Pokker - hvorfor skal jeg havne på feil side av statistikken IGJEN???

[Elias,Emma&Sofia`s♥Mams♥]

 

Jeg har vært bort dette her FOR mange ganger nå, føler jeg (selv om tilåme 1 gang er for mange ganger!!!) Første barnet mitt kom helt uten komplikasjoner i det hele tatt♥

 

Andre gang jeg ble gravid, kom jeg å helt til uke 12 (tidlig UL) og der lå mitt kjøre lille "minibarn" helt livløst innimagen min. Legen dyttet til magen min med ULhodet, og da virket det som den lille hoppet til, men så var den helt livløs igjen. Jeg så armer og jeg så bein, mage og hode...men den lille var død! FORFERDELIG!!! Jeg hadde ikke merket noenting. Alle symptomer var der fortsatt, og jeg hadde gledet meg til denne dagen. Hjertet mitt brast!!! Å jeg var helt alene til denne UL, da det egentlig bare var en rutinekontroll. hadde aldri trodd at det skulle skje. Jeg kjørte hjem og har aldri grått så mye som da - alene og fortvilt!!!

Off...dette er 5 år siden, men jeg husker det veldig godt den dag i dag. Jeg fikk utskrapning og alt gikk komplikasjonsfritt. Lite smerter etterpå og blødde i en liten uka. Men det tok 7uker!!! før mensen kom tilbake - å det var en laaang tid å vente.

 

Jeg ble gravid igjen etter 3 forsøk og alt gikk bra den gangen. Lille Emma ble født♥frisk og fin

 

I fjor sommer ville vi prøve på tredjemann Ble gravide på første forsøk og jeg ble kjempeglad. Men engstelig...det sitter i for bestandig når man først har vært så uheldig å oppleve det å miste et barn ufrivillig Å det skjedde igjen. Plutselig ble symptomene svakere og jeg fikk litt brun utflod i uke 7. Fikk UL og der fant legen ingenting inni livmora mi Enda en MA! Å enda en utskrapning. Åhr...jeg kunne ikke forstå dette! Hvorfor meg? Hva har jeg gjort galt? Det føltes så vanvittig urettferdig. Hvorfor skal det være så vanskelig?

 

Det tok oss så et halvt år å bli gravide igjen - fant det ut forrige lørdag Ble veldig glad, men nervøs. Symptomene har vært litt avvikende hele uka...ikke så ømme pupper som jeg har vært vant med ved de andre svangerskapene. Å i går begynte den brune utfloden igjen Å i dag kom blødningen...jeg skjønner det ikke??? Kan ikke bare befruktningen vente om ikke det skal gå bra, liksom? Nå håper jeg bare jeg slipper utskrapning denen gangen siden det skjedde så tidlig. Blør nå som vanlig mens, å har ikke vondt - fysisk! Men nå begynner jeg å tvile på om vi virkelig kan få det til igjen? Jeg mister litt motet altså!Vet ikke om jeg tør å prøve igjen heller? Men så vil jeg så gjerne ha et barn til - bare ett♥

 

Det er godt å slippe tankene ut...og det er godt med støttende ord. Så til dere alle medsøstre...vi får prøve å holde motet oppe og søke trøst og styrke hos hverandre, ikke sant? Sender dere alle en stor klem og håper vi snart får vårt største ønske oppfylt♥

 

Hilsen meg.

[Tøvsjura]

Uff så trist å lese, Emma&EliasMams Jeg synes det er ille nok med en SA, men å måtte oppleve det flere ganger??! Jeg føler virkelig med deg!

Er enig med deg i at det hjelper å dele tankene med hverandre, er godt å vite at man ikke er den eneste i dette landet som har det vondt pga noe slikt selv om det kanskje høres helt feil ut. Det har hjulpet meg masse å titte innom her og lese om andres opplevelser, tanker og føleler i etterkant av det som har skjedd.

 

Vi vil også veldig gjerne ha ett barn til, og har nå begge blitt enige om å sette i gang med å prøve når kroppen min har normalisert seg. Skal på etterkontroll i morgen og gruer meg! Er redd jeg ikke har fått ut alt til tross for at blødningene mer eller mindre har opphørt sammen med smertene.

 

Sender deg mange varme klemmer i denne tunge tiden og krysser fingrene for at vi alle her inne får det barnet vi så gjerne ønsker oss!

[Gjest]

Hei.

så trist å lese om strevet med MA, men samtidig godt å lese at vi er flere som sliter med dette.

 

Jeg har gått igjennom to svangerskap uten noen form for trøbbel med SA eller MA. I fjor omtrent på denne tida bestemte vi oss for å prøve å få et barn til, vårt tredje og siste barn. Ble gravid i tredje prøveperiode, men mista i SA i uke 6. Ønsket om tredjemann var så sterkt, så SA blei tung å overvære. Vi var klare for å sette igang igjen med en gang mens kom tilbake, men den kom ikke igjen før etter 8 uker. Ble da gravid igjen i 2 prøveperiode etter SA og lykken smilte til oss. Var til tidlig ultralyd og alt stod bra til, vi skulle få en liten gutt:-) I uke 18 fikk jeg en veldig dårlig følelse, og mine dårlige følelser pleier dessverre å være reelle:-( fikk komme til jordmor, slik at hu kunne høre etter fosterlyden men hu fant den ikke. Men jeg måtte ikke engste meg for legen min hadde jo finni den uka før så alt var sikkert helt fint. Hu fikk lov å sende meg inn til sykehuset til sjekk, bare så jeg skulle få roet meg litt ned. Kom inn på sykehuset til ultralyd, og jeg så med en gang at noe var gæli. Lillemann lå livløs som en sekk inne i magen min:-((( Så to dager var jeg inne og fødte den bittelille gutten vår. Kjempetrist.

 

Nå er jeg inne i første prøveperiode etter MA i mars, mensen uteble 8 uker denne gangen også. Men jeg blir deprimert av at det skal være så vanskelig å få tredjemann, håper så inderlig at jeg blir gravid snart og at babyen kommer frisk og fin til termin:-)

 

Skulle vært i uke 29 jeg nå:-( Veldig tungt å se andre høygravide som skal ha barn ca samme tid som jeg skulle hatt:-(

 

men vi må bare fortsette og prøve dere:-) En vakker dag sitter vi med en nydelig liten baby i armene:-) Håper den vakre dagen ikke er så mye mer enn 9 mnd til:-)))

 

Lykke til:-)

[Elias,Emma&Sofia`s♥Mams♥]

Åiåiåi...for en historie...sitter her med tårer i øynene og blunker som bare det!!! Så forferdelig vondt for dere...og så forferdelig urettferdig!!!! Jeg skjønner ikke hvorfor noen skal oppleve dette mange mange ganger, mens andre får både to og tre og fire barn, uten å oppleve det en eneste gang???? Ikke det at jeg unner NOEN å oppleve det, men det må da holde med en gang, tenker jeg?

 

Det er tøft å være menneske - spesielt kvinne som ønsker seg barn Ville helst vært 3 mndr på vei i går, jeg...så slapp jeg de første fæle ukene med enorm uvisshet og engstelse!

 

Jeg håper du snart har en frisk og fin spire i magen din, og at den vil bli der der helt til den er ferdig til å komme ut å leve livet Jeg håper det for oss alle!!!

 

Stor klem fra meg

[Drømmen om 2 små oppfylt]

Uff, så leit, Emma&EliasMams. Kjenner igjen følelsene dine. Sitter også her med ett nydelig barn på snart 3 år, men det siste året har mannen min og jeg prøvd å få et søsken til ham. Resultatet er 4 SA/MA. Den første var den verste, for den ble først oppdaget i uke 14, eter at jeg hadde fortalt alle om at jeg ventet en liten til. Men når det er sagt, så tror jeg jo hver gang at denne gangen går det, for jeg kan jo ikke miste enda en gang, jeg som har mistet så mange. Så den siste her var ganske fæl den også, en MA oppdaget i uke 8.

 

Ble utredet etter SA nr 3, og de fant Leiden heterozygot. Noe som i utgangspunktet skal være helt ufarlig, og som jeg ikke merket noe til under første svangerskap, som satt som en kule fra 1.forsøk uten medisinering. Men at det skulle være så vanskelig å få et barn til, bare ett lite barn! Siste svangerskap gikk jeg på Fragmin og Crinone, men i uke 8, da jeg kom til UL nr 2, bare for å bekrefte at det var en voksende baby i magen, hadde den jammen meg dødd igjen.

 

Og i dag da jeg leverte sønnen min i barnehagen, ble jeg plutselig bombandert av barna der om hvorfor ikke sønnen min har søsken. Som i utgangspunktet burde skape for en hyggelig samtale, men for en i min situasjon er det sårt å bli minnet på at det ikke er så lett å få en til som det er for mange andre.

 

Ingen logikk, ingen rettferdighet. Men når man har barn fra før vet man i hvert fall at man kan lykkes. Du har to, og du får nok ditt tredje også, skal du se, om du orker å prøve igjen. Det tar bare litt lenger tid enn for mange - men som jeg trøster meg med, så slipper vi i hvert fall å forbli barnløse. Det unner jeg ingen. Har en klok lege jeg går til som sier at hvis vi ikke prøver igjen, vil vi alltid angre. Enn så lenge velger jeg å tro på ham.

 

Mange varme tanker til deg i en tøff tid!

 

[Marit 75]

Livet er så vanvittig urettferdig!!! Sender deg en stor trøsteklem.

Det er ikke sikkert du husker meg, men vi vekslet en del erfaringer høsten 2005 - hvis det stemmer at du da var EliasMams. Kan ikke glemme deg for du var en god støtte for meg på den tiden da jeg mistet gullet mitt i uke 9.

 

Tenker på deg.

 

Klem

[Elias,Emma&Sofia`s♥Mams♥]

Hei Marit 75.

 

Ja, deg husker jeg Så koselig å høre fra deg igjen Åssen går det med deg? Hyggelig å høre at jeg "hjalp" deg litt gjennom din vonde tid her inne...jeg har mange som hjelper meg å...og det er godt. Det er god støtte bare å vite at man ikke er alene om å ha opplved slike vonde ting.

 

Jeg har, som du sikkert forstår, klart å få ei lita jente siden sist♥ Å nå vil vi gjerne ha ♥ nr 3 da...men det er visst ikke så lett. En MA til og nå en SA Men jeg gir ikke opp enda...jeg vil gjerne gi det noen sjanser til - å håpe på det beste.

 

Blir spennende å få en oppdatering av deg å da Koselig å "se" deg igjen, Marit 75

 

Klem

[Marit 75]

Hei igjen,

 

Ikke gi opp så skal du se spiren sitter snart igjen.

Jeg har også fått en skjønn gutt etter MA'en i 2005. Kan ikke for det, men tenker stadig på den lille jeg mistet Prøver å tenke på at det er en mening med alt, men klarer likevel ikke å godta det. Men dette er vel bare vi som har vært igjennom som skjønner.

 

Gutten min er 2 1/2 år no. Vi måtte til med prøverør, men det gikk ikke så bra. Men når vi ventet på 2. forsøk så ble vi gravid på egenhånd Er så glad for gullgutten vi fikk så var egentlig forberedt på å bare ha han for orket ikke ny prøverør runde. Men nok en gang ble jeg gravid på egenhånd så nå er jeg dagsventende Vi er fortsatt litt i sjokk siden vi ikke trodde vi kunne få barn. Så det er håp for alle

 

Klem

[aprilprinsesse2011]

klart d er godt å slippe tankene ut!!!

vet godt hvor vondt og frustrende d er....

les d du skrev til meg i mitt tilfelle, på "hvorfor så vondt?".

gode råd, og støttende ord, som eg sender tilbake til deg

 

sender deg mange gode klemmer, og krysser fingrene for at deres største ønske blir oppfylt før dere aner d:O)

 

(er ikke så anonym av meg lenger)