MA etter bilulykke. Bare gråter og gråter..

[Alyssa]

Hadde nylig en MA, fikk vite at fosteret var i uke 8 da det døde. Det var jo trist å høre, men jeg tenkte at det er jo vanlig at sånt skjer, og taklet det greit de første dagene. Så begynte jeg brått å tenke på den aktuelle datoen som fosteret døde, var jeg i en bilulykke. Det var en veldig liten bilulykke, og ingen ble skada på noen måte, men jeg var jo litt i småsjokk etterpå. Tenkte ikke på å dra til legen eller slappe av etterpå eller noe. Og det var jeg som kjørte bilen, så det var min feil. Er så lei meg. De fleste gangene med SA eller MA er det jo som regel kromosonfeil eller noe. Men med meg så må det jo ha vært min feil. Klarer ikke å roe meg. Bare gråter og gråter. Har hyperventilert og kastet opp. Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.. Uff, måtte bare få det ut.

[snuppene 09 og 11]

kjære deg! er jo på ingen måte sikkert at det var pga bilulykken. det kan jo vært helt tilfeldig, har veldig liten tro på at det var ulykken slik du beskriver den. mange opplever dessverre å miste. så tidlig i et svangerskap ligger fosteret langt nede i bekkenet, så er beskyttet mot trykk og slag mot magen. klart du ble stresset pga ulykken, men det var neppe nok til at du mistet, om det da ikke var slik at det bare utløste noe som alikevel kom til å skje. som du selv sier mister man som regel pga at det er noe galt med fosteret.

 

høres ikke ut som du har det noe greit. håper du har noen du kan prate med dette om, hjelper ofte å få snakket om slike ting.

 

sender deg en stor klem!

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

Signere husmor martha her! Dette er ikke din skyld kjære deg!!!! Fosteret ligger i uke 8 så godt beskyttet nedi bekkenet ditt at du umulig kan ha vært skyld i noe som helst. Og du sier jo selv at ulykken var liten og at det gikk bra osv så du høres jo ikke ut som du frika fullstendig den dagen ulykken skjedde. Dessuten så tviler jeg på at psykisk stress en dag kan føre til at fosteret dør,,,

Dette er nok en hendelse som ville skjedd uavhengig av ulykken og jeg synes ikke du skal bruke krefter på å beskylde deg selv for noe som helst nå....

Men det å miste sin lille spire er uansett fryktelig vondt og jeg synes du skal gråte ut de vonde følelsene du sitter inne med, for det hjelper. Men ær så snill; ikke bebreide deg selv....... Dette var ikke din skyld!

 

Stor trøsteklem

[Alyssa]

Tusen takk for så hyggelige svar fra dere, det hjelper mye. Kom meg også til legen i dag, etter en grusom kveld i går. Hun mente at det med bilulykken ikke kan ha hatt noe å si, siden fosteret er veldig beskytta inni magen (som dere også skriver). Hadde det vært store skader på magen, så kanskje det hadde hatt noen betydning. Får bare roe meg med det svaret og ikke fortsette å klandre meg selv. Det er nok hormonene som spiller en stor rolle nå også, hehe. Hadde ikke tenkt det skulle være så tungt å miste så tidlig, men livet går jo videre. Klar for å prøve igjen.

 

Takk igjen til dere som er så gode med meg!

[Mamsemums]

Jeg kan love deg at dette hadde ikke noe å gjøre med bilulykken. 1/3 av alle erkjente graviditeter går galt. Det er ikke din feil eller noen andres feil. Det er rett og slett bare uflaks. Jeg har selv mistet i MA. Trist og vanskelig der og da, men nå tenker jeg heldigvis. Hadde jeg ikke mistet da, hadde jeg ikke blitt gravid igjen noen måneder etterpå og hatt verdens deiligste baby akkurat nå.

 

Jeg håper du blir raskt gravid igjen! Lykke til!

 

Klem