Flere enn meg som er blitt skikkelig sippehuer? :)

[Gjest]

Jeg griner seriøst av alt!!

Får hvertfall tårer i øyekroken av myyye.

Samboeren min lurer jo på om det er noe galt bare jeg sitter å ser en film

[Snellamedto]

Ja, jeg kan bli temmelig ille selv. Men det er mer illevarslende med de ekstreeeeeeme humørsvigningene!!!!! Jeg kan gå fra å hyle og skrike av sinne til å begynne å grine av dårlig samvittighet, og plutselig etterpå være i strålende humør og plystre rundt. På tja, 10 minutter? Herrejesus håper det ikke vedvarer alt for lenge.... Stakkars mann!

[*babydrøm87*]

hei,ja jeg sliter med å holde en normal kurve på både tårer og sinne! ;o) er visst helt normalt!

gru gleder meg til onsdag da er det fødeavdelingen på tv. sist jeg så på visste jeg ikke at jeg var gravid og da gråt jeg kan bare tenke meg hvor mye jeg kommer til å grine på onsdag.

 

stakkars fedre sier jeg bare!

[Stort ønske om nr2 <3]

Mye mindre tålmodig, blir rask irritert og følsom???? Så verdens kjipeste film igår men den tristen var så slutt.. Det begynte rolig og renne, før det tok helt av, jeg gren og hikstet om en annen og klarte ikke å stoppe..

 

Det er bare en film sa mannen min, men hva hjalp vel det når kranen var slått på)))

[Junifrue]

Ja, jeg er et stoooort sippehue. Ikke i den forstand at jeg har humørsvingninger, jeg er vel for trøtt til det Jeg har alltid vært lettrørt, men nå skal det absolutt ingenting til. En "surferunde" på tv kan gå slik: en begravelse, alle gråter, jeg gråter.... noen gifter seg, alle er glade, jeg gråter.... et par deler sitt første kyss, jeg gråter.... noen får en ny vaskemaskin, jeg gråter... Hehe, skal ingenting til.

[Gjest]

Ja, jeg blir rørt av detn miste lille ting. Jeg var innom sykehuset i dag, jeg så mange høygravide og noen nyfødte. Det var utrolig rørende..

[Bompibjørnen *født*]

Klarte ikke å se på 17.mai toget en gang...... men det meste av tiden er jeg bare irritabel......

[InsomNina]

Åh jeg griner også av ALT. Men bare sammen med samboer. Kommer hjem etter en fin dag på jobb, fin form, men bare veldig trøtt. Så skal det ikke mer til at han spør meg hvordan det går, og jeg bryter sammen og hikster at jeg er så sliten.. hehe. Og så kan jeg finne på å kjefte på ham for ingenting og tenker jeg skulle ønske jeg ikke var gravid med han.. Rett etterpå sitter jeg og smiler over hvor fint det skal bli når knøttet kommer.

 

Stakkars mannfolka sier jeg og. De slipper riktignok smertene (og plagene ellers) ved en fødsel, men da har vi jaggu kjørt dem i 8-9 mnd