Gå til innhold

Vondt å ikke vite..


MaMi Angel <3

Anbefalte innlegg

Etter en del småblødninger den siste uken, valgte jeg å gå til legevakten idag. Har liksom tenkt at det har vært slike blødnigner som noen har i begynnelsen..

 

Jeg har ikke blødd mye og ikke hatt smerter. Det har kun vært friskt blod og ingen klumper. Det har kommet litt og så er det over..

 

legen idag mente dette var en SA. Men hun tok ingen prøver eller sjekket noe hos meg. jeg er ca 9+5 ifølge beregninger..

 

Har hun rett? Er det ikke vanlig å få sjekket dette litt mere? UL eller GU av noe slag? Nå sitter jeg med litt murringer nederst i magen. Ingen smerter, men nesten så det strammer litt. Fortsatt øm i brystene og ellers helt som jeg har vært frem til nå. Klarer ikke å slå meg til ro. Skal ringe legen min i morgen og høre hva han mener.. Kan han gjøre noe mere? Blør man ikke mye ved en SA?

 

Er så vanvittig vondt å ikke vite. Ble veldig paff hos legevakta og syntes det var litt rart at hun ikke gjorde noe.. Nå bare sitter jeg her og gråter og vet ikke hva jeg skal tro.

 

Fortsetter under...

Uff da!!

Dette hørtes ikke noe gøy ut....

Føler masse med deg!!!

Synes d er rart d ikke ble tatt blodprøver og/eller UL når du var der...

I midten av desember 2009 fikk eg blødninger i starten. Sånn ca rundt uke 5. Gikk da til legen, som undersøkte meg, og sendte meg videre til sykehus. Der tok de blodprøve og innvendig UL. Fikk da beskjed om at d var en SA. Kom til å blø i ca en uke, og d gjorde eg.

Var et slag i trynet, men kom over d.

Ved nyttår fikk eg kraftig smerter i magen, og klarte verken sitter eller stå eller ligge.

Ble da sendt i hui og hast til sykehuset av legen, som etter å ha undersøkt meg, sa at eg fortsatt var gravid. På sykehuset tok de ny UL, der de fant ut at eg var gravid utenfor livmor. Ble operert 4 timer etter ankomst på sykehuset.

I mars ble eg gravid på nytt, og ble oppfulgt med å ta hcg prøver en gang i uken. I uke 12 skulle eg på tidlig UL, men der fikk eg et nytt slag i trynet.... Der var ikke liv... MA...

Men nå er kommet meg over den verste kneiken og ser frem mot ferie og sommer.

D var min historie, men d eg mente med å fortelle min historie, var at eg synes d er merkelig at d ikke ble tatt mer prøver av deg.

Håper du får skikkelig oppfølging med legen din, og at han tar d skikkelgi på alvor, for d å gå rundt og ikke vite tærer på psyken, og man blir redd.

Krysser fingrene for at alt er bra!!!

Huff da.. Det var litt av en historie. Takk for at du ville dele med meg. Må ha vært veldig vondt å gå igjennom alle de opplevelsene. Håper virkelig at ting går din vei videre.. Masse lykke til!!

 

Jeg har utover dagen idag bestemt meg for å prøve å ikke ta sorgene på forskudd. Det er ikke lett for det er jeg VELDIG god til.. :o/ Men blør ikke noe særlig mere, litt murringer men det har jeg hatt stor sett hele tiden. Jeg skal i morgen stå på krava og kreve ordentlig tester..

Nå vil jeg vite..

 

 

 

Jeg begynte å blø i min 12. uke, søndag for snart 3 uker siden. Ringte med èn gang til legevakta, men de kunne ikke gjøre annet enn å be meg ta kontakt med legen min dagen etter. Som de sa er det svært lite de kan gjøre dersom utfallet blir eller er SA/MA, de ba meg ringe tilbake dersom jeg fikk smerter for de mente kanskje jeg hadde sporblødning (som er vanlig tidlig i sv.skapet) og jeg hadde overhodet ingen smerter. Nada.

 

Fikk time hos fastlegen min dagen etter og han hørte på meg og på hva legevakta hadde sagt til meg - han trodde heller ikke at dette var noe farlig ettersom jeg ikke hadde noen smerter og kun småblødninger (brunlig, ikke friskt blod), men jeg ba om henvisning til ultralyd og det fikk jeg heldigvis. Dro deretter til gyn. og fikk innvendig ultralyd på timen, dessverre hadde vår spire sluttet å vokse tidlig i sv.skapet og kroppen mi hadde ikke klart å rydde opp på egen hånd så jeg ble henvist til sykehuset dagen etter hvor jeg fikk enda flere gyn. undersøkelser med innvendig ultralyd - fikk med meg piller hjem og det var enden på visa :-(

 

Må også ta med at det har blitt tatt blodprøver av meg gjennom sv.skapet og ingen har tydet på at noe var galt.

 

Dette var mitt tredje svangerskap, har to flotte og friske barn og aldri opplevd dette før nå og for å være ærlig hadde jeg ikke trodd at jeg skulle få oppleve det heller - en ganske dum tanke når jeg tenker tilbake :-(

 

Utifra det jeg har lest har legen på legevakta gjort sitt, det er ikke noe å gjøre dersom det er SA på gang. Jeg fikk ikke engang komme ned til legevakta dersom jeg ikke hadde smerter, det eneste du kan gjøre er å be fastlegen din om henvisning til ultralyd, på den måten kan de finne ut hvordan situasjonen din er.

 

Masse lykke til!

Mange klemmer fra

 

 

Huff, triste historier over her.. føler med deg, det er forferdelig tungt å ikke vite! Selv hadde jeg en MA for få dager siden, jeg var på UL i uke 7+3 pga blodfarget utflod og da så alt fint ut og hjertet banket. Søndag begynte jeg å blø litt brunlig, da var jeg 10+1. Mandag ble det litt mer og friskere blod og også litt mens-murringer, men hverken smertene eller blodmengden var noe særlig å snakke om. Jeg ble allikevel bekymret og ringte legevakta som tok meg inn med en gang og henviste meg videre til UL neste morgen. Den viste dessverre at fosteret var dødt og sannsynligvis hadde vært det siden kort tid etter den forrige UL.. Mener ikke å skremme deg, men det er ikke alltid at kroppen ordner opp selv og da bør du jo sjekkes grundig slik at du finner det ut hvis det evt er noe sånt som har skjedd med deg.

Nå skal det sies at alle mine symptomer i grunnen har avtatt de siste ukene, det har jo ikke dine, men jeg bekymret meg allikevel ikke, jeg har et problemfritt svangerskap bak meg fra før, og som dos ninos sier over her så hadde heller ikke jeg tenkt at dette kunne skje meg.. ganske naivt!

Håper det ordner seg for deg, men krev at det blir sjekket slik at du slipper disse bekymringene! Dette skal være en fin tid for deg, ikke en tung og bekymringsfull en.

Annonse

3 blødninger på halvannen uker har det vært her nå, jeg blør litt men ikke helt friskt blod. For så og gå over til brunlig utflod noen dager og så blø litt igjen. Har målt HCG hele veien, 6440 første gang, 26604 andre gang og i dag på nytt aparat og tatt som urinprøve ca 8800.

 

Fikk beskjed på legevakten og ikke bry meg om de siste prøvene og bare kontakte lege i morgen. Jeg SKAL ha GU i morgen, enten han vil eller ikke. Jeg orker ikke lure lengre.

 

Kan ikke gå slik som dette hvertfall, det er helt sikkert.

 

Det var veldig trist å høre, jeg føler virkelig med deg. Du er vel sikkert midt oppi det hele skkurat nå, men hvis det er noen trøst tok jeg også piller (Cytotec) på tirsdag og hadde ikke noe særlig med smerter, det gikk fort og greit og mitt foster var ca åtte uker når det sluttet å vokse. Men det der oppleves vel helt individuelt..

 

Tenker på deg!

takk skal du ha ♥ Notie♥.

 

Jeg fikk en del smerter igår ettermiddag. Varte vel i ca 2 timer, så kom nok det meste ut og siden det har det ikke vært noen smerter. :-) Men jeg har fortsatt ikke tatt de siste pillene med cyrtotec, fikk beskjed om å ta dem uansett. Så i morgen blir det vel litt reaksjon.. Ja ja, sånn er det. Kjenner meg litt nummen i kroppen. Er så rart, hadde jo akkurat begynt å venne meg til tanken. Får håpe det ikke går så lenge før det sitter ei spire igjen..

 

Merkelig nok er jeg ikke helt oppløst i tårer. Gråt en del før ultralyden, men etter det har jeg liksom bare godtatt det. Kanskje viste jeg det innerst inne. Jeg vet ikke. Nå skal jeg slappe av og ta litt vare på meg selv. Så er det sommerferie og jeg skal reise til familien min og treffe igjen mange jeg ikke har sett på en stund. Blir nok bra det..

 

Til alle som har sendt meg tanker, klemmer og alt. TUSEN TAKK. Så hyggelig og godt at noen bryr seg. Lykke til med eventuell prøving videre. Det går nok bra til slutt :o)

 

 

Klem :o)

  • 3 uker senere...
Gjest megogmittfrø

Alt er bare så forferdeøig dumt nå.

Søndag for litt over en uke siden fik jeg brun utflod, men siden mamma hade hatt blødninger de 4 første månedene med meg tenkte jeg det ikke var farlig når jeg ikke hadde det vondt.

I løpet av uken forsvant stadig flere symptomer og fra lørdagen begynte jeg plutselig å få gråte annfall der jeg var sikker på at den lille lå død der inne. Mandag snakket jeg med svigermor som sa jeg skulle pele meg til legen hvis jeg var redd for sånn skulle det absolutt ikke være. Tirsdag altså dagen i går gikk med på lege besøk venting på ultralyd meldingen om at hjertet ikke slo og at utviklingen hadde stoppet etter ca 9 og en halv uke altså torsdag eller fredag så jeg viste det ganske fort selv om jeg verken hadde smerter eller andre bevis for at det hadde gått galt.

Deretter bare det opp på sengposten og jeg fikk disse medisinene og måtte bare vente på at den stakkars lille skulle komme. Men det verste var helt klart de tre dagene der jeg viste uten å vite siden jeg gikk ifra å være sikker på at den var død til og håpe til atter en gang bryte i gråt etter å ha sett mer blod.

Ønsker alle sammen lykke til med nye forsøk

Så forferdelig trist å lese, megogmittfrø! :( Men vi vet alle her inne hvordan du har det nå og du får prøve å tenke at det var kroppens måte å ordne opp i noe som ikke var ment å være. Vet det er vondt, jeg sliter fremdeles etter min SA for 5 uker siden. Jeg ville så gjerne ha den lille som lå i magen! :(

 

Det er godt å ha dette forumet hvor vi kan dele opplevelser, følelser og tanker i etterkant av det som har skjedd, samt stille spørsmål når det er noe vi lurer på. Ønsker deg masse lykke til videre og så håper jeg vi alle her inne har en liten spire i magen igjen i løpet av kort, kort tid :)

 

Klem

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...