Flere med grinete babyer? Eller er alle lykkelige og glade hele tiden?

[Mina06+Mats09]

Her har vi da fått tildelt en grinete baby, han er jo verdens vakreste såklart og jeg er uendelig glad i han. Men nesten helt siden han så dagens lys for 6 mnd siden hyar han stort sett vært grinete..

Han kan aldri leke for seg selv på gulvet og han må underholdes hele tiden..

 

Flere som har det slik eller er deres babyer glade hele tiden.. Føler jeg ser og leser om blide babyer hele tiden..

 

Når går dette over?? Kan ikke huske det var så ille med eldste som nå er 4 år.. Men men, kanskje jeg har fortrengt det.. hehe..

 

Håper det går over snart hvertfall..

[Turbotrollet & Lille Sprell♂]

Vår lille tass er generelt en blid og sosial baby Men han har jo sine stunder der han er mer grinene enn andre. Spesielt om han er trøtt eller ikke får det som han vil Hehe Men er lett å avlede, så griningen går heldigvis fort over.

 

Men uansett tror jeg ikke alle babyer er blide og glade heeeeele tiden

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Neida, min nr 3 var en krevende og grinete baby. Det løsnet litt ved 7-8 mnds alder, men hjemme var han tildels veldig krevende til han var ca 1,5 år. Ute blant folk, i bhg osv var (er) han den solstrålen, folk tror knapt på meg når jeg sier at han er veldig trassete og sutrete hjemme, hehe... For vår gutt tror jeg sutringen kom av mangelen på andre mennesker. Han er ekstremt sosial av seg og ble ikke skikkelig glad før han fikk begynne i barnehagen og møte masse andre barn. Så de som sier at 1 åringer ikke har noe i bhg å gjøre burde møtt min sønn da ;-P

[Rampongi]

piraten her i huset er stort sett blid og fornøyd og sjarmerende på alle måter, er straks 9 mnd og hun er så uendelig nydelig.

MEN etter en mnd tid med besteforeldre rundt seg hver dag nå, så er hun et himla slit. Hun var ganske uavhengig (så uavhengig ei på 9 mnd kan være ) og lekte mye for seg selv på gulvet før vi reiste på ferie, men etter at vi kom hjem er hun rimelig slitsom ja. Synes ikke lekene er artige om vi ikke sitter der sammen med henne, men det begynner å gå seg litt til. Men hun har skjønt at hun kan gråte for å få viljen sin og den bruker hun for alt den er verdt. Hun kan hylskrike (høres ut som om vi slår henne sikkert) som bare det om hun feks ikke hadde tenkt å legge seg når vi legger henne.

 

Så dette går litt i bølgedaler dette humøret synes jeg. Men altså 75% av tiden er hun lykkelig å blid tror jeg

[elma82]

Småen her er - i følge min mor - akkurat som meg da jeg var baby: blid som ei sol, men sover lite..

 

Han er 7 mnd, og er stort sett blid og fornøyd, og kravler rundt for seg selv på gulvet i lange stunder. MEN, med en gang jeg prøver å legge han på dagtid, begynner hylinga. Og hvis han sovner, så er det bare 30 min. Selv om han må være konstant trøtt på dagtid siden han "hopper over" lurer eller bare sover korte er han faktisk blid og fornøyd likevel. Helt til det bikker over..Han er helt ferdig før kl 18 og sovner 18.30. Nattesøvnen har også vært dårlig med mange oppvåkninger, men begynner å bli bedre nå etter at vi har gjort noen grep.

 

Slitsomt med sutrete baby! Småen var også slik de første mnd, hadde mye magevondt. Og så ble det ikke stas å leke alene på gulvet før han kunne rulle og komme seg litt rundt, og har vært veldig greit slik siste mnd. Veldig greit at han kan underholde seg selv, siden jeg sjelden får pauser mens han sover..

 

Det går helt sikkert over! Hva "kan" han gjøre på gulvet? Jeg tenker på rulling fra rygg til mage, ake seg bakover osv. Her løsnet det nemlig da han begynte å få til dette.

[Mina06+Mats09]

Jeg gleder meg til han kan mere, for han kan bare snu seg fra rygg til mage ennå, så han jommer seg jo ingen steder.. Så lever i håpet om at det blir bedre når han lærer seg mer:)

 

HI

[det er berre mordi]

Min har egentlig vært sutrete hele tiden..

Begynte med kolikk, og fortsatte med generell sutring. Selskapssyk og det skal skje noe hele tiden.

Hurraaaa!

[Gjest Kira06]

Vi har nok fått tildelt en baby lik som din gitt:)

Tror endel av hennes oppførsel kommer av at hun slet med kolikk den første tiden, og ble da vant til å bli bært rundt. Hun er derfor ganske så oppmerksomhetssyk, og det er ikke lenge av gangen hun klarer å underholde seg selv. Noe som er utrolig slitsomt etter over 8 mnd! Selvfølgelig har hun gode stunder også, men store deler av døgnet går med på å "underholde" henne.

 

Jeg vet at det er mange som sier fysj nå, men min redning har blitt Drømmehagen og Postmann Pat. Barnet mitt elsker nemlig disse to seriene, og hvis det er noe jeg må få gjort setter jeg på en DVD med en av disse og putter frøkna i vippestolen. Jada, vet at det sikkert ikke er anbefalt, men da får jeg ihvertfall satt på en vaskemasin eller smurt meg en brødskive. Og hun sitter foran TV`en og snakker med Hopsi Daysi, Hinkelpinkel og Makkapakka:) (... og nå vet dere alle hva slags mor jeg er...*s*)

[TinaP]

Eldstemann var slik. Om dagen skulle han kun sove i armene mine, eller når jeg gikk med vogna. Stoppet jeg opp, eller la han i senga, så våknet han etter et par minutt. Vanskelig å få lagd seg frokost eller fått gjort noe husarbeid. Husker det ble bedre, men ikke når.

Dessuten hadde han kolikk. Kolikken forsvant etter 4 mndr.

Husker jeg kjørte til mine foreldre på morgenen for å få noen timers søvn mens de passet gutten.

 

Minstejenta er nå 4 uker nå og det er en drøm å ha henne. Hun spiser og sover. Stort sett. Skriker hvis hun vil ha mat. Jeg var forberedt på en som skriker litt mer, om ikke så mye som førstemann, så litt mer enn dette. Nå er eldstemann i barnehagen hver dag, men det hadde ikke vært noe problem å ha han hjemme.

[November_rain]

Vi fikk også tildelt en grinete baby, det var til å bli gal av i perioder. Jeg var sikker på at vi hadde fått verdens mest grinete baby, hehe. Verdens søteste selvsagt. :-) Men da han var rundt 6 mnd løsnet det litt. Da kom han seg litt mere rundt på egenhånd og fikk utforsket verden rundt ham. Men det må skje noe HELE tiden, så vi har vært mye ute med vogna når han har vært på det mest sutrete. Jada, de skal ikke sitte når de ikke kan sette seg opp selv, men det vil ikke denne lille fyren høre av. Der skal vi sitte ja. Han er 7,5 mnd nå, og sutrer fortsatt mye, men heldigvis ikke like mye som før. Tror han kommer til å stortrives når han begynner i barnehage, å gå hjemme hos mor og far er nok for kjedelig for han.

[Tigerlise&Anton prøver igjen]

Dette høres ut akkurat som gutten vår på vel 6 mnd. Grinete og sutrete fra dag 1 (og selvfølgelig også heeelt nydelig!!). Starta med kolikk her også, og har nok blitt litt bortskjemt med bæring og oppmerksomhet, som flere over her sier. De siste dagene har han vært blidere (kan være en fase, men...). Ting vi har gjort som har hjulpet noe (og som er skikkelig fy-fy i følge alle eksperter som sikkert ikke selv har hatt sure babyer og levd et halvår nesten uten søvn) er:

 

* Starta i barnehagen (jeg måtte plutselig tilbake i jobb, han er der 2 dager i uka og eeelsker det!)

* Kjøpte hoppe-huske (jaaada, vet at det ikke er bra, men gutten storkoser seg mens jeg lager litt mat osv. Er kun snakk om noen minutter om gangen)

* Triller ute mens han sitter i vogna og ser seg rundt (han sitter relativt stødig, men setter seg ikke opp selv).

 

Ellers kan han, som din, kun rulle fra rygg til mage enda, så forhåpentligvis løsner det enda mer når han kommer seg fram selv.

[Tjukkemagen *m/jente 1.mai*]

Hei! Kan kjenne meg igjen i det du skriver. Med førstemann som nå er snart to gikk det ikke over før han kunne krabbe skikkelig! Slitsomt med en grinebaby hele dagen! Trøsten er at du er ikke alene, og det går over. Junior hos oss er forresten en veldig blid gutt i dag, så det er nok bare en fase.

[meandmylittle]

Her også er lillegutt ofte sutrete-eller et bedre ord, meget krevende.

Min hadde kolikk de første mnd og etterpå han det stadig vært perioder der han er sutrete og skriker mye,men mellom slagene er han jo verdens herligste da!

Jeg har nå etter 11 mnd tenkt at mye av hans oppførsel kan være pga at han hadde kolikk. Han ble vant med vugging,rugging, dulling 24 timer i døgnet og vi var jo på pletten med en gang han skrek..Og jeg må innrømme at jeg førtsatt har stre problemer med å høre han skrike, går ikke lange tiden før jeg er på pletten. Så igår ble jeg og mannen min enige om at nok er nok, nå er han såpass stor at han tåler å skrike og tåler grensesetting. Så nå lar jeg han skrike hvis han ikke får viljen sin, og er bestemt. Hvis jeg ser at han er trøtt, legger jeg han i senga si, og da skal han sove. Idag har dagen vært en lek. han har ikke skreket, sovnet med en gang han har blitt lagt, leket for seg selv, og uten sutring:-))) Bedre tider i møte nå ja! Tror det er lurt å være litt bestemt, de skjønner mer enn vi tror de lille barna våre:-)