Gå til innhold

Folk ble direkte skuffet når jeg sa: det blir gutt!


Anbefalte innlegg

For to dager siden fikk jeg vite at jeg venter en gutt, noe som gjorde meg kjempeglad. Det var akkurat som jeg hadde på følelsen!

Legene trodde ikke jeg kunne få barn, så jeg hadde blitt likeglad uansett! Mitt lille mirakel :)

 

men jeg merket skuffelse! Det er mange guttebarn blant venninnene mine, og jeg ble møtt med ganske " Dette var jo kjedelig" type tone.

Det å komme lykkelig og annonsere at jeg har en gutt i magen, og så bli møtt med " So what?!" svir noe helt vanvittig. Som om han ikke skulle være velkommen fordi han ikke er jente ?

 

Selvfølgelig er det alltid noen som våger å si " Men,men..ultralyden kan jo ta feil, så får dere jente likevel" ... jammen, jeg vil jo ha gutten min!!

 

HVORFOR er det så velsignet å få jenter ? og ikke gutter ?

 

Det er barnet mitt det er snakk om! Jeg blir virkelig virkelig lei meg! Mitt første barn, og folk er skuffet ? jeg har ikke ord... jeg får helt vondt av det... Noen flere som merker dette ?

Fortsetter under...

Møkkafolk sier nå jeg! Latterlig å si sånt altså! Vi får forhåpentligvis vite hva vi venter om halvannen uke, og jeg kommer ikke til å se pent på det om det kommer noen kommentarer som de du har fått. Her er det også mange babyer og småbarn på en gang, så jeg ser fort for meg at det blir kommentarer som "åååh, så koselig med to jenter som kan vokse opp sammen" eller omvendt om det blir gutt. Eller "åh, det hadde jo vært koselig om det hadde vært ei jente, så det kommer flere av det samme".

 

Jeg driter langveis i om det er gutt eller jente, så lenge han eller hun er frisk! :)

 

Jeg forstår godt at sånne ord sårer og det virkelig helt utrolig at folk kan få seg til å si sånt. Drit i dem og kos deg med gutten din!

"Folk blir direkte skuffet..." Vet du, har blitt tydeligere og tydeligere for meg gjennom svangerskapet at mange folk er direkte dumme! Av en eller annen grunn er det helt lov til å si akkurat hva man tenker, syns og mener med en gang man har kul på magen. Da er man fritt vilt. Har blitt så umåtelig provosert opptil flere ganger.

 

Verst var det da en bekjent spurte meg om vi ønsket oss gutt eller jente, da dette er vår første. Jeg sa at det ikke spiller noen rolle, jeg ønsker meg bare at han eller hun er frisk. Da fikk jeg grei beskjed på hvor egoistisk jeg var, fordi jeg ikke ville bli glad i barnet mitt hvis det var syk/handikappet på en eller annen måte. UNNSKYLD - MEN VAR DET DET JEG SA??

Da klikket det fullstendig for meg. Jeg ønsker meg at barnet mitt skal være frisk, det var ikke greit. Men å ønske seg gutt eller jente, dét er ikke egoistisk? Helt alvorlig. Kjenner jeg koker bare jeg skriver om det;)

 

I tillegg er det forbløffende mange som spør om det var planlagt. Hvorfor lurer de på det og hva skal de med den informasjonen? Jeg har vært sammen med mannen min i tre år, vi skal gifte oss i september og ja det var planlagt - men hvorfor i alle dager føler folk at det er deres sak? Syns utrolig synd på dem som er alene, kanskje blitt uventet gravid og har måttet ta tunge valg om de skal beholde eller ikke. Må være et helt forferdelig spørsmål å få, og til hvilken nytte for andre?

Andre her inne har skrevet at de til og med har blitt spurt av folk om det vet hvem som er faren. Hallo, normal høflighet lenge leve...

 

Det er stadig innlegg her inne om folk som blir lei seg av kommentarer ang magene. Enten at de er små eller store. Folk som til stadighet får høre at de skal vel føde snart, sikker på at det ikke er to osv. Hvorfor kan ikke folk klappe igjen og godta svaret de får? Og hvorfor må de kommentere størrelsen på magen?

Forrige helg var vi på tur en hel jentegjeng, to av oss gravide. Jeg har termin om tre uker, hun andre har i september, men vi har nesten like store mager. Jeg er 171cm - hun andre er under 160cm. Ikke akkurat merkelig at magen hennes må vokse litt mer utover hvor min har bedre plass oppover. Likevel måtte samtlige kommentere at vi så ut som vi var like langt på vei, at hun også så høygravid ut osv. Var ikke noe problem å se at hun ble lei seg, uten at det stoppet noen. Drittkjerringer...

 

Fjuh, dette ble veldig langt og helt på siden av det du skrev. Var ganske sinna i utgangspunktet i dag så da tar det lett av her ;)

 

Gratulerer så kjempemasse med mirakelgutten! Kos deg masse med graviditeten og bare lukk ørene. Folk er ikke riktig kloke når det gjelder hva de kan tillate seg å si....

Herregud, det må da være lov å ønske at barnet er friskt! Man vil da vel ikke at ens barn skal ha plager, vondter eller problemer. Det er det jeg er bekymra for ihvertfall. Om det er jente eller gutt er for meg likegyldig, så lenge barnet slipper å bli født med noe som hemmer han eller henne på noe særdeles merkbart vis.

 

Jeg blir så utroooolig provosert av hva folk kan tillate seg å si jeg også. Man skal plutselig finne seg i å bli målt opp og ned og bli kalt feit bare graviditeten er offentlig. Og hva er greia med å spørre spørsmål som "sikker på at det ikke er tvillinger" og lignende? Fytti rakkern. For en stund siden var vi i familieselskap hvor flere er gravide, men med litt tid imellom. Men der ble det hyla ut at vi måtte sammenligne hvem som har størst mage av en dumskalle som var der. Ikke er det sammenlignbart og ikke minst hater jeg snakk om vekt. Jeg har alltid hatt masse komplekser for utseende og vekt, og syns det er direkte utrivelig at min vekt og magestørrelse plutselig er noe enhver kan kommentere. Kjøtthodet fra familieselskapet har jeg ikke lyst å treffe på noe vis før etter graviditeten. Orker ikke å bli redusert til ei verpehøne som man kan si hva man vil til.

Gjest Antarctica

Jeg har tre gutter jeg, og syns det er bare fint. Kjenner en annen en med tre gutter også, dvs de er store nå - og hun fikk til kommentar at "jaja, dere lykkes vel neste gang" da den yngste var født.

 

Det var bare vondt sa hun, fordi det hadde vært et risikosvangerskap, og hun og mannen var sjeleglade for at barnet i det hele tatt overlevde...

Tusen takk for svar, alle sammen! Er fint å vite at man har støtte her inne :) Jeg er som sagt førstegangsfødende, jeg har blitt helt overrasket over hvor mye rart folk får seg til å si. Det var ikke helt det jeg forventet av de rundt meg! Men det er tydelig at mange synes det er mer stas med jenter.. Forstår ikke helt hvorfor, men..

 

Jeg får gjøre som dere sier, og bare lukke ørene. Eventuelt gi de beskjed om at det er helt uakseptabelt å si slikt.. Lurer på hvordan de selv hadde reagert, om noen sa slikt til dem...

Annonse

I vår familie er det veldig mange jenter, så her var det stor stas da det kom en gutt inn i gjengen for en tid tilbake. Men det ble ikke sagt noe om at det var "ekstra" stas på noe vis. Min egen familie er heldigvis ganske oppegående sånn.

 

Det er vår første også, så jeg håper jeg slipper å få kommentarer som du har fått, Saelle. Vi syns jo det er kjempestas uansett hva det er! Det er akkurat like stas med en gutt som ei jente. Selv om jeg må innrømme at jeg har et guttenavn jeg har veeeeldig lyst til å bruke ;) Men jeg har forsåvidt et jentenavn jeg elsker også, så det er jo akkurat det samme hva det er.

 

Jeg håper og tror at det ikke kommer noen sårende kommentarer fra min familie. Det ville overraske meg. Men det er et par kandidater som kan snakke uten å tenke i familien til samboeren min. Men det er heldigvis ikke hans nærmeste familie :)

Svigermor greide å si "jaja så ble det ikke ei jente på meg denne gangen heller da... "

Flere ganger gjennom svangerskapet følte jeg at jeg måtte forsvare at jeg faktisk synes det var bra at det ble en gutt. -Og ikke bare en frisk unge...

 

Jeg var glad for at det ble en gutt, og har følelsen av at det er en gutt denne gangen og. Men helt ærlig, det spiller ingen rolle! Elsker barnet mitt over alt på jord, og kjønnet spiller garantert INGEN ROLLE!

Folk er dumme ja!!!! Jeg var 10 uker på vei, og svigerfamilien min NEKTET å tro at jeg ikke var lenger på vei. Jamen du ser jo ut som er MINST 15 uker på vei. Sikker på at det ikke er to inni der? Nei, sa jeg gang på gang, jeg er bare syykt oppblåst. De godtok det ikke i det hele tatt!!

skjønner AKKURAT hva du mener! jeg har skevet en lignenede tråd på 2 trim og gravide slitere...hva feiler det enkelte folk egentlig?....kan jo faen begynne lure på enkelte ja....takt og tone har jeg hørt er en fin ting..

 

drit i dem og nyyyyt lille gutt i magen din:)))

Ja, hva folk får seg til og si! Og du: gratulerer så mye med en lite gutt!!!

 

Jeg har også blitt mektig lei av folk som spør om hvilket kjønn vi ønsker oss (vi har også lagt oss på "så lenge det er et friskt barn"-linjen), men det som irriterer meg mest er at alle - og da mener jeg absolutt ALLE (bortsett fra mormor, pappaen min og lillebror av alle vi kjenner) spør om det er en planlagt graviditet! Det synes jeg er så personlig at jeg ikke skjønner at folk får seg til å spørre om det og forvente et ordentlig svar.

 

Men den aller beste fikk jeg for en liten stund siden da jeg var på fest for en stund siden og en kar fikk seg til å spørre om barnefaren vet at jeg er gravid! "Ja, vi er gift", sa jeg. "Å", svarte han, medfølende "er han gift?".

 

 

Forstår deg/dere VELDIG godt!

For meg er det jo (egentlig) det samme om det blir jente eller gutt. Men min svigerfamilie har bare gutter og det irriterer meg at de hele tiden skal si at det er enklest og veldig kjekt med gutter. Jenter krever mer og griner mer osv.... Hvordan kan de si at gutter er enklest, når de ikke har jenter! Min familie er en jentefamilie, med noen gutter, vil absolutt ikke si at guttene er enklest. Men det betyr uansett ingenting, tenker ikke på hva som er enkelt og ikke, vi vil bare ha et barn og blir glad for det vi får! Det er jo oppdragelsen som er mest med på å forme barnet! Også sier svigerfamilien at viss det blir jente så vet de ikke hva de skal kjøpe, for de er ikke vant til det! Jeg syns det er utrolig irriterende og teit å høre på, og føler virkelig de ønsker seg en gutt til, og jeg syns det er trist at de skal si slikt. Det er 50 prosent sjanse for jente, og er ikke hun like velkommen der da. Arg!!!

 

Dette høres kanskje ikke så ille ut, men jeg blir virkelig trist av at andre som jeg bryr meg om, og har god kontakt med, skal fremheve hva de ønsker seg. Navn er også et problem. Når vi sier at vi har bestemt oss for navn, så er ikke det for at andre skal diskutere det med oss. F.eks sa svigermor: nei nå må dere tenke dere godt om, navnet skal være lett å uttale for barnet, navnet er gammelt, og joda, det er bare guttenavn de selv foreslår.

Etter alt dette så er det slik at jeg nå helst vil ha jente, selv om jeg ikke vil bli påvirket så blir jeg så sur(hormoner!), og tenker at de har godt av litt jenter i familien. Egentlig veldig flaut å innrømme, for det hadde ikke noe å si før de begynte å mase! Så ja! barnslig av meg å bli påvirket... men det kunne vert fint å få en jente. Vise de at det ikke har noe å si. For når barnet først er kommet så blir de sikkert stolte selv om det skulle være en jente, og det er liksom det jeg vil at de skal oppleve. Når det er sagt så har jeg hode med meg og blir selvsagt glad uansett hva jeg får. Men herlighet så ødleggende det er når andre skal blande seg i ALT!

 

Jeg er en person som gir folk beskjed, heldigvis! Og jeg er ikke redd for å si ifra flere ganger, men herlighet så deilig det hadde vert om det hjalp =/ Nei, noen blander seg dessverre uansett. Vi må prøve å ikke ta oss ned av det, men det er jo nesten umulig!

Godt sagt! Jeg er litt mer forsiktig med å si ifra.. men det er jo utrolig slitsomt! Til og med hun som er kommende oldemor ( for første gang), sa så fint " jaja.. plutselig går man på en smell" Det er for det meste svigerfamilien som har en snodig holdning. Men som du sa, Babylykke<3 , så er det mye ang navn også. Der er det min familie som er ekstreme. Forstår ikke hvorfor de blander seg sånn. Kan de ikke forstå at det er vondt å høre slikt ? Jeg strøk over magen og måtte gråte litt ( hormoner kanskje), når jeg tenkte på det at lille vennen min ikke var like velkommen overalt.. men jeg vil nå tro at når de møter barnet, så vil de være like glad uansett :) det håper jeg virkelig!

men hvis det blir for intenst, så må jeg jo si noe..

Annonse

Gratulerer med kommende sønn :)

 

Jeg har to gutter og håper, håper, håper at nummer tre er av samme slaget! Jeg har alltid drømt om tre gutter, og ut fra de to jeg har vil jeg påstå at gutter er best (heeeeeeeeelt objektivt selvsagt :))

 

Når jeg ble gravid med nummer to var min mor helt overbevist om at jeg skulle ha en jente. Vi visste at det var en gutt, og alt det jentemaset hennes gjorde meg sprø! To uker før fødselen måtte jeg bare fortelle henne at det kom "enda en" gutt, rett og slett for å slippe å se skuffelsen hennes etter fødselen... Jeg følte jeg måtte la henne venne seg til tanken...

Nå er hun i gang igjen med jentemaset sitt, og det plager meg veldig.

Jeg har sagt det til henne flere ganger, at hun må holde opp med dette jentemaset, men hun bare ler det vekk.

 

Jeg skjønner godt at du blir skuffet over mangelen på glede over den kommende sønnen din!

 

 

Hehe, tusent takk! Godt at du gir beskjed ;) Jeg må bli litt flinkere der!

Snodig at de alle skal mase så mye, ikke sant ? De er flinke å blande seg, mange...

 

Jeg gleder meg jo veldig, men er jo trist å vite at enkelte ville vært mer glad hvis det var jente. Men når han kommer så blir de jo like glad i ham alle sammen vil jeg tro :)

 

Har alltid tenkt at jeg ville bli en knasende god fotballmamma, så gutter er bare tøft!

I en sånn situasjon er fordelen å være gravid at vi kan få en heftig utblåsning og skylde på hormoner og svangersakpet. Her ville jeg faktisk blitt provosert såpass at jeg hadde sagt noe sånt som "takk for at du er glad på mine vegne, det setter jeg stor pris på" med en meget ironisk tone!

Vi dro på 3d-ul med vår første for å finn eut kjønn. Vi fikk vite gutt og mannen min ringer stolt hjem for å fortelle det. Svigermor ble litt skuffet og sa- klarer du ikke å lage unger du da?

 

Hun har selv 2 gutter og ønsket veldig at hun skulle få kjøpe klær til ei jente. Men uansett.. hjertet mitt sank da jeg hørte det.

 

Nå venter vi vårt 2. felles barn. Og med en gang svigermor fikk vite det sa hun, NÅ må jenta bare klore seg fast.. Jeg er i 12. uke, så det er lenge til vi finner ut kjønn enda.. Kanskje best å holde det hemmelig til barnet blir født..

Gratulerer med spire nr 2 :)

 

Ja, hjertet synker virkelig når man blir møtt med sånne kommentarer. Det er rett og slett utrolig trist.. Tanken slår meg jo , om kanskje de ville vært mer glad i ei jente enn den gutten jeg bærer frem. Den tanken er stygg! Så jeg prøver å holde den på avstand :P Og tenke at de kommer til å bli kjempeglad i gutten uansett! :)

 

Ønsker deg masse lykke til på UL og i svangerskapet ;)

Hallo, går det an? Hadde kanskje forstått reaksjonen bedre dersom du hadde fem gutter fra før, men er ikke dette din første da?

 

Jeg har fem uker igjen til termin og aner ikke om lille i magen er herre eller frøken, og det spiller heller ingen rolle. Jeg tenker som de fleste oppegående folk - det som teller er at ungen er frisk.

 

Trodde forresten mange fortsatt foretrakk gutter (av en eller annen grunn), men det kan være jeg innbiller meg det fordi de fleste utlendinger som spør om graviditeten min sier: "Jeg håper du får gutt". Det er menn som sier det, og de er attpåtil smilende og hyggelige, så jeg blir ikke fornærmet over det jeg skjønner er en kulturkræsj. Ifølge dem selv har de jo nettopp ønsket meg det beste på jord, så jeg bare smiler og trekker på skuldrene.

Gjest Antarctica

En indisk velsignelse er "may you be the mother of a hundred sons", fordi man i tradisjonen lar døtre flytte til svigerfamilien, mens sønner blir i hjemmet og tar seg av foreldrene ved hjelp av sin kone, når foreldrene blir gamle.

Så de ønsker deg det beste i verden, ja, ingen utgifter til "dowry"; samt en trygg alderdom med en stødig sønn ved de gamles side...

  • 3 uker senere...

Huff, jeg er nok litt som dine veninner selv jeg da. Jeg synes det er mer stas med jente og vil helst ha det.

Men så vet jeg at det er feil å tenke sånn, for man bør være mer enn fornøyd om barnet er friskt. Men uansett så klarer jeg ikke å legge bort drømmen om å få en jente...

Vi venter jente, og vi har fått x-antall kommentarer både fra venner, familie og kollegaer om at "jaja, man kan ikke få førstevalget bestandig". Hva er det for noe å si da? Det ser ut som om det blir ei frisk og velskapt jente, og hva er vel viktigere enn det? Det er forøvrig flest fra mannen min sin side som har kommet med slike kommentarer. I tillegg hadde vi et lite håp om en gutt, rett og slett fordi jeg alltid ønsket meg en storebror da jeg var liten, men det er ikke noe vi har fortalt "hele verden". Men ei lita jente blir utrolig stas, vi gleder oss noe enormt og det føles slett ikke ut som om vi får det "nest beste". Nei, vi får kose oss meg gullet i magen, og synes synd på disse stakkars menneskene som ikke har noe bedre å bruke tiden sin på.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...