Gå til innhold

Varicer/åreknuter i underlivet


mlkg

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Annonse

Jeg prøver å ligge 1/2 time flere ganger i løpet av dagen. Føler jeg trenger det uansett, men ekstra viktig pga åreknutene. Tror ikke det er noe annet som hjelper. Regner med at det går tilbake etter fødselen. Men er litt spent på hvordan det blir de siste ukene før fødsel.

JA!

Med førstemann hadde jeg ikke noen, med andremann hadde jeg et par-tre små og nå med tredjemann så ser det ikke ut!

Den ene leppen er tre ganger større enn den andre, det er 7-8 STORE knuter på den, i tillegg har jeg knuter i de små leppene og i lysken.

Jeg kjenner det er hovent, ømt og det dunker nedentil. Hjelper på å ligge med is mellom beina.

 

Føler meg ikke fin, faktisk ganske stygg, bekymrer meg for om de vil sprekke under fødsel og mannen orker ikke sex med meg. Han har ikke sett dem, men det kjennes veldig godt der nede!

 

Husker de få jeg hadde med andremann gikk bort etter fødsel, er det for mye å håpe at at krigssonen der nede skal bli som før? :(

 

Hilsen hun med den stygge musa

Nå er jeg i uke 31 og har akkurat startet ferien min, og når den er over så har jeg permisjon.

Håper de går tilbake, men dette er ikke snakk om to-tre små, altså! Den ene kjønnsleppen min ser ut som den har grodd druer på seg! :(

 

Hilsen hun med den stygge musa

Jeg er 22 uker på vei, hvordan var det for deg da? Har det vokst mye de siste ukene?

 

Synes du skal vurdere å la mannen din se på det. Mannen min har sett mine åreknuter, og jeg har også vist han dem på nytt i det siste fordi de har vokst. Det er ikke snakk om at jeg vil være alene om å vite om dette! Håper dere kan flytte fokuset fra at det er "stygt" til at det er en plage du har nå fordi du bærer deres felles barn. Fantasiene hans kan kanskje være vel som ille som virkeligheten? For at han skal kunne vise forståelse for at du bør ligge flere ganger i løpet av dagen, er det jo også bra at han vet hva du plages med. Egentlig håper jeg også at kjennskap til mine plager kan få mannen min til å sterilisere seg. Ønsker virkelig ikke et svangerskap til! (Samtidig har jeg jo forståelse for at mannen din synes dette er veldig uvant å tenke på. Mannen min er lege, så han har nok vært mer mentalt forberedt. At man velger å avstå fra sex pga en slik plage er ikke så rart. Heldigvis kommer det bedre tider seinere.)

 

Ta vare på deg selv. Snart kommer barnet, og da er det mest sannsynlig slutt på plagen.

Men så er jo mannen din lege og har dermed sett langt verre ting enn åreknuter :) Mannen min er ikke lege og jeg er stygt redd for at han vil frike ut om han ser dem. Jeg holdt på å gå i bakken selv da jeg kikket med et speil, det ser virkelig ikke ut! :(

 

Jeg oppdaget åreknutene først da jeg var ca 22-23 uker på vei og de har vokst mye siden da. Første gangen jeg så dem, så var det bare noen få. Så kom det noen på innsiden av låret, lysken og de på leppen vokste mer og mer.

 

Mannen min tar åreknutene alvorlig, sånn sett, han vil jo like lite som jeg at jeg skal ha dem. Så det er ikke noe problem å få lagt seg ned, heldigvis.

Men vet du hvordan det er å føde med mange store åreknuter i underlivet?

 

Håper ikke du blir mer plaget selv.

 

Hilsen hun med den stygge musa

Annonse

Har hatt det HELT likens som "hun med den stygge musa".

men faktisk i dag la jeg merke til at det var merkelig "flatt" der nede, er i uke 39, å har normalisert seg litt. vet ikke hva som er årsaken, men kan jo hende det kommer tilbake iløpet av dagen.. hadde også med første mann, men ikke riktig såå ille, såå tidlig. Har hatt det ca heele tiden dette SV.

 

Jeg hadde åreknuter i mitt andre svangerskap. Var da på gyn på sykehuset for å sjekke hvordan det såg ut, og om de kom til å bli et problem under fødselen. Den ene sprakk under fødsel, så jordmora måtte sy et lite sting for å stoppe blødningen der. Ellers var det ikke noe problem under fødselen med de. De gikk tilbake av seg selv etter en stund. Nå er jeg 15+4 med nr. 3. Har ikke merket noe enda til åreknuter, men det er nok stor sjangs for at de kommer denne gangen også.

Jepps. Hadde ingen som jeg vet om med de tre første, og så: KADABOM! da nummer fire lå i magen. Fysj som jeg så ut der nede. Jeg var her på barnimagen da også, og skrev fortvilet flere tråder om noen hadde opplevd noe slikt. Jeg fikk ikke et eneste svar! Gjett om jeg følte meg som en freak of nature da? Nå ser jeg at det faktisk er flere som har opplevd det, og det er litt lettelse¨på en måte. Samtidig som jeg ikke unner noen dette tullet her da.

Jeg hadde en svær klumpete sak som buktet seg bakover på venstre side + hemorider. Følte det så ut som en krigssone der nede, og gruet meg fælt til fødselen- først og fremst fordi jeg måtte vise frem elendigheten da.

Alt bortsett fra hemoridene gikk gradvis tilbake etter fødselen, men de ble altså værende.

 

Nå er jeg altså gravid igjen, og dette er min største bekymring. Det blir vel verre denne gangen, da? Jeg kan ikke regne med å gå mindre opp i vekt enn jeg gjorde sist, for da passet jeg meg veldig, altså. Så jeg må regne med like mye trykk på sakene der nede. Og hemoridene, da? Nå er de der i utgangspunktet. Vil de bli tilsvarende mye større, liksom? Det er vel ikke mulig å begynne med operering nå når jeg er gravid, liksom? Det må vel narkose til, tenker jeg, og det regner jeg med er forbudt nå.

Ang. hemoridene er det viktigste å unngå forstoppelse. Apoteket har råd for slikt. I følge felleskatalogen er det også mulig å bruke scheriproct (steroidesalve/stikkpille mot hemorider) en kort periode i 2. og 3. trimester. Men dette må vurderes av lege!

 

Mitt håp er at denne tråden kan hjelpe folk til å bli mindre opptatt av den estetiske siden ved dette problemet. Dette er en medisinsk tilstand som vi uheldigvis sliter med. Det er plagsomt nok med åreknutene, om ikke vi skal plage oss selv med at det er "stygt" i tillegg :-) Og som sagt går det heldigvis vanligvis bort etter fødselen.

Huff og huff. Jeg har skikkelig hemorideutbrudd nå og er tidlig i 1.trimester. Altså ikke noe scheriproct på meg. Hva skal jeg gjøre? Jeg er fullstendig klar over at jeg må unngå forstoppelse, men jeg har så liten makt over fordøyelsessystemet mitt! Jeg lever nå på grove knekkebrød, linfrø, surmelk og mengder med vann, men magen er like hard. Er det noe vits i å gå til lege med dette? Kan han uansett ikke gjøre noe?

  • 2 uker senere...
  • 1 måned senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...