Sitter her å gråter jeg.. Er så innmari fortvila :((

[Anonym bruker]

Sønnen min på litt over 2 år er så vanskelig å ha med å gjøre. Fra å ha vært verdens mest sjarmerende barn de første to årene så har han blitt en sur, tverr, rampete unge. Er vell sikkert den O`store 2 års trassen han går gjennom, men han er så vanskelig og jeg gjør så forferdelig mye feil og jeg har begynt etter noen mnd med surhet og bli sur og tverr og kjeftende jeg også.

Er barnevernspedagog og har godt med kunnskap om hvordan håndtere slike situasjoner, liker stryker jeg med glans i hver eneste situasjon nå! Han er bare sur, slår og går rundt å sier NEI. Vil at jeg skal leke, og når jeg gjør det så tar han fra meg lekene og er bare sur. Ingenting er morsomt lengre. Hvor er det søte barnet mitt?? og hvor er glade MEG??? Er så oppgitt (

Andre som har det sånn?

[Anonym bruker]

Uffda, så leit:-( Vi hadde en runde med datteren vår fra rett før hun fylte 2 og til ca 2,5. Nå er hun 3, og er snill som dagen er lang. Jeg synes det var spesielt tøft fordi jeg hadde innstilt meg på at 3 års trassen ville bli tøff. Men den har vi knapt merket noe til.

Tungt når man føler man går på smell etter smell... hadde aldri trodd det skulle være så vanskelig. Hvis det er noen trøst, så følte også vi at vi strøk med glans i alle situasjoner. Men noe riktig må vi ha fått til, for nå går det faktisk an å gi tilsnakk uten at hun går bananas, og hun hører også (som oftest)

 

Føler med deg, men det er en ende på alt, og dette klarer du!

[Anonym bruker]

Hadde en sånn periode rundt 2år alder vi også, varte i noen mnd.

Jenta vår gikk fra å være stort sett bare snill og blid til et sint lite "monster", hehe!

 

Jeg er også barnevernspedagog, og er det noe jeg vet så er det at ingen kan klare å være pedagogisk riktige hele tiden.

Ingen barn er like, jeg prøvde å finne et system i sinnet hennes og oppdaget at raseriet kom av at hun gjerne ville klare selv, men naturlig nok fikk hun ikke alt til og blei sint.

Såklart var det også mye testing av grenser, noe hun fortsatt driver med rett før hun fyller 3år, hun må bare prøve seg og må bare bli sint, men det hjelper ikke for her er mamma og pappa sjefen.

 

Vi velger våre kamper og viser og lærer henne hvordan ting skal gjøres, forklarer hvorfor ting ikke er lov osv, men sinnet kommer alikevel enda det, sånn er det bare og det går i perioder.

 

 

Når det ikke er nødvendig å gjøre noe med, så bør du bare prøve å overse sinnet, sånn at det ikke blir hans måte å få full styring på.

 

 

[Anonym bruker]

Det var trist å høre Selv har vi begynt å merke til dette, og i likhet med deg, kan jeg av og til føle at jeg gjør ALT feil. Jeg er sosionom, og føler også at jeg burde vite bedre.. Men teori og praksis er virkelig to forskjellige ting! En bok jeg har hatt mye glede av er Gro Nylanders "lille venn, hva nå?". Den har vært veldig nyttig her i gården! Anbefales, selv om du sikkert allerede har lest maaaaasse om den slags.

[Anonym bruker]

Takk for fine svar, det setter jeg stor pris på. Kjipt å få en sånn overveldene fortvilende følelse over seg, som jeg satt med i går, men da er det jo godt å blåse litt ut her også

Godt å høre vi ikke er de eneste som sliter litt. Jeg håper det blir et lys i tunnelen etterhvert ja Prøver så godt jeg kan å overse det som blir mest uviktig i trassen, men enkelte dager hisser jeg meg opp for absolutt alt.. så jeg er jo ikke noe bedre selv akkurat. Har en liten mammatrass på gang jeg også

 

hi

[lille sprelle]

Tid, tid tid.

 

OG passer du på å la han få tid på seg til å gjøre ting selv, og passer du på å ikke si nei hvis du ikke må?

 

Nå sier du ikke noe om hvor mye han snakker, men med min 2-åring går det faktisk an å snakke. Hun er veldig ordrik og har masse begreper på plass. Det hjelper veldig.

 

Har sett at barn i den alderen som har lite språk ofte blir frustrete og sinte uten at man skjønner hvorfor.

Det går heldigvis over, men er en mager trøst.

[moota m storebror&lillebror]

Mi jente var også verdens blideste barn frem til hun var ca 3 år. Etter det har det gått en vei. Hun er idag en sur, furtete, slem, og ja mange ganger ond 5 åring. Jeg har nesten gitt opp!

 

Har også en gutt som blir 3 år i august. Han er veldig sen, og har også alltid vært blid og fornøyd og veldig grei å snakke til. Men nå de siste ja kan knapt si mnder, heller ukene, så har han blitt en ramp og en villbass og det går ofte ikke an å snakke til han.

 

Så jeg har her 2 barn som ikke lyer, som man sjelden kan snakke til, og som er sure, furtne, tror at premier, brus, is osv vokser på trær til dem som oppfører seg som dem gjør.