damer med adhd hjelp meg litt!!(samme som skravle)

[konemor med gutt+spire:)]

jeg er så lei av å ikke få sove! jeg sitter som dere ser oppe til fire om natta. får sove alt fra to til fire timer, så er det opp med sønn min sur å grinete(jeg altså) så er det på jobb eller andre avtaler jeg har i forbindelse med støtteaparatet rundt meg. så er det å hente i barnehagen, lage middag.leke.stelle og få i seng sønn vår og ryde huset. være sosial med mann min. han legger seg, jeg prøver. står opp etter et par timer med makking i senga rundt 23:00. tar apodorm. prøver igjenn men NEI. tankene går i ett, får ikke fred for de. bena springer av seg selv men jeg er likevel dønn utslitt. prøver å brodere, men med fire påbegynte broderier og ingen halvferdig gidder jeg ikke, er for kjedlig. tar frem album og setter inn noen bilder, men går lei. kjeder meg og VIL sove. prøver igjenn, men fortsatt vil ikke kroppen slappe av og sove! det er enda tre fire mnd før jeg får begynt på medisiner da jeg skal innlegges på en psykiatrisk åpen post for dette.

 

orker snart ikke mer! alle netter og dager er ikke like ille. jeg har gode dager et par ganger i mnd hvor jeg ikke plages med å vere sliten å lei til tross for søvnmangel og uroen i kroppen. jeg svinger i humør. alt fra timer til dager.

 

jeg sliter med å være konsekvent med sønn min og tydelig nok i beskjeder jeg gir og orker ikke alltid leke for han er veldig aktiv og volsom. dette har resultert i at sønn vår biter meg til blods og slår meg med leker. begynner å bli redd for at han har arvet min adhd har hatt misstanken i ca 6mnd til tross for at han bare er 21mnd nå... men han er vel bare normal aktiv gutt, er vel bare at jeg er sliten av å ikke strekke til. har søkt hjelp fra bup og skal på et opphold på familiehuset for å veilede meg og far og for å fokusere på det gode og positive jeg gjør med sønn vår. håper jeg klarer det bedre da...

 

hva gjør dere andre kvinner med adhd som har barn og ikke går på medisiner? eventuelt hvordan dere hadde det og gjore det før dere begynte på medisiner mot hva dere gjør nå når dere bruker det....

 

hva kan jeg forvente av meg selv når jeg får riktig medisin?? hva forsvinner? hva blir igjenn? hva blir bedre? og hva blir eventuelt verre?

jeg vet ikke hvem jeg er skikkelig, sliter med å finne ut av det. varierer fra dager eller uker om hvem jeg mener jeg er.... sprø meg i dag og jeg svarer en ting om hvem jeg er, neste uke får du et helt annet svar....

 

hva gjør jeg frem til behandlingen starter? uff ble langt og sytete det her... men trenger råd fra andre som har samme diagnose. jeg kjenner ingen som meg og trenger ærlige råd og erfaringer. føler at leger og psykologer bare går ut fra teori boka uten å vite skikkelig hvordan det kjennest ut følelses messig.... HJELP!!!

[pus20]

Hei

 

For det fyrste vil eg sei til deg at eg syns VIRKLELIG synd i deg!!!! Eg veit akkurat korleis du har det. Du sliter deg totalt ut.

 

Men for meg var Ritalin HIMMELEN :D Det første eg merket var at alt blir stille og rolig i sjelen. Du får virkelig kvile, og du kan konsentrere deg om ein ting til du blir ferdig med det og du får gjort alt du har planlagt. Og for meg so virket Ritalin som sovemedisin nr 1. Tankene holder seg i ro

Humøret mitt blir og mykje bedre med Ritalin. Alt virker mykje lysere og tolmodigheten er på topp. Og eg legger merker til omgivelsene på ein heilt annar måte enn uten medisin.

Eg har ei lita jenta på 6 mnd, og skal eg klare å fungere i kvardagen med husarbeid og ansvar so er eg avhengi av medisinen min Vist ikkje blir alt berre rot, og dagen ender med at eg ikkje har fått gjort noke av det eg sku.!!!

 

So lykke til med utredningen din Og eg håper Ritalinen funker like bra til deg som den gjorde til meg