Opposisjonell Atferdsforstyrrelse - erfaringer?

[J@h@]

Er liksom ikke noe sted for oss some ikke har en ren ADHD diagnose å henvende oss så jeg prøver skravelsiden jeg!

 

Har akkurat fått diagnose etter å ha kjempet i systemet i et år nå. Det er noen markører som tilsier ADHD men ikke nok av dem til å gi en ren diagnose på det. Men det var derimot overvekt av de som ble lagt til vekt for en Opposisjonell Atferdsforstyrrelse diagnose.

 

Så nå står vi her da. Med en diagnose men ikke særlig mye mer. Og jeg lurer jo på om vi er flere som har barn med denne diagnosen. Hvilken hjelp andre får og hva jeg kan gjøre selv.

 

Hadde vært interessant å få høre om andre erfaringer, både på godt og vondt.

 

[Ugl@]

Jeg er bekymret for at det skal settes diagnoser på alt mulig som KAN ligge innenfor normale variabler hos barn hvis jeg skal være helt ærlig. Dette lukter av "vi lager en sekk/ dignose" som vi kan stappe de som ikke har en klar AD/HD i".

 

Har selv en sønn som ikke har fått noen diagnose siden de ikke kunne finne noe som passet med AD/HD på ham, men er redd den "rette" psykologen kunne funnet på å stappa ham i den sekker er jeg redd.

 

Men nå aner ikke jeg hva dere har slitt med, alder på barnet eller forholda rundt barnet.

 

Det jeg vil si til deg, vær skeptisk til psykologene, særlig i slike tilfeller der de stiller en diagnose, men ikke har noe fornuftig behandlings tilbud eller hjelp å komme med, da er det noe som skurrer i mine øyne.

Få vurdert barnet hos en annen som sikkerhet i aller tilfelle, det er ikke noe greit å ha en diagnose som ikke er noen reel diagnose synes jeg....og denne "opposisjonell adferdsforstyrrelse" synes jeg minner om ren hum-bugg diagnose som beskriver et barn som er litt vanskelig, men trolig noe barnet vil vokse av seg med tiden tross alt som de aller fleste urolige barn...har selv en sønn som har utviklet og modnet noe enormt på et år nå ( 12år nå). Fra å feks hyle og løpe fra leksene til å sitte å jobbe godt, ta oss voksne på alvor ( vi har måttet ta oss sammen og jobbe med kommunikasjonen vi også), tåle konstruktiv kritikk og akseptere at han er et barn og at vi voksne bestemmer.

 

[herka]

hei , har en sønn selv der enne diagnosen ha blitt luftet. Har ikke vært til utredning. Kan du fortelle litt hvordan ditt barn har vært/ oppført seg og hvordan dere har taklet det?:

Kjempe takknemelig om jeg får svar;)

[Iiiiik]

Oposisjonell atferdsforstyrrelse er jo en alvorlig diagnose, ikke humbug slik jeg tenker på det. Det er imidlertid en diagnose basert på symptomatikk og ingen klare "tester" som blodprøve eller tilsvarende. Sannsynligheten for at man vokser av seg en slik lidelse er ikke stor... For min del er ADHD ofte mer humbug enn oposisjonell atferdsforstyrrelse og min erfaring er at foreldrene ofte hungrer langt mer etter diagnosene enn psykologene...

[J@h@]

Vi skal få hjelp, gjennom veiledning. Det er tett samarbeid med skole, BUP, PPT osv. Han får meget tett oppfølging.

 

Poenget her er vel at han IKKE ligger innenfor normal variablen.

 

Det at han ikke har en klar ADHD diagnose betyr ikke at han må få en annen 'sekk'. Ikke at jeg skal gå inn på det som kalles 'comorbidity' for det kan jeg for lite om, men jeg kan si at ofte hører flere diagnoser sammen, men det vanlige er nok at det er ADHD som har en 'følgesdiagnose'. I vårt tilfelle er det heldigvis ikke det.

 

Vi er veldig fornøyd med psykologen som har stilt diagnosen og synes han har jobbet meget effektivt ved å hente inn informasjon fra barnehage, skole og oss foreldre, samt hatt opptil flere observasjoner på skolen, hos BUP og hjemme.

En kompis som bor i utlandet og som også er psykolog 'stilte' den samme diagnosen men sa at i og med at han aldri har snakket med gutten og observert ham kan han ikke 'stille' en faktisk diagnose, men påpekte at symptomene som ble vist falt under den kategorien. Han anbefalte oss å ta kontakt lokalt med de rette instansene, noe vi gjorde og som igjen har ført til der vi er i dag. Disse psykologene har ikke snakket sammen heller, så det er ikke slik at den ene har ledet den andre.

 

Om du er uenig i diagnosen som er stilt er opp til deg. Jeg stoler da heller på den som har drevet utredningen enn en fremmed som ikke aner hva det faktisk går i. Jeg er i alle fall utrolig lettet over å kunne sette ord på det.

 

Det jeg ønsker med innlegget er å få kontakt med andre som har barn med samme diagnose og lære av dem, evt få råd fra noen som vet hva det vil si å ha et barn med denne diagnosen. Ikke å bli møtt med noen som mener det er 'svada'. Det kan du godt få synes, men det er ikke akkurat så konstruktivt for min del.

 

Det at du som ikke kjenner mitt barn påstår at diagnosen er tull og at det er satt på et barn som bare er litt vanskelig, viser at du ikke har det minste innsikt i hvordan det er å leve med et barn som mitt.

 

Det at du er skeptisk til psykologer ser jeg i forhold til at de ikke klarte å stille en diagnose i ditt tilfelle. Noen ganger er det enklere når man har en diagnose å forholde seg til. Behandlingen til min sønn blir mest gjennom hjem/skole i samarbeid med veiledning fra andre instanser.

 

Og dersom du visste noe om prognosene for et barn med denne lidelsen tviler jeg på at du hadde skrevet det du har gjort.

 

Så, for å klargjøre dette. Hvis noen som kjenner til denne diagnosen ønsker å komme med råd og erfaringer, blir jeg veldig takknemlig!!

[J@h@]

iiik - jeg er veldig enig i det du skriver!

 

herka - jeg har prøvd å sende deg en privat melding

[Tusse]

Har selv en sønn med en adhd-diagnose og har blitt møtt med til dels lite forståelse så jeg forstår godt ditt behov for å diskutere diagnosen med andre. Er det det som kalles ODD barnet ditt har? Vil bare tipse deg om et nettsted med diskusjonsforum der du kan treffe andre med ulike bokstavdiagnoser som adhd, aspergers, tourettes o.l. www.bokstavbarna.com.

[J@h@]

Takk Tusse!

 

Og ja. ODD eller Oppositional Defiant Disorder som det heter på engelsk er denne diagnosen.

 

Skal sjekke linken nå!