Gjest Skrevet 2. juni 2010 #1 Skrevet 2. juni 2010 Jeg er født med en ekstrem samvittighet. Om den ikke kom inkludert i genene så kom den iallefall tidlig i barneårene. Jeg sliter med å ta en hvit løgn. Jeg er pinlig ærlig ovenfor ungene og kan verken lyve på meg hodepine eller annet for å slippe unna noe jeg ikke vil. Hvor skadet er jeg i fht dere andre da? :-)
Gjest sug lut Skrevet 2. juni 2010 #2 Skrevet 2. juni 2010 Tilpasningsdyktig på løgnfronten, men juger ikke om det som er viktig eller til dem som er viktige.
TøffiTrynet☠ Skrevet 2. juni 2010 #3 Skrevet 2. juni 2010 Jeg er født med både lav moral, og manglende samvittighet... Men overlever for det! Verre for de rundt meg, dog...
Villa Perlesukker Skrevet 3. juni 2010 #4 Skrevet 3. juni 2010 Jeg har prøvd å måle det i prosenter og jeg har kommet frem til at jeg har 95% samvittighet. Jeg må innrømme at jeg lyver innimellom. Men noen ting må en mor/kone/venninne bare lyve om. Sånn er det med den saken. For tiden lyver jeg gangske mye til gulesider fordi jeg skal overraske han med at jeg tør å dykke. Rundt juletider lyver jeg sinnsykt mye og trenger jeg romjula for å komme meg tilbake til normalen. Når vi er ute og kjører bil og barna spør: er vi snart fremme? Så svarer jeg jo alltid JA.... løgn IGJEN!!! jaja sånn går no dagan......
Gjest Skrevet 3. juni 2010 #5 Skrevet 3. juni 2010 Hehehe, Gulesider den var god. :-) Under bilturen gjør man det meste for å få litt ro i baksetet. :-P "Kan vi få is?" som ofte etterfølges av "Mamma, jeg er kvalm..." "Jeg er tøøørst!" som etterfølges av "Jeg vil tisse! NÅÅÅÅÅ!!! Ehhh. Oj... Bare glem det..." "Mamma, hva er det?" (peker på alt i veien) "Mamma, hvor fort kjører du nå?" som etterfølges med "enn nå da?" hvert 5. minutt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå