Hvordan takler dere dette?

[Limuna]

Jeg er 27 uker på vei nå. Har i grunn merket bekkenproblemene fra uka før jeg visste at jeg var gravid, men de siste 14. dagene har jeg blitt vesentlig verre en jeg har vært. Nå gjør alt vondt. Jeg går rundt og griner konstant. Føler meg sliten og ubrukelig. Jobber 50% Det går greit. Føler nesten at det er verre å bare gå hjemme.

 

Jeg sliter med tanken på å ha det sånn i tre måneder til. Hvordan skal jeg klare å holde ut?

 

Hvordan takler dere andre situasjonen?

[vbu]

Jeg takler den ikke så bra for å være ærlig. Sliter med at det gjør vondt hele tiden og føler ikke som jeg får snakket med noen om det. Jobber 100% og bruker opp omtrent hele energien på det. Griner til vanlig aldrig men har grinet en del i det siste. Har to måneder igjen men synes tanken er grusom. Var veldig aktiv før og føles som jeg sitter i fengsel. Blir spesielt irritert at jeg legger på meg en del selvom jeg har kuttet ut nesten alt av usunne ting. Føles ut som jeg må begynne å spise gress for å ikke bli enorm. Alt morsomt føles forbudt og det lille morsomme som er igjen er jeg for sliten til å gjøre.

 

Ikke så mye hjelp i dette innlegget her desverre. Skulle gjerne også høre noen gode råd fra andre! Håper du finner noen måte å takle dette og at du i hvert fall blir ikke verre!

[Anonym bruker]

Får vel svare da, siden du fikk et svar fra ei som ikke takla det så bra:) Jeg har kronisk bekkenløsning, dvs dette er noe jeg sikkert må slite med hver dag om ikke resten av livet så i hvert fall all overskuelig fremtid.

 

Hvis du går rundt og griner konstant, og er sliten og ubrukelig er det på tide å lytte på kroppen sin jente! Du må slappe mere av. Det vil antagelig si å ligge. Jeg prøver å ligge gjerne til 9-10 hver morgen, da dette avlaster bekkenet best. Har en sofapute mellom beina, og kan kun ligge på venstre side. Bruker kun mbt-sko, de er alfa og omega for meg. Hverdagen vår er tilrettelagt meg. Jeg skjønner hva du sier med at det er best å gå på jobb, men det er ikke sikkert dette er smartest. Du må forsøke å nullstille hjernen din litt på dette punktet, og begynne å tenke helse. Så kommer livsgleden tilbake, når kroppen din ikke blir overbelastet. Finn glede i de små ting:) 3 måneder går faktisk kjempefort. I hvert fall nå når det er sommer. Lykke til:)

 

 

[Limuna]

Det egentlig litt godt å høre at jeg ikke er helt alene om å takle dette dårlig. Vi har en garasje som skal males nå, og jeg har dødsdårlig samvittighet for at jeg ikke kommer til å kunne delta. Dessuten er jeg lei meg for at jeg ikke får gått noen skogsturer (eller andre turer) i sommer, og at jeg heller ikke får trent særlig mye ellers. Kiloene raser på. Jeg er overvektig fra før og blir selvsagt kjempebekymret for alle disse kiloene. Jeg har alltid ønsket å være en sprek og energirik mamma, men akkurat nå ligger det ikke helt an til å bli sånn.

 

Men jeg er fullstendig innstilt på å gå mange turer når knøttet er født

 

Der er fint å få tips om hvordan man kan takle situasjonen bedre. Kanskje er det slettes ingen dårlig ide å ligge lenger om mårran. Nå som jeg jobber kun halve dager står jeg jo fritt til å starte mye senere. Tror jeg skal forsøke det neste uke

[Med_håp_i_magen]

Selv om jeg har forståelse for at man trenger å sutre litt og få litt sympati når det føles tøft, så skjønner jeg veldig godt at du med kroniske problemer reagerer litt.

 

Selv har jeg fibromyalgi, og det tok meg over et år, innkludert et fire ukers opphold med behandling og samtaler med andre, å innse at jobben ikke er viktigst. Jeg holdt på med sykemeldinger i ulike grader i lang tid, men det var først da jeg "ga opp" og ble hjemme på fulltid at helsa ble bedre!

 

Siden jeg ble gravid har fibromyalgismertene vært nesten helt borte - til gjengjeld er jeg totalt utmattet. Hadde akkurat begynt å se frem til min første nesten smertefrie sommer på en del år da bekkenløsninga startet, men tar det ganske greit - det er som du sier, å høre på behovene til kroppen er alfa og omega - da blir smertene til å leve med! Så krysser jeg fingrene for å slippe at dette blir kronisk, for når ungen er født kommer fibromylagismertene tilbake, og jeg kan fint greie meg med en av delene

[sthans]

Hei! Har hatt kraftig bekkenløsning siden 4-5 mnd, men tok ikke konsekvensene og ba om delvis sykemelding før helt på slutten. Har hatt så vondt at jeg har vært nødt til å bruke hendene for å dra en fot foran den andre. Fikk 100% sykemelding først de siste dagene før permisjon startet (fikk tilbud om det tidligere fra fastlege, men takket nei) og det var en vidunderkur. Nok hvile og fleksibiliteten til å legge meg nedpå når det er påkrevd har gjort at jeg nå har vært nær smertefri en hel uke - og det i uke 40 :-)

 

Lytt til kroppen, du risikerer å få varige bekkenproblemer hvis du ikke gjør det. Og det er hverken du, familien din eller arbeidsgiver tjent med.

 

Lykke til :-)

 

 

[Okt.barn og junispire]

Hei,

Jeg har også hatt bekkenløsning siden uke 15, er nå i uke 24. Jeg har kjøpt meg mbd-sko som hjelper masse, går til fysioterapeut gjevnlig og skal begynne med akkupunktur når det er lov (uke 34). Jeg tøyer setemusklene masse hver dag og varierer mye med å stå/sitte. Jeg prøver å ikke ligge så mye for da stivner det mer i bekkenet og resulterer i at jeg ikke kan gå på høyre fot.

For meg hjelper det å tilpasse seg og tilrettelegge med de mulighetene man har. Noen dager mister jeg motet men det hjelper å finne på aktiviteter som ikke gjør vondt

 

Lykke til!

[67-modell]

Jeg har vært plaget med bekkenløsning i flere uker og er nå i 14. uke. Jeg har prøvd akupunktur et par ganger, og synes det virker lovende. Hva mener du med at det ikke er lov før i uke 34??? Nå ble jeg litt bekymret....

[Anonym bruker]

Har store problemer med å takle dette selv, er i uke 24 og den siste uken har smertene kommet tidligere på dagen ( vel, det starter idet jeg skal opp av senga og inn på badet- blir så bedre i ca en halv time før det begynner å verke både foran under og litt bak på halebeinet)

 

Så resten av dagen går det i å sitte på sofa, bevege seg på kjøkken og do når det er nødvendig, ellers så lite som mulig.

 

Er også vant til en aktiv hverdag, så det føles som om jeg er i et fengsel selv, føler meg isolert og inviterer ikke akkurat til besøk heller..synes nesten det er litt flaut å være så dårlig til bens sånn helt plutselig. Blir ikke bedre av at folk går rundt og sier at bekkenløsning er bare et nordisk fenomen- sutrekjerringer fra nord og at det er psykosomatisk, ikke fysisk...TULL!!! Skulle gjort mye for å unngått disse smertene som hemmer meg i hverdagen.

 

Legen vil ikke engang gi meg krykker,han mener det ikke hjelper- som han sier, ikke har han tro på fysioterapi eller andre former for terapi heller, det ensete han hjelper til med er sykemelding.. en dårlig lege som får meg til å tro jeg er hypokonder.

 

Nei, hva skal man fylle dagene med? Jeg prøver å lese, fokusere på å spise sunt..hvis jeg sitter hele dagen og samtidig spiser masse godteri føler jeg meg bare enda verre...

 

Forslag til fengselsaktiviteter mottas også her med takk;)

[Anonym bruker]

Det sitter i hodet og dere som tror dere har bekkenløsning må bare begynne å tenke annerledes. Tenk positivt,så går det over!!

[Ooni]

 

Ja...for det sitter jo bare i hodet!! Eller nei, det gjør det ikke. Det sitter i bekkenet!

[Anonym bruker]

Enig, lite vits i å prøve å provosere på et forum som dette. Bekkenløsning er ikke et nordisk fenomen, det er bare ikke en egen diagnose på det i mange andre land..pelvic pain, symfyserelatert, korsryggsrelatert diagnose osv.

 

Det som imidlertid er et tema er bekkenproblemer etter fødsel, det trenger ikke nødv å kalles bekenløsning lenger da, men er mer plager som har kommet som et resultat av feil bruk av muskler, feil belastning som igjen er en flg av bekkenløsn. Tror det er derfor ryktet om bekkenløsning er blitt litt sutrete.. Men at gravide har løsning og noen har store plager med det, det er sikkert og visst.

 

Forslag til aktiviteter: male bilder, språkkurs på lydbok, lette yogaøvelser, sove, se film, lese og surfe på nett...

[Anonym bruker]

Hei, er det noen somvet om det er noe man bør unngå?

Jeg har begynnende bekkensmerter, har hatt vondt i et par uker og er nå i uke 27.

 

Er det greit å trene på crosstrainer, strekke og gjøre alle mulige yogaøvelser så lenge det ikje er altfor vondt?