Generasjonsbolig, blir det da forskjellsbehandling?

[Anonym bruker]

Noen her med erfaring? De jeg kjenner som bor i generasjonsbolig med en eller begge foreldrene sine er enebarn så da er det jo ingen som blir skjevfordelt Men når et foreldrepar har flere barn og velger å flytte inn i generasjonsbolig med et av barna, vil de da klare å behandle barn og da spesielt barnebarn likt?

 

Ser for meg at de ser mye mer av de barnabarna som bo i samme hus og at andre barnebarn kan føle seg veldig tilsidesatt fordi husbarnebarna ofte gjør ting sammen med besteforeldre som f.eks spontant dra på utflukter eller bare hyppig samvær og mange gøye minner de senere forteller om som de andre barnebarna ikke har del i.

 

Ser også for meg at husfamilien får oftere barnevakt, annen hjelp og avlastning og at andre søsken ikke får mye besøk ettersom de eldre blir sliten av å være med husbarnebarna så mye og hjelpe til der.

 

Dessuten vil jo andre barnebarn aldri få være med besteforeldrene alene. Det er ikke plass til dem i leiligheten og dessuten så kan jo ikke besteforeldrene få besøk av noen barnebarn og ikke slippe inn andre. Besteforeldrene er ikke så glad i å reise på besøk.

 

Noen som har foreldre/svigerforeldre som har klart å ballansere dette? Hvordan bør andre søsken gjøre for å forebygge forskjellsbehandling?

[Anonym bruker]

Jeg er vokst opp i generasjonsbolig sammen med min farmor og farfar. Min far har tre søsken som alle har sine familier i samme by. Det du nevner skjedde nok delvis i vår familie, men det trenger ikke å ha sammenheng med at vi bodde i generasjonsbolig. Mine besteforeldre har alltid favorisert meg over mine søsken + et annet barnebarn over andre barnebarn som også bor i samme by. Jeg tror nok at det ikke vil være noe problem å gi barna lik behandling dersom besteforeldrene er innstilte på dette. Dersom de ikke er det, vil det nok bli forskjellsbehandling uavhengig av hvor de bor.

[Anonym bruker]

De er nok typen til å være glad i og bruke tid på alle barnabarna, men de har også en tendens til å forskjellsbehandle sine egne barn (favoriserer det barnet de skal flytte i generasjonsbolig med) selv om de benekter det selv.

[Anonym bruker]

jeg er vokst opp på gård med besteforeldre i huset tett ved og vi har jo dratt veldig nnytte av bl a barnepass akkurat når det passer og har vel blitt litt mer knyttet til mine besteforeldre enn det mine fettere og kusiner, som ikke har bodd der, har blitt. tror det bare må bli slik. litt vanskelig og unngå når en bor så nærme hverandre.

det blir jo opp til besteforeldrene og passe på at de bevisst ikke forskjellsbehandler mer enn det som er "nødvsndig". sånn i forhold til gaver ellers og slikt, så har vi bestandig fått like mye/stort til bursdager, konfermasjoner osv alle barnebarna. men det er klart vi har et helt annet forhold enn de søsknene av min mor/mine fettre og kusiner som ikke bor på gården har, både på godt og vondt.

min far og min bestemor snakker ikke sammen lengre pga av konflikter oppigjennom årene. det forholdet hadde helt sikkert vært annerledes hvis vi ikke hadde bodd der.

som sagt, forskjell blir det uansett om det skjer bevisst eller ubevisst.

[Anonym bruker]

Det tror jeg nok absolutt blir "forskjellsbehandling". Man bor jo sammen på godt og vondt, og det at besteforeldrene alltid har de yngre i huset, vil jo føre til at de hjelper de gamle også. De andre barna må jo bare etterstrebe et godt forhold til sine foreldre, slik de vil ha det, og drite i hvordan forhold søskenene har til sine foreldre.

 

Vil de andre søskenene etterstrebe at barnefamilien ikke hjelper sine foreldre mer enn de andre søskenene?

 

Problemstillingen blir for meg helt absurd. Er man misfornøyd med noe i forholdet til sine foreldre så tar man det opp eller ordner det.

 

Husk at de som bor sammen har både fordeler og ulemper med ordningen. Dere kan sikkert flytte inn i nabolaget dersom det er skrekkelig viktig at andre ikke besøker dem oftere enn dere.