en liten oppmuntring og glad melding til dere som jobber så hardt her inne:)

[tigergutt<3]

Jeg er plutselig gravid igjen, helt spontant, ikke planlagt og gitt for en overraskelse. Nr 3 ser ut til å ville komme tett opp til jul, vi venter på Ul enda.

 

Jeg har hatt diagnose PCOS siden jeg var 19 år, og har alltid vist at det kan bli vanskelig å bli gravid. Så da jeg traff min drømmemann så var vi raske med å legge bort all prevansjon. Men 4 lange år skulle det gå med prøving, legebesøk, undersøkelser etc..... Til slutt ble det bestemt at vi skulle starte på IVF og MIVF (tror jeg det het) Flere turer frem og tilbake til leger og sykehus. Mange lange reiser siden vi bor litt dårlig til. Så var datoen satt for oppstart på hormoner, nå måtte bare tante rød gidde å komme på besøk. Men det vart og det rakk og jeg begynte virkelig å bli utolmodig og tenkte at når jeg først ønsker denne tanten på besøk så kan hun jaggu komme... men nei. Uken varte og rakk. Brystene ble rare humøret surt og stemningen heller dårlig..... Helt til noen foreslo å kanskje ta en graviditets test. To streker!!!!!!!! Jeg kunne ikke tro det var sant, jo da 8 uker på vei:)

 

En flott jente på snart 6 år har vi, og ikke nok med det. Når vi bestemte oss for å få et søsken så ble jeg satt på pergo med en gang. Denne gangen var vi veldig optimistiske. 1. forsøk gikk ikke. 2 forsøk gikk bra men vi mistet tidlig... 3 forsøk satt igjen:) En gutt på snart 2 år.

 

Så nå kommer altså nr 3 gutt eller jente spiller liten rolle. Vi er bare helt utrolig glade for at vi er så heldig. Veien har vært lang og tung men det viser seg at det kan gå så bra så bra like vel.

 

Er litt skummelt også da, alle sier det blir så veldig veldig travelt med tre. Men gleden er stor:)

[Gjest]

For en flott historie! Ønsker deg lykke til videre i svangerskapet.

 

Jeg har PCOS, og veien til å bli gravid har vært uendelig lang.

I 2005, etter 2 år med iherdig prøving, fikk vi verdens nydeligste barn.

Pergokuren jeg gikk på, hjalp nok til den gang.

Vi satte igang da nr 1 var 2 år. Nå har vi prøvd i 3 år, gått på metformin, pergotime kurer mange ganger, akupunktur mm uten hell.

 

I vinter bestemte jeg meg, jeg måtte gjøre noe mer for å lykkes i å bli gravid. Jeg har gått ned 15 kg, trener masse og har et sunt kosthold.

 

Vi fikk tilbud om å prøve puregon for å få fart på sakene, og nå, etter en puregon runde tester jeg positivt! For meg er det et under, det har vært et slit både fysisk og psykisk. Veien har vært lang.

 

Ønsker dere alle lykke til, og gi ikke opp! Under kan skje hver dag, glem ikke det.