Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

...er det ikke Knerten som sto for. Vi reiser i sør-øst Asia og i dag besøkte vi et lokalt barnehjem med 80 babyer og små barn. Det setter ting litt i perspektiv...

 

Barna hadde det forsåvidt bra i forhold til mange andre her nede, de får jo mat og klær og et sted å bo. Men babyene som er på Knerten sin alder sitter i senga si hele dagen, hver dag, uten noe som helst stimuli... Der sitter de med melkeflaska si. Hvis de sutrer får de sjelden trøst, som regel kun mat.

 

Det er jammen forskjeller ut fra hvor man vokser opp og hvilke forutsetninger man har. En liten tankevekker...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Åh, jeg får helt vondt når jeg leser det du skriver. Vet jo at det er sånn, og jeg er også veldig glad for at de har mat og trygghet. Og selvfølgelig har de det bedre enn mange andre. Men når jeg koser og leker med lillejenta på 8 mnd og hun blir så glad og gurgler og har smil i øyet da kan jeg bli helt matt av tanken på de som ikke har det sånn. Noen ganger klarer man nesten ikke ta det inn over seg en gang, da blir man jo gal.

 

Gjest Kira06
Skrevet

Det er når man opplever slik man finner ut hvor godt man har det! Og ikke minst, hvor bra våre små har det og hvilken flott start på livet de får i forhold til mange andre små rundt i verden.

 

Skrevet

Huff.. Min mor vokste opp slik, i barnehjem. Det hun har fortalt om sin barndom er veldig veldig trist.

 

Hun har til nå ikke klart å "bli som alle andre", selvom hun er ei smart og oppegående dame. Derfor er mitt største drøm å kunne adoptere minst et barn.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...