrep. De planlegger gjene neste bursdag noen dager etter de har avviklet sin forige. Det er derfor lurt å lage en kalender for at barna skal kunne se tidsperspektivet visuelt.

Lag en kalender med en rute per dag (du kan også bruke en ferdigprodusert en). I denne kan barnet sette et kryss, før tannpussen, før frokost, til middag - ect; en fast tid på døgnet hver dag for å se at dagene går. Her vil dere kunne tegne/skrive inn st.hans aften, når dere reiser på ferie, når mormor kommer på besøk, når barnet skal begynne i barnehagen/skolen etter ferien, bursdager, når vi skal begynne å åpne julekalender, osv. Tegn/marker dagene når det skjer ting som blir markert, dette gjør det mye lettere for barn og holde styr og se framgang og progresjon i nedtellingen. For barn som ikke kan lese er det lurt å tegne eller bruke bilder, barnet må gjerne være med å tegne selv - da vil h*n huske bedre hva tegningen innebar. Små barn vil kanskje ha vanskelig for å tyde sine tegninger, da er det lurt at den voksne hjelper litt til og lar barnet fargelegge feks. evt lime på bilder.

 

Jobber selv som støttepedagog og vet hvor viktig og hvor mye mindre komplisert ting blir for barn når de får visuell støtte. Særlig for små barn (og eldre) men dårlig språk. Hjelp derfor barnet og holde styr på denne måten og snakk om andre ting som skal skje på lik linje med den lille som skal komme. Dette gjør ventetiden lettere for dem og deg:)

 

Lykke til!

jenta mi på 6,5 år fikk vite ved 6-7 uker at nå kom nok mamma til å bli trøtt og dårlig igjen. Men fortalte også at det er mye som skal vokse riktig, så vi visste ikke før om noen uker om det kom til å gå bra. Hun var gjennom dette sammen med meg for 3 år siden og huskerveldig godt fra den gang.

 

Minsten på 2,5 år fikk vite ved 10+0. Han kom oppi fanget mitt mens jeg leste i svangerskapsboken og da var det naturlig å fortelle ham det. Han er en gutt det er lett å snakke med og som har et stort og godt ordforråd.

 

Nå har jeg da vært på tidlig UL og fått bekreftet liv.

hei og tusen ttakk for ett fantastisk godt råd ang det med kalendern.. hmm at jeg ikke kom på noe som det der før... har en kalender her med store rubrikker og passer fint å bruke den...

 

igjen tusen takk

Hvis jeg forstår riktig, så er stesønnen din 8 år? Jeg har en datter som er 8, hun blir storesøster i september. Jeg fortalte henne det etter 12 uker. Hun bare gleder seg, men har ingen problemer med at det tar lang tid. Vi har snakket om at det er viktig at babyen får være i magen lenge, så hun er stor og frisk når hun blir født.

 

Ellers ville jeg nok vurdert alderen, men det er jo viktig å fortelle det til søsken samtidig som man forteller det til andre rundt. Ellers vil jo barnet plutselig få vite det ved et uhell av feil person...

jeg har ei datter på bare 1,5 år.. men har lenge snakka med henne om baby i magen og hun får en lillebror snart..

vet ikke om hun forstår, men føler jeg vil forberede henne uansett,,

hun pleier komme stryke meg på magen, men når jeg spør hvor baby er, så peker hun enten på navvelen min eller på magen sin :P så hun vet jo ikke hva "baby" er da.. :)

Når barn blir så store, mener jeg at de skal involveres.

Som jeg sa til min egen store sønn: dette er en hemmelighet vi har sammen med deg - ikke for deg. (Han var 9 år da).

Han tok oppgaven med å holde det hemmelig veldig alvorlig, og ikke en eneste gang sa han noe som røpet hemmeligheten vår :)

 

Når barna blir så store, utvikler de også en annen form for sjalusi, det er ikke alltid så enkelt å lese sjalusien i disse store barna.

Det å la de få delta litt på våre voksnens premisser tror jeg er med og forebygger denne sjalusien, de får jo være med å bestemme, planlegge, drømme og fantasere :)

 

Min eldste ble veldig involvert, og han er i dag verdens beste storebror!

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...