EI MOR ER FERDIG MED SI GJERNING

[Anonym bruker]

EI MOR ER FERDIG MED SI GJERNING

 

Kvar er mine born nå?

 

Desse velkledde, framanda menneske som ser meg

kallar seg med deira namn.

Eingong sloss barnehender om plass kring halsen min,

og munnar var ivrige etter å kysse meg på kinnet.

 

I fem gonger ni månader gjekk eg med kvalmen i munn

og stygdest ved lukt av fisk og kål og roser.

Eg såg meg stundom i spegelen,

magen esande ut som gjærande deig,

ansiktet bleikt og ukjenneleg.

 

Å Herregud, eg gjorde mi plikt over bleievask

og i ekteseng.

Fem born flytte ut og fem framande menneske

stikk inn som snarast.

 

For kvart eitt av deim eg fødde vart kroppen min meir slasket.

Magen hang ned som ein pose, ventande på neste gong,

brysta utsogne av svoltne, grådige munnar,

vortene bitne til blods av små spirande tenner.

Fanget fullt av gråtande born og skitne klede,

av leande born og reine klede -

ansiktet mitt overdengt av barnekyss og bløytt til tårer.

Kroppen min herja av ekteskapet.

 

Dette var mitt liv.