Jeg skulle gjøre mine hoser grønne. Eller var det fingre? jeg blir nok aldri med i noen gartnerlosje, nei..

[brooklyn]

Alle her er så flinke med hager! Jeg har stooor hage men er ikke så flink med den, men jeg har da en mamma som liker at det ser fint ut her vi bor.

Jeg hadde, etter ordre fra nevnte mor, kjøpt noen blomster som hun skulle plante i altankassene som henger utenfor kjøkkenvinduene.

 

Mamma kom aldri, og jeg skulle fikse biffen selv. Vurderte lenge for og imot, hagearbeid og jord er ikke min greie. Tok en beslutning, på med arbeidshansker, lukke jakken godt med borrelås tilfelle edderkopper, og satte til verks. Hadde tilogmed kjøpt krukkejord med ekstra gjødsel i. Hadde plantet disse fine lilla blomstene mine i en altankasse (hadde tilogmed steiner i bunnen), og skulle begynne på den andre. Løfter opp det lille brettet med 6 lilla blomster i, og der ligger en jævlig svær og dorsk, lat, brun og sleip padde. Jeg hopper himmelhøyt, hyler og spretter langt ned i veien der jeg står og hopper og får grøsninger.

 

Lillemor sov i vognen sin like ved siden av "åstedet", husbond og to sønner var hos mine foreldre like borte i veien, og jeg var alene, og kunne heller ikke gå opp til barnevognen, da jeg da måtte gå forbi padden. Ringte til husbond og gråt og lo og snørr og tårer på telefonen, lillemor våknet og gråt, og mannen måtte komme hjem for å ta den vekk slik at jeg kunne ta ungen min med meg inn og gi henne mat.

 

Måtte søke ly innendørs, mamma måtte komme for å gjøre ferdig den andre altankassen, og jeg vurderer å selge huset.

 

Frykt og fobier er noe dritt. Man kan ikke hjelpe for det heller. Redselen og skrekken er total og det er ikke noe kjekt. (Ler jo av det nå i ettertid, smiler litt ihvertfall).

 

Så jeg kan aldri ha grønne fingre, men teller det litt at mammaen min fikser hagen min?

 

Brooklyn, snart 33, burde vært voksen...

 

 

[Gjest sug lut]

Huffa, fobier er ikke gøy - unntatt som gode historier

Du burde egt jobbe med paddeproblemet ditt - den må få bo der i hagen så den kan spise de eneste som virkelig er verd å få spasmer av, nemlig brunsneglen.

[Gjest amandine]

Enig med luten! Jubelen sto i taket her da jeg fant årets første pinnsvinbæsj og kunne konstatere (etter konsultasjon av dyrespor-boken for noen år siden) at den har mesket seg på snegler i år også. Hurra for alle gode venner med eller uten pigger så lenge de spiser snegl!

[Ønderkåver]

Vi har et pinnsvin i hekken (eller det som var en hekk for femti år siden, men som nå er et rimelig viltvoksende buskas) og det må gjerne ta med hele slekta hvis de fråtser i snegler!

 

Og til Brooklyn, du har min dypeste medfølelse, jeg *hater* dyr som enten har mer enn fire bein (les edderkopper) eller dem som er slimete og ekle (les frosk og padde). Og enkelte firbeinte når jeg tenker meg om, som mus og rotter, vi har jordrotter i hagen, og det liker jeg dårlig:(

 

Egentlig liker jeg best dyr som; Hest, hund, katt og kanin, altså søte dyr man kan kose med:) Og ja, jeg kan kose med hesten min, han er nemlig på størrelse med en stor hund:)

[Gjest sug lut]

Jeg er så barnslig at jeg flirer godt nå og tenker at pinnsvin i hekken må være særs ubehagelig. Litt sånn "satan i toern", faktisk.

Ellers (når jeg slutter å være barnslig) ønsker jeg meg pinnsvin i hekken, jeg også.

[Ønderkåver]

Hehe, en viltvoksende hekk ja, det hadde nok vært lekkert*grøss*Nei her trimmes det da virkelig!

 

Men rent bortsett fra det, så er pinsvin i hekken i *hagen* ganske kjekt:)