Sosionomen ringte fra sykehuset og ba meg komme å ta abort!

[Anonym bruker]

Fy faen så sint jeg er!!! Min kjæreste var bak min rygg på sykehuset på samtale hos en sosionom. Han presser meg til å ta abort i uke 11.5. Helt desperat har han fortalt løgner om meg. At jeg ikke orker å ha min sønn bla på 12 år og at han er på institusjon. Han er innlagt for utredning på en psykiatrisk ungdomsklinikk for asperger. Har diagnosen men holder på med adferdstrening. Jeg føler meg dypt krenket. Har jo stått på for han i åtte år for å få han utredet i tillegg til Adhd. Hun sa rett ut at en baby ikke kunne ha det bra med en sånn bror. Hva skjer? Mener hun at barn med autisme eller er annerledes ikke fortjener et søsken?? At de er gale etc? Han er svært oppegående på mange områder. Høy intelligens men sliter sosialt til tider med å misforstå sammenhenger. Og det legitimerer for meg et mord av et søsken? Jeg klarer det ikke! Tok medisinsk abort i 2003. De sa det skulle komme ut en klump i løpet av en dag på Ullevål. Klokken 15.00 fortalte jeg det ikke hadde skjedd. I tre uker lukta det infeksjon. Jeg trodde det var sopp. Brått på jobben kjente jeg noe kom ut og løp på do. Der lå et bittelite menneske i trusa mi, i fosterstilling. Brunt og det stinket. Jeg kastet det i affekt i do, helt i sjokk. Tok en abort av fri vilje til og med. Ville det selv. Den dagen fant jeg nesten ikke veien hjem. Stod på t-banen, forvirret og redd. Skjøv det bort. I et år var jeg sykemeldt. Hadde ikke mere kjærlighet til noen. Leverte i barnehagen, gikk hjem og så rett inn i veggen. Resten Siv jeg. Helt tom for livskrefter ville jeg ikke knytte dette til hverandre. Tvangtankene rev i meg. Jeg fikk tanker om "tenk om jeg har skadet noen andre?" jeg sov på hendene mine fordi jeg var overbevist i angst om at jeg var blitt et farlig menneske. Fikk hjelp, medisiner og psykiater, men turde aldri si det var årsaken. Jeg lette bare etter andre feil i meg selv. Denne episoden kom opp nå, 7 år etter. Den lille klumpen, 9 uker gammel. Jeg klarer ikke abort men han presser med alle midler. Har full støtte fra lege, et vanvittig nettverk av venner som kjenner meg. Klarer jo dette selv om jeg blir alene. Han har vist sin rette side. Så umoden. Skylder på meg og kaller meg egoistisk. Er jeg det??? Har fast jobb, eget hus, elsker barn og gjør om på alt annet først.

[tre ønsker fler]

Ingen kan tvinge deg til abort, vi har selvbestemt abort i dette landet. Du virker som en oppgående dame som har hatt MYE å stri med, men har et realistisk syn på livsforandringen et nytt barn kommer til skape.

Jeg tror du kommer til å takle det bra og at gutten din har godt av et søsken.

 

Stå på krava, jeg håper du velger å beholde barnet i magen.

Lykke til.

[Anonym bruker]

Takk for svaret. Er helt knust jeg. Har en datter på 3 år også. Velfungerende, høyt elsket av sin bror. Har jobbet 100% med omsorg for begge to. Nå skal jeg jobbe 50% frem til min sønn er 18 for å være hjemme med han. I tillegg har jeg leid en Au paur fra Thailand som kommer i november, to mnd før termin så hun blir kjent med barna før den lille er født. Da kan hun lette noe av det praktiske, pluss ta de to små en kveld i uka så jeg får dratt ut med min sønn. Blir nok hektisk, men mitt hjerte har plass til dem alle. Er andre familier som er alene til og med uten hjelp. Klart det blir dager som er mer hektiske enn andre, sånn er livet for alle. Det er jo livet! Men er så usikker nå, føler meg dømt på forhånd

[Gjest]

Stakars deg, dette var jo helt forferdelig. Kan du være sammen med denne mannen? Du kan ikke stole på han, han gikk bak ryggen din på denne måten. Du høres ut som en god mor, som har vare på barna dine selv om det er veldig tungt. IKKE ta abort! Fjern heller mannen din fra livet ditt. Du kommer helt sikkert til å klare det alene, sikkert bedre enn sammen med denne tullingen. Send inn en klage på denne sosionomen, hvis du orker. Dette er en som skal hjelpe folk når de har det vanskelig. Jeg ønsker deg masse lykke til, dette klarer du!! Pass på å få hjelp og avlastning fra vennene dine. Klem

[Anonym bruker]

Drit faen på hele forbanna karen. Han må ho være mindre begavet i hodet sitt! Behold barnet,tror det er det beste for DEG. OG ja, er enig med hun over. Send en klage på sosionomen.. Hu burde ikke hatt den jobben der asså. SYKE SYKE folk i verden vi lever i. Blir så forbanna!!

[Anonym bruker]

HI her . Takk for fine svar. Det er trist når helsepersonell blir farget av et materialistisk menneskesyn. Når begrensningene tar overhånd i stedet for mulighetene. Har nettopp snakket med en psykolog. Ble helt utmattet av dette. Hun mener denne umodenheten kommer frem i han nå, at det ikke handler om meg. Alikevelblir jeg redd når han flyr rundt og vrir på historier for å få sympati. Mye i verden er sykt. Kjærligheten, nærheten og ansvarlige valg blir skjøvet bort og erstattet med mer tomhet, status og ting. Det menneskelige blir sykeliggjort. Å skape er å elske . Dette gir meg perspektivet på ubetinget kjærlighet, for det er den følelsen jeg har til mine barn -alle tre. Jeg kjenner ikke den lille i magen, men jeg elsker det alikevel. Så mye at jeg vil ofre mitt liv for dets liv. Jeg håper det finnes en Gud der ute, på en eller annen måte som hører meg, ser og hjelper. For det finnes godhet. Mine venner har vært på telefon, vært her og de støtter meg. Gleder meg til 12 uke er over. Ser frem til å nyte graviditeten

[Anonym bruker]

HI her. Etter psykisk press fra BF og hans familie kapitulerer jeg. Kom fra sykehuset kl 3 i natt. Måtte dra hjem for gyn måtte bistå under fødsel. Han skulle ødelegge livet mitt, mine barns og skittkaste resten av sitt liv om jeg ikke tar abort. Skulle ringe offentlige instanser og lage et helvete. Ja, alt er trusler men jeg klarer ikke mer motgang etter et liv med min første ex som trakasserte og fulgte etter da jeg gjorde det slutt for åtte år siden. Det er ikke selvbestemt abort i Norge. Jeg føler nå at jeg må velge -mine to barns helse og fremtid. På mandag tar jeg abort i uke 11.4. Det var mistanke om to barn, de nektet å si det etter UL i uke 8, for det kunne påvirke valget mitt. Kunne ønske jeg kunne gitt mitt liv for dette livet, men jeg har to barn fra før. Jeg har iallfall gjort det slutt. Ble kvitt denne følelseskalde mannen. Bra det bare gikk to år. I magen kjenner jeg liv. Kjære Gud, gi meg styrke til å takle mer motgang og kjærlighet nok til å tilgi. Tilgi de menneskene som rett og slett ikke vet bedre .

[Anonym bruker]

Stakkars stakkars deg:-( Ikke ta abort, du elsker dette barnet/barna! Du må ikke velge mellom de du har og de i magen, jeg er helt sikker på at du kommer til å være en fantastisk mamma for alle barna dine. Du blir helt knust om du tar vekk barnet du ønsker så sterkt. Dette vil ødelegge mye for de barna du har, og de vil ikke lide av å få søsken, tvert imot.

 

Den gubben vil gi seg, jeg er sikker på at grunnen til at han er ekstrem nå er fordi han vet du snart er forbi "fristen" De aller fleste som har et sånt helvete i begynnelsen går det lettere utover i graviditeten. Slå av telefonen, ikke prat med han eller hans familie de neste ukene!

 

Lytt til hjertet ditt, vis styrke! Dette klarer du!!!

[Anonym bruker]

Kjære deg, du må beholde barnet/barna i magen!!

 

Den drittsekken gir seg nok, men du kan ikkje la han vinne over deg og dine følelser!

 

Du kan ta kontakt med politiet og få deg evt voldsalarm og besøksforbud og da er du trygg!

Du elsker jo tydeligvis barna dine og dersom du tar abort nå vil du komme til å angre veldig på det!

 

Faren til datteren min truet med å ta livet av både meg og hun etter fødselen. "eg ga hun liv og kan ta det igjen" var orda han brukte!

Han var og er psykopat, til og med på papiret.

 

Eg fekk meg voldsalarm, full foreldre rett og besøksfobud.

Har ikkje hørt meir eller sett noko til han på over 1 år.

 

Vær så snill og tenk på deg selv og dei små spirene du bærer under hjertet ditt! Dei er verdas heldigaste som får ei så god mor som deg og du vil nok klare deg bra! Gled deg heller over det kommende livet/livene nå og nyt tida du har foran deg! barna dine vil bli overlykkelige over å få søsken og dei vil på ingen måte lide av det!

 

Dette klarer du kjære deg! Lykke til <3

 

[Anonym bruker]

Etter UL i dag var det siste dagen i dag før abort. 1 dag unna uke 12. 21.6.2010 klokken 12.00 døde den lille engelen min. Jeg snudde ansiktet bort fra narkosemasken en stund. Knakk helt sammen. De fikk holde den litt unna en stund før den kunne festes på ansiktet mitt. Hvert sekund så slo hjertet ditt sine siste slag. Mitt eldste barn og jeg har opplevd vold, besøksforbud og hemmelige adresser. Ikke pga graviditeten med han men for at jeg gikk fra faren som var psykisk syk og voldelig. I en ideell verden så finnes politimester Bastian. I den virkelige (kalde) verden så bryr ikke voldelige seg om politi. Pappaen ble dømt men fortsatte med psykisk terror. Ikke beviselig. Min kjæreste nå (eks nå) var ikke psykopat. Han var livredd og har vist sykelige sider. Etter aborten i dag vil han gjøre alt, støtte, komme, skriver han er glad i meg osv. Han vet ikke hva kjærlighet er. Den er betinget. Min lille engel gikk tapt. Sønnen min på 13 kom hjem i dag. Så på meg og spurte "hva har du gjort?" han visste jeg var gravid. Har spydd flere ganger og han har lurt på hvorfor kjæresten ikke har vært hos oss på lenge. Han fikk vite at det var slutt. Jeg sa jeg hadde spontan abortert. Hater å lyve, noe han gjennomskuer tvert. "Mamma du har tatt abort". Øynene møttes, han gråt. "vi kunne vel heller gitt han bort?" jeg sa jeg var enig,men at ex ikke ville det. Følte jeg ikke hadde noe valg. Min kjære, kloke sønn sa"vi har alltid et valg". Noe jeg måtte si meg enig i. For vi har alltid valg. Barna er aldri et problem. Det er de voksne som skaper problemer. Jeg er stolt og glad for at min sønn har gode verdier og et stort hjerte. Han er lei seg så klart. Barn som han sender og må ikke bli løyet for selv om de ikke får hele historien. Mannen han var så glad i, det han sa i detaljer til meg, det var så stygt, så desperat, så lavmål. Og denne mannen er utad "frisk". Verden må våkne opp. Systemene endres og livet verdsettes. Kjære engelen min: jeg elsker deg. Kunne ønske dette aldri skjedde. Håper du har det godt nå!

[Anonym bruker]

Nå gråter jeg!!! å dette skal jeg liksom gjennomføre selv, når jeg leser hvor vondt du har det....min sambo vil fremdeles ikke ha vårt barn, og jeg vurderer abort, men jeg tviler mer og mer, ser jeg kommer til å få en sorg utenlike, slik jeg leser du nå har. jeg føler virkelig med deg, og håper du under forholdene har det bra, elr kommer til å få det bedere.

 

go klem, og de beste ønsker for deg i fremtiden.

[Anonym bruker]

Skjønner at du har det jævlig, men alt blir vel til det verre psykisk for deg nå?

ALDRI skal en mann bestemme at en skal ta abort, barnet er da så mye mere verdt.

Der syns jeg du var svak hi, sorry..

[StoltHønemor<3]

For det første; Du er ikke egoistisk.. Jeg kan godt skjønne denne følelsen du fikk når dette skjedde.

 

for det andre; du kan ikke kalle han din kjæreste lenger?? Jeg håper virkelig at du revurderer deres forhold, fordi om han gjør slikt og presser det så langt fordi han ikke vil ha barn...? Da er han ikke verdt noe mer av din tid!

 

 

for det tredje;

 

Stå på ditt, og gjør det du vil! Jeg tror ikke din sønn ville hatt noe imot å få et knert til i familien:)

 

Gratulerer med graviditeten:)