Når forteller dere søsken nyheten om den lille i magen?

[Anonym bruker]

Våre er i ulik alder, og jeg tror i alle fall den eldste er i stand til å få mistanke hvis formen min fortsetter å være like laber som den er nå. Det er jo noe med den "magiske" grensa på tolv uker, men vet ikke om vi skal vente så lenge. Hva har dere andre gjort? Synes det er viktig at søsken får vite det før "alle andre"... Samtidig har man jo ingen garanti for at dette går bra, og da er det kanskje galt å belaste ungene med det til ingen nytte?

[pennywise*tobarnsmor<3*]

min sønn er 2 år og tre mnd, så han skjønner ikke så mye, allikevel har vi forklart at det er en liten baby inni mammas mage. dette fordi han er full av trass, og både sparker og slår meg..

 

Jeg jobber imidlertid på en SFO, og ungene der har lurt og kikket på magen. jeg var veldig avventende til å si noe, men ungene skjønner det tdligere enn vi tror..en av 6 åringene sa til meg (da jeg til slutt informerte om at jeg har en liten baby i magen) at hun hadde spurt mamman sin om jeg hadde baby i magen, og da hadde mamman sagt at det fikk hun ikke lov å spørre meg om, for det kunne jo hende jeg bare hadde blitt litt tjukk. så de skjønner tidlig:P

 

[nure]

Da vi bare hadde en unge fra før ventet vi helt til etter ordinær ultralyd, for å være på den sikre siden.

 

Nå når vi har to (nesten 4 år og 7 år) sa vi det ganske tidlig. Tror jeg var 9 eller 10 uker bare. Vi sa det så tidlig fordi jeg var ekstrem kvalm og stort sett sengeliggende. Vi sa rett og slett at jeg hadde et frø i magen som kanskje kom til å bli baby, og kanskje ikke, og at det var derfor jeg var så dårlig. Da var det letttere å ikke uroe ungene og de forsto at formen min kom til å bli bedre, og at det ikke var farlig. Etter ultralyd uke 12 kunne vi vise bilder og si at det faktisk ble baby

 

Lykke til

 

 

[Gjest]

hihi... ja det ble ikke akkurat somvi hadde planlagt... Eldstejenta på 12 fant en tom eske til en test som jeg trodde var kastet... så her gikk " bomben" 6 uker..

[Anonym bruker]

Jeg håper jeg ikke får så stor mage denne gangen såå fort.. for jeg vil vente til jeg har passert 20 uker med å fortelle det til noen som helst, bortsett fra at ei veninne av meg vet om det og mann min, ho veninna mi kjenner ikke den andre omgangskretsen min og heller ikke familien min, så det er kjekt å ha noen å dele litt tanker og sånn med..

 

Jeg har barn på 6 og 5 år, og de hadde mast hull i hodet på meg hver eneste dag om jeg ikke hadde hatt en mage å vise frem.

 

Vil heller ikke at familien min eller min manns familie skal vite noe før jeg har vet at alt er helt ok

[Anonym bruker]

sønnen vår på 2,5 var den første som fikk vite det. ikke at han skjønte så veldig mye av det da. men nå som magen begynner å vokse, og vi har snakket mye om lillesøster er alt bare fint. Han susser meg på magen, og synger for henne. Hvis han ser noe rosa sier han at det er til "babyen vår".

[Anonym bruker]

Har fortalt det med en gang. Formen min har vært helt pyton fra begynnelsen av, så har fortalt at det ikke er farlig.

 

Uansett hvis noe skjer så må de jo til slutt få vite det. Slik er livets gang desverre.

[Mamma til tre?]

Ha ha, har en på 1,5 år. Jeg får ikke akkurat gå på do i fred, så hun fikk vite det før faren;) Ikke at jeg tror hun skjønner konsekvensen av det vi sier, men hun nikker når vi spør om hun skal blir storesøster. Til stor glede for foreldre;)

[Anonym bruker]

Her får ingen vite det før morkakeprøveresultatene foreligger og vi er kommet i uke 13-14.. Har en laaaaaaaaaaang MA/SA historie bak oss, så vi avventer lengst mulig da vi ikke vil at noen skal vite at vi er prøvere en gang.

[Mrs Gloomy er fødeklar!]

Vår eldste på 8 fikk vite det nesten med en gang. Han er en meget pålitelig type som synes det er stas å være den eneste som vet, og som setter sin ære i å holde på hemmeligheter. Så jeg var ikke det minste i tvil om å innlemme han i vår nye hemmelighet. Og så fikk jeg fortelle det til noen, liksom. Vi har tenkt å prøve å holde det hemmelig lengst mulig denne gangen. Det er unge nummer fem, og jeg har en ide om at jeg slipper noen av de dumme kommentarene hvis jeg allerede er langt på vei, liksom. Det er jo bare en ide, selvfølgelig, men jeg har tenkt å holde meg til den. De andre gangene har ryktet vært ute alt for tidlig. Så denne gangen skal det være min, mannen og eldstemann sin hemmelighet til vi er ferdige med ordinær ultralyd. I alle fall. Hvis magen lar seg skjule, gjerne enda lenger.

Men jeg fortalte altså en på 8 om det veldig tidlig. De andre kan jeg ganske enkelt ikke fortelle noe til så lenge jeg ikke vil at det skal være offentlig. Ikke at de er så mye yngre enn den eldste, men MYE mer upålitelige og pratsomme ;-)

[Storm08 & Julie10]

vi har en liten umulius på 20mnd, som kan bli litt bra vill og sparke osv... så fortalte han ganske tidlig egentlig... skjønner nok ikke stort, men han driver å koser påmagen å susser å sånn, så litt forstår han nok ja er nå 34uker

[Therese:):)]

Tusen takk nure! Jeg har lurt litt på hvordan vi skal gjøre det her nemlig, og nå tror jeg rett og slett jeg stjeler dine formuleringer. Jeg har flere spontanaborter bak meg og er derfor sykmeldt nå. 3-åringen tror jeg drar på jobb, men 6-åringen er ikke så lett å lure, hun legger merke til at oppvasken er gjort når hun kommer hjem fra SFO. Jeg skal foreslå for mannen min at vi sier kanskje, kanskje ikke. Det er jo heller ikke så lett å forklare hvorfor mamma sover så mye og er kvalm.

 

Da vi skulle ha nr to ventet vi litt for lenge med å si det, for da endte det med at dattra vår, som da ikke var fylt tre år, brettet opp genseren min og sa: "Mamma, magen din er stor, det er en baby i den." Etterpå trodde hun nesten at det var hun som hadde oppdaget det.