I går kom glad nyheten i mørket vårt.

[Gjest LilleDina + 2englebarn]

Kan starte med det tyngste, ble gravid juli i fjord, det var veldig uventet, da jeg for 3 år siden fikk vite at jeg aldri kom til å bli gravid. Det tok ikke lange tiden før jeg og samboerne gledet oss, men i uke 8 så det ut til å gå galt, jeg blødde noe veldig, og hadde smerter i ryggen. Vi fikk UL dagen etter, og der kunne de ikke bare fortelle oss at alt sto bra til, men at vi i tillegg ventet to-egget tvillinger! For et sjokk det ble, men gleden ble ubeskrivelig. Men i desember (var da 20 uker på vei) gikk det galt for oss og de to små, en fortidelig fødsel for jenta vår (Amalie) pga. infeksjon i morkaka, og 3 dager etter fulgte lille Peder med, da var vi startet på uke 21. Sorgen var vanskerlig å komme gjennom, men med noen månder med ro, så følte vi oss bedre. Tapet vil altid være der, men det går ann å leve videre. Så i mars slo vi for fullt på "stor tromma", nå følte vi oss klare for å prøve på nytt.

Og her sitter jeg, etter 4 pp, så er jeg ca 5 uker på vei etter første dag i siste mens. Nervene står i spenn, men vi er enige om å leve livet normalt, bare for meg å unngå for tunge løft, men ellers går det nok bra. På fredag får vi vite når vi får vår første oppfølgings time Vi er enige om å inkludere spira i livet, enda det er usikkert om den blir hos oss alle ukene.

[Kristin-87]

Ser det er lenge siden du skrev dette innlegget, men vil alikevel høre kordan det står til med deg! Utroligt trist å høre at du mistet dine to søte tvillinger!!! Krysser fingrene for deg og har virkelig tro på at det går bra for dere denne gangen!

[Cmoi]

Hei...

Føler med deg, for jeg vet hvordan du har det.

Vi mistet vår lille prins i april 2009, født i uke 29+5 og døde etter 4 timer pga av infeksjon.

Sorgen er der med oss for alltid, men den blir lettere å bære.

Ble gravid igjen etter 8 mnd og er i dag i uke 32.

Det har ikke vært lett, men det ble bedre når jeg kom forbi den uka da vi mistet han.

Ønsker deg lykke til og håper du klarer å tenke positivt, det må du bare for deg og den lille i magen.

Du har erfart det værste som kan skje, og tenk at det ikke skjer deg en gang til.....vet det er vanskelig, men du bare må.

 

 

Klem