Dere med mann som ikke er far til barna deres!

[Verbena]

Hvordan er de i forhold til ungene?

Hvor mye engasjerer de seg?

Osv.

 

Jeg har 2gutter og de er ikke samboeren min sine. Men han behandler de virkelig som sine egne. I kveld skulle det egentlig vært foreldremøte på skolen for høstens 1.klasse foreldre og det hadde han helt av seg selv bestemt at han skulle være med på. Guttene er her så godt som 100%, så som han sier det er han som er der å stiller opp for de og kommer til å ha noe med skolen å gjøre sammen med meg og da vil han være med.

 

Vi er akkurat flyttet hit og på lørdag etter at jeg hadde vært med guttene til faren deres så traff jeg en av naboene våre ute. Har pratet litt med henne før og hun lurte på hvor guttene var, så jeg sa jo naturlig nok at de var hos faren sin. Hun ble litt paff for hun hadde ikke fått med seg at samboeren min ikke er faren deres, for som hun sa han er så naturlig med de å har de med på så mye. Når jeg fortalte dette til samboeren min så ble han litt små furten, for han føler jo at de er hans siden det er med oss de bor og hadde nok helst sett at så få som mulig vet at de ikke er hans. Han vil nemlig ikke stemples som "bare" stefar, om dere forstår hva jeg mener.

 

Er det bare her i huset at vi har en så kjempe engasjert bonus eller finnes det flere?

Ser at flere rundt oss der en av partene har barn fra før så er den nye gjerne ikke så engasjert og i flere tilfelder veldig klar på at "det er dine barn så du får ta deg av de". Gjelder både menn og kvinner, så er det også sagt.

[Monajenten]

Sånn er det her også. Jeg har én fra før og vi har én sammen. Ingen forskjellsbehandlig med tanke på noenting. Må jeg ut, er det en selvfølge at han er hjemme med dem.

 

Veldig greit å ha det sånn, men her tror jeg mye av grunnen er at vi ble sammen da hun var 2 år, så han har liksom "alltid" vært i livet hennes.

[Gjest Sekretøsa]

Samme som Monajenten, på en prikk! Ble kjærster 3 uker før hun ble 2 år, og hun har alltid vært "hans". Han sier alltid "ungene våre", og ser på begge to som sine

 

[Monajenten]

Ja vi har ganske lik situasjon vi Andrea:-p Det er så koselig når han sier "barna våre" eller "ja, vi har to barn" ol:-)

[Verbena]

Hehe.... Han sier "barna våre" eller helst "guttene våre" han her også, selvom vi ikke har noen felles enda. Veldig godt når det er sånn.

 

Snakket med ei jeg gikk på vgs med i dag sånn helt tilfeldig å hos dem er det definitivt ikke sånn som hos oss. Der er samboeren hennes veldig klar på at gutten hennes er hennes unge så hun får ta seg av alt som har med gutten å gjøre, han kan til nød hente i barnehagen om det er totalt krise og ingen andre kan. Gutten er snart 3år og de har vært sammen i snart 2år. Samboeren hennes er en herlig fyr, men akkurat det med gutten hennes irriterer meg og gjør at jeg synes synd i henne og ikke minst gutten da.

 

Og jeg vet ei lita jente som har det sånn at pappas nye samboer tar på seg ekstra jobbing de helgene hun er der eller drar på fest med venninner å ligger fyllesyk hele lørdag/søndag sånn at de ikke gjør noen ting. For pappa kan jo ikke dra fra den stakkars dårlige samboeren sin. Er ikke sånn hver gang da, men veldig ofte.

[Patetica fåkksi]

Der glapp det et navn?

[Gjest Sekretøsa]

Det glipper ikke noe hos Monajenten Hun er bare hellig overbevist om at jeg heter det. Og siden hun syns det er et så fantastisk flott navn, så er det greit

[Gjest Sekretøsa]

Veldig kos

 

Det er forresten det pappa pleier å si også... "jeg er gift og har to barn". Men han har 3 da.... høhø

[Gjest Sekretøsa]

oij, den skulle jo under det andre svaret til Monajenten...jaja...

[Snuppa!]

Mannen min engasjerer seg veldig i min datter, har hørt flere si, Å, er det ikke hans datter? Når de hører at hun sier navnet hans istedenfor pappa til han. Vi har også en sønn som er biologisk hans. Men jeg må si at hvis familien vår skal fungere må han jo være like engasjert i begge barna, kan jo ikke ha forskjellsbehandling.

[Monajenten]

;-)

[camilla^]

Min mann er den som er far til mine barn, det er han som opplever oppturer og nedturer med de. Får oppleve gledene og må trøste. Meg og min mann har ingen barn sammen, bare på hver vår kant. Det er ikke mine og dine barn her i huset, det er barna våre. Barna våre er også halvsøsknene til hans barn, som ikke er noe for oss egentlig, men de går innunder barn de også selv om de ikke bor her. For oss i huset er det den enkleste og beste løsningen.

 

Min mann er med på ting og tang med ungene når det passer, han er mer med på ting enn hva barnefar er. Min mann og barnafar er med på ting sammen med ungene også. Barnefar har barna minimalt, og er mest bare på besøk hos oss.

 

Min minste jente har gitt opp å forklare barna i barnahagen at min mann ikke er faren hennes, hun reagerte veldig på at de andre barna sa at pappan hennes kom for å hente henne tidligere. Og ungene skjønner ingen ting når pappan er med på ting i barnehagen, for da har hun gjerne med seg to papper, min mann og pappan hennes.