I 7. uke og allerede DRITTLEI!!!

[Ettervinterkommervår]

Huff, føler jeg trenger noen trøstende ord... Er tredje svangerskapet mitt nå, og tatt i betraktning mine tidligere erfaringer burde jeg vel være forberedt. Men det gjør ikke hverdagen bedre likevel.

 

Kvalmen har begynt å vise seg, blitt dårlig av all slags lukter og føler meg konstant bilsyk, svimmel og så utrolig sliten at en skulle tro jeg hadde tatt overdose av sovetabletter... At jeg er hjemme med verdens mest aktive (men dog utrolig herlige) lille ettåring gjør dagene spesielt utfordrende. I dag måtte samboer være hjemme, har rett og slett ikke hatt energi til noe. Ingen mat smaker, samtidig som jeg er nødt til å spise for å prøve å unngå den verste kvalmen.

 

Om fire dager reiser vi til London (planla tur før jeg ble gravid..), og jeg er gruer meg til å dra. Det er jenten min sin 10-årsdagsgave denne turen, og jeg kan ikke skuffe henne ved å avlyse. Men er veldig spent på hvordan dette skal gå...

 

Huff, det var ikke så veldig oppmuntrende å ha logget inn her og lese "du har nå 234 dager igjen...", 234?? Huff, ville helst ha vært ferdig i morgen jeg

 

Må tilføye at jeg i forrige svangerskap var fullstendig sengeliggende (klarte ikke å løfte overkroppen i det hele tatt pga et vanvittig press mot mellomgulvet) i fem uker, jeg så rett og slett forferdelig syk ut og spiste mellom to og fire skiver i løpet av dagen - ett tygg nå og da. Er livredd for at dette skal skje igjen, og det jeg opplever i kroppen min nå kan ligne litt på slik det var forrige gang. Skrekk og gru!

[Gull i magen <3Har født<3]

Her er det likt med deg. Men jeg har kraftig bekkenløsning og ha en ettåring hjemme hele dagen. Meeeeeget aktiv og oppfinnsom lite gull!

 

Har tenkt at man får bare holde ut oghåpe det gir seg.

 

lykke til i alle fall

[Mamma til Emil & *knøttet*]

Oi da.... Da ser jeg at du kanskje ser mørkt på det, men som du sa selv; 234 dager igjen så tankene må over på noe annet skal du ikke klikke helt! :) Far har vel rett på sykemeld når mor er så dårlig at hun ikke kan ta seg av barna eller? For en liten periode kanskje til du er litt over kvalmen å verste trøtte-perioden? Beundrer deg virkelig for at du tar turen til London med lillejenta di. Hun gleder seg nok som om det var julaften! Det er mammaen sin det!

 

Lykke til å god tur da:) Håper du ikke blir helt kokos i løpet av svangerskapet;)

[Makko med to små gutter]

Far har nok ikke rett på sykmeld.om mor ikke ennå er i permisjon.

 

Er helt enig med at å se disse 234 dagene får meg til å blir "litt" motløs. Er ennå kun litt kvalm så skal ikke klage! Det veste er egentlig følesen av å være full når jeg begynner å bli sliten (self. uten den morro biten!)

 

Men jeg veit og frykter hva som ligger forran meg. Sist spydde jeg til uke 20, og i uke 22 var bekkenløsninga så ille at jeg slet med å gå rundt kvartalet...

 

Lykke til med London tur!

[mastermind]

5 uke her og tiden går såååååååååååååå seint. Hadde lite plager i forrige svangerskap, kvalm i tre uker og halsbrann på slutten men ellers fin form. Men nå er det jo bare så vidt dagene sniker seg av gårde, selv om det er full fart både på jobb og hjemme. Venter liksom på 10-12 uker da det begynner å bli "trygt".

[Ettervinterkommervår]

Uff ja, det er på en måte godt vi er flere, selv om jeg ikke ønsker noen dårlige dager. London-turen er vel overstått, og det eneste jeg forbinder med byen er kvalme, det samme gjelder fly. Men men, jenten min fikk kost seg masse selv om tempoet ble litt redusert pga meg. Hun fikk besøke Madame Tussaud og London Zoo og fikk handlet seg klær og sko på Oxford Street. Nå er vi hjemme igjen og jeg har ikke kommet meg opp av sengen/sofaen de siste tre dagene. Håper dette går snart over, for tiden går virkelig tregt. Som legen sa føler jeg at jeg har hatt "min del av svangerskapsplager" :/ Før denne graviditeten tenkte jeg at "...joda, kan kanskje tenke meg 4 barn, jeg!", men den planen er lagt vekk for LENGE siden (i hvert fall noen uker, he he). Dette er og blir siste gang!!!

 

Medfølende tanker til alle dere der ute med strevsomme dager!

 

Og tusen takk til Mamman til Emily (et lignende nick i alle fall) som skrev så oppmuntrende ord, de hjalp virkelig!!!