Begynt å bli utålmodig nå,:) venter på brev fra Haukeland...

[håper78]

Huff, denne ventetiden er nesten det verste, iallefall hittil, synes jeg. Søknad ble sendt for snart tre mnd siden, og ikke hørt noe enda. Eneste jeg vet, fordi jeg ringte for en stund tilbake, er at den var mottatt og lå til vurdering hos legen. Hvordan er det, jeg vet jo at vi ikke kommer til før høsten, men får jeg brev tror dere før ferien om evt tid for forsamtale? Jeg/vi er helt ferdig utredet,alt normalt, uforklarlig barnløse, aldri oppnådd graviditet sammen, vært prøvere i 4 år, jeg har en sønn fra før.Frustrerende altså. Jeg er 32 snart, og han 37. Noen tips for å klare å koble ut alt dette i ventetiden? Kanskje ikke være her inne å tiite og følge med.. men det er jo så mye hjelp i det og på en måte, lufte vettet litt:) Erfaringer med om Haukeland krever at man skal ha tatt lap før behandling? Det har jeg ikke tatt, men har jo tatt kontrast ultralyd av eggledere og hele sulamitten,som påviser mye det samme av det de leter etter evt på en lap, eller får en pekepinn, og når alt der var ok, så det ingen holdepunkt for å da gjøre lap? Gynekologen på sykehuset mente iallefall det er helt unødvendig. Blir så glad for alle som vil dele sine historier her inne, takker for mye god info:)

Ha en fin kveld..

[Stjernoye,mini, engel & micro]

hei hei=)

 

jeg hadde mitt første ivf i mai/juni i fjor og det gikk veldig bra, jeg kan ikke utsette noe på dem som jobber der egentlig, dem var hyggelige og jeg følte meg godt ivaretatt. jeg fikk svar etter ca 3 mnd og kunne begynne påfølgende mnd.men jeg holdt tilbake da jeg hadde akkurat hatt et jobbskifte...dette forsøket endte i en sa desverre men jeg var heldig og fikk noen isroser på frys=)

 

jeg har ikke hatt lap og dem krevde det heller ikke av meg før vi satte i gang. vi var uforklarlige barnløse på sekundær omgang, eller hav jeg skal kalle det, vi slet altså med nr 2.

 

sitter nå 33+0 med 1. frys forsøk fra haukeland og har hatt god oppfølging fra dem, den første tiden og legen min deretter..

 

som sagt ingenting negativt å utsette på de som jobber der=) masse lykke til med ivf, er en karusell uten like, tøff både fysisk og psykisk men det er verdt det til slutt=)

 

 

[håper78]

Hei Stjernoye!

Takk for kjempeoppmuntrende svar! Så utrolig kjekt at det gikk bra på 2. forsøket da! Herlighet, den følelsen av å sitte med en positiv test, etter så mye en går gjennom for å få dette etterlengtede lille nurket, må være helt enorm! Godt å høre at det er kjekke og flinke mennesker der, det har jeg egentlig ikke tvilt på i det hele tatt. Så kanskje om vi er veldig heldig, hører jeg fra dem rett før de går ut i ferie(håpe håpe), så kan vi være igang snarlig etter ferien. Det hadde jammen vært deilig, bare det å få et tidspunkt å forholde seg til på en måte, det er det å ikke vite, verken når eller hva, som gjør at en stadig har alt dette i bakhodet. Eller det er vel i bakhodet uansett hvor man er hen i behandlingen og resten av karusellen:) Hvordan var dine runder da, men hormoner og alt? langt eller kort regime? Er egguttak og innsett veldig vondt?Vil jo tro det er ubehagelig så klart, men? Svangerskapet gått fint så langt da? Ikke lenge igjen nå

Takk igjen for svar:)

[Stjernoye,mini, engel & micro]

ja er helt enig med det med å ha en dato å forholde seg til, sjøl om alt egentlig dreier seg mye om datoer fremover når du først begynner.

 

jeg hadde langt regime på det ordinære forsøket, hormoner, tja hva skal man si*ler litt* jeg hadde litt hetetokter, sov urolig, hodepine....men sånn ellers gikk det greit, er mange som har reagert verre enn meg, aner ikke om du har hatt pergokur? jeg reagerte ikke noe spes på den heller.

 

egguttak er ubehagelig, jeg fikk en god dose med dop på haukeland og hadde lite smerter, merket presset når dem jobba på å få ut eggene, og ubehaget etter var litt smerter kan man si, rimelig støl og oppblåst i magen..nå var jeg litt overstimulert også så hadde en del smerter før jeg fikk høsta mine gullkorn;o)

 

innsett merket jeg ikke=)

 

dette svangerskapet har vært fælt, desverre, gikk fra å være super sliten, til kvalme med oppkast i 8 uker for så å få bekkenløsning som bare blir verre og verre, og ja ikke glemme at kvalme og oppkast kom tilbake*mumle*

 

men nå nærmer det seg veldig så=)(ks 15.juli mot min vilje) overlevd hitil;o) har en jente i magen og dem sier at det er verre enn med gutter, min første er gutt og det var et drømmesvangerskap i forhold, sjøl om jeg var dårlig da og..

 

men ja er helt utrolig å få den positive testen, sjøl om dette svangerskapet i begynnelsen var preget av en del angst, etter en sa i aug i fjor så turde jeg ikke tro på testen denne gangen og dte ble mye løping til lege, tolking av symptomer osv, unødig stress, men veldig reelt uansett...

[håper78]

Nei, har aldri hatt pergo, men har skjønt at noen har det ille ja:) innbiller meg selv at jeg er en person som er veldig hormonell og lett mottagelig for det, men det er gjerne bare innbilning, uansett er de jo vel flinke til å tilpasse hver enkelt ut fra hormonprøver og div. Huff, ikke akkurat et solskinnssvangerskap du har nå nei...godt det ikke er så veldig lenge igjen da. Hvorfor keisersnitt? da jeg gikk med min sønn, han er nå 13 år, var jeg konstant kvalm og kastet opp til den dagen jeg fikk han, en mnd for tidlig. Kastet opp i snitt 10-12 ganger i døgnet hele veien, jeg og fikk bekkenløsning, men ikke så ille, og da siste to mnd fikk jeg svangerskapsforgiftning,var litt sliten når han først kom da ja:) så jeg må innrømme at jeg tenker en del på det, at om vi er så heldige å få dette til, så håper jeg inderlig ikke det blir likt som sist, da tror jeg pusten går ut av meg:) Men hva gjør man ikke:) men en glemmer det jo fort når det er over så klart, men vanskelig å tenke det midt oppi det hele, da er dagene og timene lange. Tenker at det må være veldig nervepirrende den første tiden etter positiv test etter ivf ja, føler liksom at det er så ekstra skjørt og sårbart på en måte. Åh, en liten jente, så herlig:)

[Stjernoye,mini, engel & micro]

overlegen på kk kallte det bivirkning av et tvillingsvangerskap, jeg har en blodåre som går fra ene veggen over livmormunnen til morkaken på andre siden, så får ikke lov å føde naturlig =( er fare for mitt og barnets liv så sånnsett er valget enkelt, men æsj jeg vil ikke ha ks =(

 

håper du slipper det der denne gangen altså, du har nå hatt din del gitt og det er tøft, nå er jo din så pass stor at han klarer seg sjøl, min er bare 4, hehe er jo stort det og men ja, er ikke alt han klarer eller forstår, så har vært sårt å måtte si mye nei til ham pga formen min.

 

ja uff skjørt ja, vi har jo på en måte kludret litt med noe som ikke bør kludres med på en måte...men alt man gjør og går igjennom for disse søte små nurkene våre;o)

[håper78]

Hei igjen!

Ja, med en på 4 år så er det ikke ikke så lett å forklare hvorfor mamma ikke kan være med på alt, og ikke er i form. Men får håpe du har en snill mann som stiller opp:)

Blir nok et nervevrak den dagen jeg evt er så heldig å få satt inn egg.. og påfølgende dager og uker. Du sa du hørte fra dem etter ca tre mnd, fikk du da brev om forsamtale?Eller telefon? Eller fikk du beskjed om at du da kunne evt begynne på medisiner neste mens? Har sett så forskjellige måter ting blir gjort på, lurte på om det er forskjellige rutiner i forhold til hvilken diagnose o.l. Og bor du i Bergen, sånn at du var til ul, uttak og innsett, uten å måtte reise langt? Vi bor jo et godt stykke vekke, og lurer på om det er sånn at når vi er begynt på medisiner må jeg vel til ul et par ganger for at de skal følge eggutviklingen? Og da uttak og alt, drar vi ned og blir en uke da eller? Huff, nå spør og graver jeg fælt..

 

[Stjernoye,mini, engel & micro]

=)

 

ja har en snill mann som stiller veldig mye opp kan man si=)

 

jeg fikk et brev om innkalling til forsamtale, der forsamtalen var ca 3 mnd etter at søknaden var sendt også på forsamtalen ble vi enige om oppstart osv.

 

jeg bor i Bergen ja=)hadde ikke lange reiseveien kan man si...eller har ikke lange veien...er vel ul en gang mener jeg å huske, og om alt ser bra ut da så avtaler man egguthenting..om eggene ikke er store nok så må man gjerne til ul en gang til for så å avtale..jeg hadde innsett 2 dager etter uttaket=)

 

er bare å spørre=) skal forklare det jeg husker jeg*ler litt*er rart hvor mye en har glemt på kort tid..

[håper78]

Hva skjer på forsamtalen da? Undersøkelser og generell info om behandling o.l? Fikk dere vanlig ivf, eller icsi da 1. gangen? var det icsi nå på fryseforsøket? Herlighet.. jeg gnager sikkert hull i ørene dine,. eller øynene dine som leser alt maset mitt:) Ja vi har en 4 timers kjøretur til Haukeland, så det blir vel hotell på oss da de dagene rundt siste ul, uttak/innsett. Tror du man har rett til å leie/bo på sykehotellet i forbindelse med ivf? siden det er i det offentlige? Får man sykemelding rundt denne perioden? fikk du det? kommer vel gjerne an på legen?

Takker så masse for at du tar deg tid til alt dette:)

[Stjernoye,mini, engel & micro]

hehehehe det går bra...

 

jeg hadde ingen undersøkelse, men han hadde en sædprøve med seg, mener jeg...men ja en del info kommer den dagen=)

det var planlagt ivf, men på befruktningsdagen så ble det icsi pga situasjonen den dagen. så isrosene var icsi.

 

er en stund det ja, uff husk å bruk god tid hjem, du er nok støl etter uttaket og sitte er ikke alltid like behagelig, eller ha med mye dop;o) jeg fikk sykemelding etter uttak en 3 dagers fra haukeland og fikk lengre av legen da, men jeg ville ta det helt med ro etter innsettet samt jeg var helt knust av alle medisinene jeg hadde proppet i meg. Hadde en jobb som innebar mye løfting og trakking som jeg ikke så på som gunstig i en sånn situasjon. Kunne ikke omplasseres heller=( men ved frys så hadde jeg bytta jobb og ble omplassert når jeg følte trangen for det, uten problem.

 

fryseforsøket jobbet jeg som vanlig inntil trøttheten og kvalmen tok meg.

 

aner faktisk ikke om du kan det, men vil jo tro det skulle la seg ordne da.

[håper78]

Jeg har ikke en stillesittende jobb jeg heller, jobber i helsevesenet, hjemmesykepleie, og er i farta hele dagen, med tunge løft og stellsituasjoner m.m. Så muligheten for omplassering er heller dårlig, men jeg ser for meg at jeg ikke helt tør å røre meg første tiden, så jeg håper på og ønsker nok i så tilfelle en sykemelding når og om den tid kommer. Jeg er virkelig nå begynt nesten å vente på posten om dagen, for å se om det er kommet brev.. hehe, men bør vel tone ned litt, ikke være så øsen. En sitter liksom inne med en enorm boblende følelse pga dette, og så er det liksom ingen å prate med, da vi ikke har sagt det til noen enda, før det er litt mer reelt og konkret, unngå masse synsing og spørsmål. Godt å ha sånne som deg da, som en kan lufte tankene for, og som tar seg ork og tid:) Prater jo en del med min kjære samboer, og han synes det er like spennende, han ringte vel til Haukeland en uke etter søknad var sendt for å høre om div.... Han gleder seg veldig og er overbevist om at det kommer et lite nurk til oss til slutt. Merkelig at når alt er fint med oss begge, så har vi aldri oppnådd graviditet?Hvor på veien går det galt liksom? For 6 år siden testet han seg, og hadde ganske nedsatt kvalitet, så vi var helt sikker på at det var det som gjorde det, men vi ble overrasket når prøven nå i vinter var helt fin.Han var overbevist om at prøven var blitt forvekslet:) Vet jo at dette endrer seg stadig men. Men vi satser på at de flinke menneskene på Haukeland får dette til:)

[Stjernoye,mini, engel & micro]

du får ringe legen og forklare at du er sliten ol av medisinene så skal det gå bra egentlig, man proppes jo bokstavelig talt full i alt mulige merkelige greier for å få dette i gang så at kroppen blir sliten er ikke vanskelig å forstå.

 

du kan jo ringe opp og bare høre? om dem har fått søknaden osv og hvordan du ligger ann?;o) jeg er fan av sånne tlf, nå for tiden ringer jeg nav ned for å finne ut om hvordan det går med foreldrepengesøknaden min....

 

skjønner det, jeg hadde dette forumet og ei venninne, men hun hadde en årsak til at de ikke fikk det til så situasjonen hennes er litt annerledes sjøl om det grunner ut i det samme...ingen i familien såvidt jeg vet, vet at vi har gått via ivf for å få nr 2...har prøvd å hinte det fram men ble avvist med at det var liksom ikke noe poeng med å gjøre det osv....men venner vet det, sa det etter første forsøket og sa det igjen etter første frys, har fått mange spm i etterkant fra venninner som lurer på en del ting, da nr 2 ser ut til å vente på seg der og...

 

ja er rart det der, jeg fatter ikke hvor ting gikk gale hos oss heller, med tanke på at vi faktisk har en fra før sammen og dem finner ikke noe spes feil heller....alle prøvene hans og mine har vært bra med unntak av den prøven som ble levert til befrukting, da var dem en smule reduserte og derfor ble det icsi, men dem hadde ikke noen forklaring på det heller så...

 

er rart at noe så enkelt skal være så vanskelig for så mange egentlig, også har man dem som man bare ser på som blir gravide og egentlig ikke ønsker barn der og da...av og til virker det litt på meg som at når man virkelig ønsker og da mener jeg ønsker seg et nurk så er det ett eller anna som skjer med kroppen som om den innstiller seg på å være litt vanskelig..

 

da vi ble gravide med nr 1 så var det ikke planlagt på noen måte, han var et lite uhell rett og slett, og det skjedde 6 mnd etter pilleslutt...

 

 

 

 

[håper78]

Det var det samme her,dvs gikk faktisk på pillen,,hadde prøvd å bytte merker, for jeg ble dårlig av flere,men tålte det tydeligvis ikke, for jeg ble veldig dårlig etterhvert, kastet opp, og tenkte ikke på at pillen ikke hadde virkning, i og med at jeg kastet opp i ett. Så ble jeg gravid, og fortsatte å kaste opp i 8 mnd;) Ja, jeg sier til meg selv at jeg må prøve å ikke stresse med det og roe ned, for en leser jo at prøv å ikk e tenke på det, så plutselig, så sitter den:) Men det klarer jeg rett og slett ikke. Kobler av med å være en del ute, går mye turer i fjellet og skogen. Har to gordon settere, så enten jeg vil eller ikke, trim får jeg nok av:) Jeg ringte vel på Haukeland for vel tre uker siden tenker jeg, mulig lenger siden, og da snakket jeg med en sykepleier, jeg var ydmyk som det holdt i tlf, og ville bare forsikre meg om at søknaden var mottatt, og hun var vanligvis ikke den som tok tlf sa hun, det var sekretæren, men hun leitet opp, og snakket med en annen dame der, og søknaden var mottatt og låg til vurdering hos legen. Når det gjaldt ventetid, så kunne hun ikke si noe, det kom alt an på hva legen konkluderte med. Men da samboeren min ringte sa jo de at vi ikke kunne regne med noe før til etter ferien/høsten, for de stengte avd fra siste uken i juni og hele juli slik han hadde forstått det. Men bare håper jeg rekker å få et brev før ferien liksom. Er så redd for å mase på dem, tenker at de setter meg enda lengre bak i køen:) Hehe,neida, de har vel en ganske stor forståelse for at man ringer og spør vil jeg tro. Når det gjelder å fortelle om det til familie evt, har vi vel bestemt oss for å fortelle det til mine svigerforeldre, når vi vet når vi skal til Haukeland for å ta til med behandlingen, for vi er avhengig av at noen kan være her med sønnen min, pga skole og alt, når vi evt blir vekke over noen dager. Utover det forteller vi det vel etterhvert om vi oppnår graviditet kansje? huff, vanskelig å vite, en får ta det som det kommer.. Men jeg GLEDER MEG SÅNN,til å komme igang, kjenne den boblende spennende følelsen når vi er på vei til sykehuset første gangen. Selv om jeg er forberedt på at det kan ta tid, krefter, og generelt bli et følelsesmessig kaos, så er man igang, noe skjer. Hvor gammel er du, om jeg kan spørre?

[Stjernoye,mini, engel & micro]

slappe av ja, hva pokker der det? alle sa det rundt meg, må ikke stresse, ikke tenke på det osv, men seff ettersom tiden går så tenker man jo bare mer og mer på det, er jo ikke til å unngå det.

 

man lurer jo på hvorfor ikke ting skjer, samt når man utredes og håper på å få en forklaring også kommer uforklarlig barnløs eh? hvordan skal man tolke det da? da blir dte jo enda mer tenking og de kverner godt inni der.

 

så kommer man i gang med regimet og da er det mye kaos oppi hode gitt, man har hele tiden milepæler man må nå, og det er ikke bare bare det heller....den tiden jeg slappa mest av var når egget var satt tilbake, helt merkelig men den tiden da var jeg rolig og avballansert,da kunne jeg liksom ikke gjøre noe fra eller til, bortsett fra å kjefte på magen om at egget bare hadde til å feste seg*ler litt* høres sikkert utrolig dumt ut, men sånn var min reaksjon, testdagen var det verre med, første gangen gikk jeg noen dager over før jeg turde å teste, men alle tegna sa at noe var på gang...

andre gangen testa jeg noen dager før, bare for å få ting overstått,skulle på julebord osv, så jeg måtte liksom bare vite hvordan jeg skulle forholde meg til dette. man kan si sjokket var stort når det var pos test den gangen også, da gikk det en del tester kan man si og så kom den evinnelige angsten, turde jo ikke tro på noe før jeg hadde vært på ul, og den dagen var jeg et komplett nervevrak, knakk sammen på vei opp til haukeland og alt var bare fælt, burde jo skjønt at jeg var proppa i hormoner allerede da....

 

er en umåtelig karusell dette, men den dagen det virkelig går opp for en at det har klaffet, veier så mye mer opp for alt man har gått igjennom på veien.

 

skjønner godt at du vil ha brevet før dem stenger, da har du noe mer konkret å forholde deg til*XXX*

[Stjernoye,mini, engel & micro]

hehe glemte å skrive at jeg er 77 mod*ler* skulle sende deg en pm med mail/msn adr om du heller ville ha det, litt lettere enn å svare på bim;o) men du har ingen profil så får ikke sendt deg noe=P

[håper78]

Hei!

Du skjønner jeg er ikke den mest aktive i dataverden,msn og slikt, men har mail adr ja:) Jeg oppdaterte profilen min, slik at du får sendt pm nå, tror jeg:)

[Stjernoye,mini, engel & micro]

tihi da har du fått pm=)