Jeg har 80 000 jeg kan betale ned gjeld med eller bruke. Hvordan ville dere valgt?

[Gjest]

ååå her kan jeg drømme om hva jeg ville gjort med 80.000!!!!!!!

 

dete studielånet er noe drit, hadde glatt betalt inn 70.000 på dette lånet, da kan du snart si deg ferdig med hele den driten!!!

 

så er det da 10.000 igjen, da hadde det blitt en helaften med min kjære, uten barn, god middag og vin og inn på hotellrom!!

 

resten hadde jeg gladelig shoppet klær for, en helt ny sommergarderobe, og kule klær til barna!!!

 

 

[Store My]

Betal ned studielånet! Det gjorde jeg så fort jeg kunne etter at jeg var ferdig med å studere, og det var en helt fantastisk følelse :-) Ringte Lånekassens kontofon flere ganger bare for å få høre den metalliske stemmen si: "Du har ikke lån i Lånekassen". Det er lett - bare gjør det!

[Mrs. Bouquet]

Mest fornufitg i og med at du ikke "trenger" pengene er å sette dem i fond. En av skagenfondene. Dette er langsiktig sparing så man bør helst ha dem der i minst 5 år. Men avkastningen er en helt annen enn om du betaler ned lån elelr setter dem på høyrerentekonto. Du kan jo høre med en rådgiver i banken.

[1881]

Har en venninne som betalte ned studielånet sitt for arv fra besteforeldre, 1 år etter dette ble hun påkjørt og 100% ufør, hadde hun fremdeles hatt studielånet da hadde det mest sannsynlig blitt slettet da lån fra lånekassen blir slettet ved død eller varig uførhet. Så du kan jo si at dersom det skulle skje noe ved helsen din som gjør at du ikke kan jobbe mer så er på en måte pengene "tapt".

 

Kan du heller ikke overføre f.eks 2200 hver måned og betale inn på studielånet når det skal trekkes hver 3 måned? Det er jo også mulig og betale inn på dette lånet hver måned, ingen som sier du må betale inn bare hver 3. måned på det!:-)

[Mamma83 ♥♀08♂10♥]

Jeg har valgt den løsningen 3 søte små foreslår. Betaler inn et fast beølp på studielån hver måned, når regningen kommer står det bare at beløpet er betalt inn, og at jeg kan se bort ifra den. Har vi litt ekstra en måned setter vi det inn på huslån.

[ano`num *17.03.10*]

Jeg ville helt klart betalt ned studielånet av de valgene du tenker på

Så ville jeg heller vurdert å betalt ned tilsvarende ekstra på boliglånet framover. 22250kr utgjør jo en merkbar forskjell mot 20 0000kr når det kommer til nedbetaling av lån. Skal ikke store summen til.

Et huslån er ikke noe en har evig. Jeg gleder meg til å bli ferdig med huslånet og kunne bruke pengene enda mer fritt.

Tenk deg "luksusen" det er å kjøpe seg båt til feks 2mill med garanti i hus og omtrent nada i rente ifh markedet. Nice!

 

Vi prioriterer å være fri for alt av lån bortsett fra huslånet.

Studielånet var noe vi tok unna så fort vi kunne; nettopp fordi motivasjonen til å betale på det var så lav. Vi lånte penger en tid vi ikke hadde annet valg, pengene ble brukt på ting vi "aldri" vil seg igjen. Studietid er jo en tid da pengene går fra dag til dag og en ikke har råd til mer en det en må ha.

 

Hadde situasjonen rundt inntekt, jobb, sikkerhet og rammer rundt huslån vært noe annet; hadde det vært behov for å vurdere annerledes.

 

I dag er det veldig gode muligheter rundt et huslån. Når en har et gunstig huslån slik dere har (med tanke på hvor mye større verdien er osv) er det ganske lett å få fleksible ordninger om noe skulle oppstå.

Det som i verste fall kan skje hos dere nå er vell at du blir syk og ufør. Uføretrygd er jo ikke mye å leve av! Likevell så vil jo dere kunne leve på samme måte som i dag i utg.punktet. Dere har jo mulighet til å betale mindre på huslån, i tillegg til alle mulighetene folk flest har. Som utsettelse av avdrag, forlengelse av lånetid etc.

[ano`num *17.03.10*]

Personlig ville jeg forresten valgt å bruke pengene på ferie

 

Jeg ser på ferie og opplevelser som investering i barn og fremtiden deres. Hva vi ser og lærer er jo med på å forme oss som mennesker og gi oss kunnskap på flere ulike vis!

[___]

Jeg synes du skal gjøre det som gjør deg mest fornøyd. Dere har tydligvis uansett god økonomi og god kontroll. Dere trenger strengt tatt ikke disse pengene. Ettersom lånekasselånet faktisk iriterer deg synes jeg du skal betale ned på det. Det er strengt tatt ikke det som er mest økonomisk fornuftig, men det er ikke bestandig det er nødvendig å være så fornuftg. Når man har mulighet til det kan man la følelsene styre slike valg uten dårlig samvittighet.

[Mom2Two]

Reist.

[HTC]

Her har det kommet mange flotte svar =)

 

Jeg tror jeg har bestemt meg for å betale ned på studielånet. Den sitter langt inne siden jeg er så oppdradd på at dette er det siste lånet som man bør betale.

 

Jeg leste inne på nettsidene til lånekassa at for å få ettergitt lån må disse kravene være oppfyllt:

 

"Har låntakaren vore heilt arbeidsufør i minst seks år på grunn av sjukdom, kan det gi grunnlag for ettergiving. Sjukdom, inntekt og at låntakaren er arbeidsufør, må dokumenterast. Det er ein føresetnad at låntakaren ikkje har vore under medisinsk rehabilitering eller yrkesretta attføring i perioden."

 

Jeg har nedbetalt mitt lån om 3-4 år, så jeg rekker ikke oppfylle disse kravene om jeg skulle bli ufør i morgen, dessuten tar det gjerne lang tid før man får godkjent uførhet. Når det gjelder evt mulighet for rentefritak ved sykdom, så vil mine evt sykepengeutbetalinger være høyere enn kravet om inntekt for å få ettergivelse på renter.

 

Alt i alt betyr det å beholde denne sikkerheten nesten det samme som å forsikre seg mot at en tornado ikke tar huset mitt her i Norge.

 

Selvfølgelig er fordelen om jeg dør i morgen, at hele studielånet på 100 000 blir slettet, men med såpass høyt boliglån og forsikringer, tar jeg sjansen på at familien ikke går bankrått om jeg har brukt pengene på å innbetale til studielån og dør i morgen. Jeg tror det å slippe den irriterende regningen på 6500 kr hvert kvartal veier opp for dette.

 

I tillegg er jo faktisk studielånet det lille hakket dyrere rentemessig enn boliglån, akkurat nå, og gammel lærdom sier jo at man bør betale det dyreste lånet først ;-)

 

Da har jeg bestemt meg for at 80 000 innbetales på mitt studielån som er på pålydende 100 000. Da håper jeg mannen er enig i dette (er jo mitt studielån, men han er ferdig med sitt lån. De 80 000 er felles oppsparte midler), men nå har jeg argumentasjonen klar ;-)

[Fire småtroll]

Vi var i samme situasjon for noen år siden, sto plutselig med en del kapital, og vi valgte å betale inn studielånenene.

 

Nå har vi bolig og bil i ett lån (flexilån), men lånet er til sammen på bare ca to tredjedeler av boligens verdi.

 

Hadde jeg "kommet over" 80.000,- nå ville jeg satt det inn på flexilånet til minste ungen nærmet seg skolealder. Da ville jeg tatt de ut igjen og brukt de på århundrets ferie

Altså den ene kjempedyre luksusferien du tar i livet med allverdens opplevelser uten å tenke på kostnaden. Laget masse fotoalbum osv og latt det være en av familiens høydepungter sammen!

[Gjest datatyven]

Sett dem inn på huslånet. Du kan jo bare ta dem utigjen om du trenger dem. Ikke noe poeng å sette de inn på høyrentekonto med mindre rente.

[HTC]

Kristin, det er en god idè og jeg tenner på denne, samtidig tenker jeg slik:

 

Barna mine er pr i dag 3 og 6 år gamle. Århundredes ferie tror jeg vi har mere glede av når barna er 6 og 9 år eller 9 og 12 år gamle, så altså om 3-6 år. Da vil de ha større mulighet til å ha glede av en slik ferie ikke bare fysisk, men også mentalt og erfaringsmessig.

 

Vi har frem til det mulighet til å kose oss med huset vårt som ligger ved sjøen med fantastisk badestrand, hytte på fjellet (nedbetalt), bestefar med bondegård og vi har råd til en og annen liten syden svipptur. Jeg tror det er gøy nok for barna mine i den alderen de er nå.

 

Flexilånet har vi pr i dag lån på 2850 000 og har en grense vi kan gå inn på 3100 000 (så her ligger 250 000 vi kan hente ut uten å spørre banken), huset har en verdi på over 5 mill, så her har vi 2150 000 i ek.pr i dag (men da må vi selge huset). I tillegg har vi stor hytte på ett populært vintersportsted, uten lån.

 

Drømmeferien kan med andre ord innfris når vi måtte ønske dette. Studielånet er til stor irritasjon for meg. Lån jeg måtte ta opp i alle år jeg gikk på universitetet, for å dekke ett minimum av behov. Jeg jobbet i alle år ved siden av, som gjorde det mulig for meg å få inn i boligmarkedet etterhvert. Jeg har i alle år trofast betalt inn til lånekassen, men begynner nå å føle meg HELT ferdig med den epoken og blir bare sur hver gang regningen kommer.

 

Jeg har alltid vært superfornuftig økonomisk, nå vil jeg bli ferdig med dette lånet og så tillate meg å ikke være like superfornuftig fremover.

 

Klarer bare ikke helt frigjøre meg fra fornuftighetstanken, har lyst å slå ut håret, men samtidig tenke langsiktig. Vet det mest fornuftige er å betale inn på flexilånet, men tror jeg rett og slett blir lykkeligere ved å kvitte meg med resten av studielånet. Ferie, klær og morro ønsker jeg meg, men tror jeg vil ha mer glede av å bruke penger på dette når jeg har betalt ned på studielånet og kan da "unne meg å sløse".

 

Er jeg helt teit i tankegangen min? Huff..

[Tøysetipp]

Jeg har litt av det samme luksusproblemet som deg. Jeg kommer til å arve om ikke lang tid og vil da sette av 100 000,- til bryllupet til sommeren og investere resten i gården. Vi er da gjeldfrie med en verditakst på 8 millioner. I ditt tilfelle ville jeg brukt noe av penge på meg selv/familien og betalt resten i boligen. Lånekassa sin gjeld er gunstigere å ha. Den blir feks. slettet om du skulle dø. Du kan få betalingsutsettelse etc. etc.

[lille sprelle]

Ikke betale studielån ihvertfall. Det er innebygget gjelds- og uføreforsikring i den og den er personlig.

 

Det er jo ikke så inmari mye penger, så jeg hadde satt dem på en høyrentekonto. Det er en grei sum som margin i tilfelle ett eller annet. Eller hvis det skulle komme DET tilbudet på et eller annet som du bare ser at dere bør ha/gjøre.