Ammehjelpen (litt lang)

[husmus &2]

Det meste har vel blitt sagt her, som du sikkert vet så er det bare du som kan avgjøre det, men den svarte samvitigheten en får ved tanken på å gi opp ammingen er grådig svart. Men slapp av, det går over det og Angående ammehjelpen så tar jeg ikke lenger kontakt med de. Med førstemann slet vi også, da i mye større grad og ammehjelperen jeg hadde kontakt med kunne ikke skjønne annet enn at det måtte være noe fysisk galt med meg for det var da fullt mulig for alle å få opp produksjonen. Det er kanskje unødvendig å si at jeg kuttet kontakten med de da.

 

Et tips er Afipran. Det er et middel mot kvalme som har den heldige bivirkningen at den øker melkeproduksjonen.

For min del mistet jeg melken denne gangen pga feil sugetak og med en ettåring i huset er det utelukket for meg og sitte hektet til pumpen hver annen time i flere dager så jeg la ammingen på hylla. Igjen. Like kjipt denne gangen. Jeg trøster meg med at om noen uker har jeg kommet over "nederlaget".

Lykke til

 

 

[mammas skatter <3]

hei.

ville bare si at her va ikke melkeproduksjonen noe problem men amminga gikk ikke pga barnet. men d va et helvet av press fra ammehjelp og barsel for å prøve og at barnet måtte gå opp i vekt. hadde også lyst at barnet skulle få mm. levde i rene helvete ei god stund. til slutt ga e opp ammehjelp og styr me å måtte prøve bryste før barnet skulle ha mat og heller bare pumpe melk. så no har e sitte her i 7 mnd å pumpa mm til lille gulle mittt.

gjør d som føler best for deg slik at du skal få en god opplevelse av å bli mamma:)

[MathildeC]

Har ikke lest alle innleggene her men har fått med meg at noen har gitt deg en del råd som kan virke for mange (bare amme, amme masse, amm om natta etc) men må si at jeg egentlig er uenig i at du skal stresse så voldsomt for å kunne amme.

 

For veldig mange kommer amming lett i det at de har masse melk etc. For andre, som meg, har man "nok" melk, men barnet virker sultent. I mitt tilfelle kunne jeg midlertid se at til tross for at barnet virket sultent, så la det godt på seg. Dette var første barn, som jeg fullammet. Jeg hadde også fødselsdepresjon. Andre barnet fikk både mm og mme, nå snart 9 mnd er det kun mme.

 

Jeg synes det er viktigst at barnet og moren har det bra, og at barnet får mat. Om det er mm eller mme er i mitt syn helt uvesentlig. Fysisk og psykisk helse er bedre enn troen på at noen ekstra antistoffer er alfa og omega for en baby.