Trenger litt sparringshjelp...

[Pirjo]

Jeg er 36 og min mann 38, den biologiske klokka mi tikker på og jeg føler vi snart må bestemme oss hvis vi skal ha et barn til. Har fra før to friske og flotte jenter som går i 3. og 6. klasse.

 

Hva tenker dere om slikt som aldersforskjell på 2. og 3. barn, økonomi, logistikk, etc? Kom med egne erfaringer, tanker, osv, osv...

 

Takk.

[Anonym bruker]

Har ikke barn med den aldersforskjellen selv, men jeg og min bror var 9 og 12 år da vår lillesøster ble født:) Mamma var 37 år og pappa 41 år:) Jeg og min bror syntes det var kjempe kjekt å få en lillesøster og jeg tror mine foreldre hadde stor glede av all hjelp og banepass vi kunne bidra med. Lillesøster syntes også det var kjempe kjekt å være med de store søskene sine. Da lillesøster var 6 og 9 år flyttet jeg og min bror hjemmefra. Dette skapte jo med en gang en litt større avstand mellom oss, men lillesøster syntes det var kjempe stor stas å besøke eller få besøk av oss. Nå er min lillesøster nesten voksen og har bodd alene hjemme med mamma og pappa siden hun var 9 år. Jeg tror ikke hun føler seg som enebarn siden vi har hatt ganske mye kontakt hele veien, men vi har nok ikke det samme søskenforholdet som andre mer jevn gammle søsken har. Det er ingenting i veien for å få barn med den aldersforskjellen og jeg tror nok de store jentene dine vil ha stor glede av å få en liten bror eller søster;) Og den lille vil helt sikkert dra nytte av å ha to store søstre som vil tulle og leke med h*n når mamma og pappa ikke har mulighet:)

[lille persille nr 3]

Vi er like "gamle" som dere og har barn på snart 7 og snart 11 fra før. Vi skal nå ha nr tre i September og alle gleder seg stort. Jeg ser for meg at vi får en bonus siden de andre er store nok til å klare mye selv samt hjelpe til og ikke minst- ha et mer bevisst forhold til at de er storesøsken :-) Og vi foreldre er jo ikke akkurat over haugen og har masse energi i mange, mange år til såklart ;-) For oss ville det manglet en unge på en måte dersom vi ikke hadde satt igang. Med en gang man har tenkt tanken oppstår det en ledig stol rundt bordet, liksom. Ville nok vært redd for å angre på det barnet vi ikke fikk hvis du skjønner. Lykke til uansett!

[ca lykkelig]

Hei.

 

Venter nr 3 nå om 3 uker. Har fra før to gutter på 7 og 10 år. Har hele tiden etter at jeg fikk nr 2 syns at 2 barn var for lite for barna sin del. Nå gikk årene ganske fort, og det ble ikke noe nr 3, og da guttene ble 6 og 9 år syntes jeg at alders forskjellen ble litt i største laget. Men da skjedde det som jeg hadde lagt på is - jeg ble gravid:o)))

 

Har nå underveis hadd mange tanker. Kjenner jo at det er godt at begge er blidd så pass stor og selvstendige. Særlig syns jeg det er godt med skolebarn, og slippe "barnehagelivet". I tillegg undrer jeg meg over oppfølgingen av fritidsaktiviteter på barna når aldersforskjellen blir så pass stor. Videre er det ferieturer/helgeturer - hvordan gjøre alle til lags?

 

Men oppi alt dette så gleder vi oss stort. Gøy å se på guttene, og deres interesse og spenning i forhold til magen min. De er veldig klare for å bli storebrødre!!!! Tror absolutt at noe hadde manglet hvis vi ikke hadde fått nr 3, men nå er det stopp ;o)

 

Lykke til med valget ditt!

 

 

[Pirjo]

Takk dere, vi får tenke litt mer...

 

Sånn rent egoistisk sett er det faktisk litt vanskelig å gi slipp på den friheten vi har nå, med såpass store barn. På den andre siden - å ha to store jenter og en liten baby blir jo helt annerledes enn det var den gangen våre jenter var små... Men jeg strever også med andre tanker, er vi så heldige at vi faktisk kan få enda et friskt barn..?

 

Vel: Det går jo an å gi det et år og se om det skjer noe innen den tid. Kanskje...