Hei, her er jeg igjen:) Tenkte å komme med en liten god historie.

[GORDONSETTER]

Kjære alle jenter og en god klem til dere gamle slitere. Det finnes håp og her er min lille fortelling. ( Så langt)

 

Min kjære mann og jeg har nå prøvd å få barn i 7-8 år. Fulgt alle behandlinger på fertilitetsklinikken i Porsgrunn. Vært igjenom utall nederlag. Vi klarte ved forrige fryseforsøk, men mistet etter 12 uker. Uff vi var så nedfor den perioden og ingen forstod riktig hvor stort nederlag dette var for oss. I mellom tiden maste kvinneklinikken hele tiden om at jeg måtte innlegge pga grove celleforandringer. Jeg ville selvfølgelig ikke det, men nå som løpet var kjørt, tok vi dette snittet og ble ferdig med det. Det var jo en belastning det også at jeg hadde grove celleforandringer. Eplekjekk og fin sa jeg til lege at her var det bare å fjerne mye for barn kunne jeg IKKE få og jeg var på det tidspunket HELT ferdig med det. Snittet ble gjort.

 

Det skal nevnes at i ca 3 år stod vi på vent som fosterforeldre. Uka etter operasjonen kom en telefon..... Lang historie kort, 3 uker etter fikk vi en liten gutt på 8 uker. Dette er som å få egne!!!! Jeg STOR KOSER meg og det gjør familien også. Han er et lite under. Men et under kommer sjeldent alene;)

 

Jeg har vært litt i ulage og tok en grav test, oh yeah. Jeg er GRAVID!!! Ultralyd i dag, bare 5 uker på vei. Masse mensmurringer, vondt i ryggen, ikke så mye kvalm. Så jeg tror jo at jeg skal miste hele tiden, klok av skade kanskje. Men samtidig, jeg har lille babyen her, og ja " han kan fort reise. Men jeg nyter hva jeg kan få. Troen på egen er viktig, men ikke viktigere enn at jeg kan leve med det jeg får. Egen eller ikke. Fosterhjems tjenesten har et umettet marked og de er svært flinke. Man skal ikke tenke: "Hva når barne reiser og mine følelser?!" Tenk heller hva slags god bagasje en gir til et barn på livets vei, uten fosterforeldre har ingen barn håp:(

 

Ja ja, litt på siden her kanskje. Men jeg vet det sitter mange her inne med skyhøye forventninger. Det skal man ha, og man kan faktisk få til både det ene og det andre bare en flytter fokus, bare litt:)

[satser & vesla]

Utrolig lesing :-) Jeg kjenner ei som opplevde akkurat det samme. Hun ble fostermor til en liten baby og ble plutselig gravid - hun fikk ei jente :-)

 

Over til en annen håpefull historie. Jeg traff ei nylig som fortalte at hun fikk ut kun et egg ved IVF, det var gullegget som ble til en baby :-)

 

Så herlig med slike historier :-)

[MK73]

Kjære GordonSetter, jeg husker deg godt, og tusen takk for at du delte historien din med oss.

 

Om rundt 8 mnd sitter du med ditt helt egne gull i fanget, og så kan det jo hende dere er heldige og får beholde fostergullet lenge også :-)

 

Lykke til med svangerskapet!

[Endeligmamma<3]

Jeg husker deg GORDONSETTER (er veldig glad i hund og har to selv, så la spes. merke til nicket ditt:))

 

Så fantastisk historie, blir helt rørt jeg! Vi tenker også veldig mye på dette med å bli fosterforeldre og har lyst til å gå PRIDEkurs til høsten. Som du sier så er det såå mange fosterbarn der ute som trenger noen! Herlig at dere fikk en så liten baby og ikke minst ble gravid på toppen av det hele At det er mulig:) Lykke til med begge gullene dine!

 

ps. kast litt babystøv på meg, ruger på to:)

 

Klem

[GORDONSETTER]

Takk for svar jenter, liten respons men hyggelig noen fant det oppløftende:) Alt går fortsatt bra med oss, vi har nå sett hjerte bevegelser og jeg spyr som gal om morgenen:) Men det er verd det:) Lykke til videre til alle dere som er her inne!

[Pia76..]

Så utroli ei historie,,,takk for att du delte den me oss.

 

stor klæm,,,å gratulere så MASSE:D:D

[lilly01]

Hej, Gordonsetter.

En veldigt fin historie, og jag håper virkeli att det går veien for dig denne gangen.

Jag har ikke vært her inne på nesten 2 år, så det er kul att se att det løser sig lite for noen, æven om det blir på en annen måte æn man ønsker i utgangspunkt.

Krysser fingra for att den sitter hart fast denne gangen:))