Prov. abort

[seecret]

Hei, beklager jeg skriver her. Men er så veldig få inne på forumet som passer for temaet.

 

Jeg har vært til forundersøkelse til abort. Jeg er egentlig veldig i mot abort og vil virkelig ikke. Men er i en livsituasjon hvor det passer absolut best. Men i går når jeg var på sykehuset og skulle få første tablett klarte jeg ikke, og dro hjem igjen. og fikk to uker til å bestemme meg på.

 

Grunnen til at det passer dårlig er at jeg for bare få månder siden gikk ut av forhold med faren til sønnen min på 1 år. Og jeg har ny kjæreste nå. En som har ligget litt i kortene det skulle bli en god stund, hvis dere skjønner hva jeg mener. Vi har kjent hverandre lenge, så det er ikke det jeg tenker på. Men nå er jeg altså blitt gravid med han.

 

Jeg tenker først og fremst på sønnen jeg har fra før av. Hvordan vil dette være for han tror dere? At han får en søster eller bror i den alderen han er i. Og den nye babyen kommer til å bo og være her hos oss hele tiden, og han drar til pappaen sin annehver helg og onsdager.

 

Er det noen her som er i samme situasjon? Eller som har vært? Og har dette gått bra?

 

Er så redd for at sønnen min skal føle seg mer sviktet enn det jeg føler han allerede har blitt.

 

Jeg vil jo ha det nye barnet også, det er jo fortsatt mitt barn. Selv om situasjonen er uheldig.

 

 

[Snuskomrusk]

Hei,

 

Forstår godt at dette er en vanskelig situasjon for deg. Har ikke selv vært i lignende situasjon, men håper jeg kan sette ting litt i perspektiv for deg

 

Har du snakket med barnefaren om situasjonen? Hva sier han til å bli far nå, etter at dere nettopp har blitt sammen? Jeg mener ikke at han skal ha noen avgjørende rolle i din besluttning, men greit å få høre hans side og forhåptenligvis så er han en som støtter deg uansett hva du måtte velge.

 

Med tanke på gutten din tror jeg ikke du har noe å frykte, kommer jo helt an på hvordan du takler situasjonen. Hvis du innvolverer ham og forteller at nå er han blitt stor gutt som skal få en liten søster/bror og at du trenger hans hjelp med den lille, tror jeg du vil få en liten gutt som gleder seg. Dessuten er det nok enklere å få en lillebror/søster når han er et år enn når han er blitt feks 5-6, når han har vendt seg til å være "enebarn". Du kan også vinkle det at han skal bort til far noen ganger i uken som heldig, gutten har jo en ekstra reserve-forelder! Han har to voksne, mannlige forbilder som er glad i ham, sånnt sett er han veldig heldig

 

Du må selv kjenne etter hva som blir best i din situasjon, for meg hjelper det ofte å prøve å se situasjonen utenifra. Hva hadde du sagt til din beste vennine i samme situasjon? Det er ofte nok til at du får et mer nøytralt bilde av situasjonen, og greier å finne ut av hva du egentlig føler og vil

 

Lykke til!

 

Mvh,

[Lyst på nr3♥]

Hei!

Skjønner du er i en litt vanskelig situasjon nå synes du...

 

Jeg er som deg ikke for abort, og d skulle ha vært MYE til for at jeg evt har måttet gå så langt...

Jeg har ikke opplevd noe sånn som deg, men tenkte jeg skulle svare deg min mening om dette.. har noen venner som har vært i samme situasjon som deg, og de har aldri hatt "problemer" med dette..

 

Har selv to gutter hvor d er kun 22 mnd i mellom, og den biten er ikke noe problem altså..sønnen din er fremdeles så litennår lillebror kommer at han skjønner ikke helt hva som skjer.. men d kan jo bli litt småsjalu i starten.. vi berget med 2 dager med litt sjalusi, men så var d over og alt har gått bra etter dette

Vil nok tro at hvis sønnen din har vært 1 år eldre så kunne nok sjalusien blitt værre med...

 

D samme tror jeg også når d gjelder at han drar til pappa'n sin annenhver helg.. for alt vi vet så kan d hende at han kommer til å synes at d er deilig å reise "bort litt" til pappa'n sin.. (hvis du skjønner hva jeg mener..?) Å få pappan SIN helt alene for seg selv...

men d er da også veldig viktig at ikke din nye kjæreste gjør noen forskjell på han og lillebror/lillesøster da!

 

 

Uansett; hvis både du og din nye kjæreste ønsker dette barnet, så ser jeg ingen grunn til å ta steget til abort... barn er heldigvis veldig tilpassningsdyktige..

 

Tror at dette kommer til å ordne seg, og også gå lettere enn hva dere er redde for....

 

LYKKE TIL, uansett valg!!

 

(PS! Håper dette har vært til litt hjelp allefall...)

 

 

[blebla]

Det er jo som du sier i slutten at den nye i magen er jo også ditt barn. Nå er det på en måte gjort og da syns jeg at den har like mye rett som den andre til å leve, hvis man skal sette det litt på spissen.

Jeg forstår at du føler det litt kjipt akkuratt nå med situasjonen din. Men det gjelder et lite liv som du har i magen din, som er DITT barn. Som storebror vil komme til å elske. Tenk så gøy for han å ha et så nært søsken. en lekekamerat. Og det at han skal reise bort i helgene, og sånn, det er som de andre over her sier at det er tid som han vil verdsette med SIN egen pappa.

Dette er jo til syvende og sist ditt eget valg. Men åh det griner i hjertet mitt og jeg håper så inderlig at du ikke tar abort. Abort er så ufattelig skjærende. jeg håper at du får en gledes bølge over deg over hvordan det kan se ut fremover, i motsettning til den håpløsheten du sikkert føler nå.

Dette er også ditt barn som dere alle vil komme til å elske.

[seecret]

Tusen takk for svar Jeg blir helt på gråten av å lese det dere skriver, fordi jeg vil jo ikke dette her, og det er så fint å høre oppmuntrende ting.

 

Det er noen andre faktorer her også som jeg glemte nevne over, det er:

 

- Ingen av oss har lappen

- Jeg har ingen fast jobb å gå tilbake til

- Ny kjæreste har 50% stilling

- Vi bor i 40 kvm leilighet som vi betaler 7500,- i måneden for

 

Jeg får jo en del i stønad for den sønnen jeg allerede har, men som jeg har forstått vil jeg miste dette når jeg får et nytt barn/samboer?

 

Jeg har gått høgskole i 2 år, men som denne graviditeten var heller ikke den første planlagt, og skole og mine tre jobber gikk delvis i vasken. I alle fall for en periode. Jeg hadde da på den tiden jobb som bartender og hadde fått to nye lignende jobber samme måneden jeg ble gravid. Disse måtte jeg gi avkall på, pga. ekstrem kvalme og fikk ikke sykemelding fra disse pga. man har en prøvetid på 3 uker, noe jeg aldri rakk å fullføre.

 

Dette er en håpløs situasjone i mitt hodet, og langt i fra sånn jeg "planla" ting. Skulle gå skole, få jobb, kjøpe hus/leilighet og så barn. Men så ville livet meg det annerledes. Og jeg føler jeg ikke har fått gjort noe av det som er smart å gjøre før man setter barn til verden.

 

Jeg angrer så klart ingenting på min første sønn, jeg elsker han over alt. Selv om det har vært vanskelige tider. Spesielt økonomisk. Noe som førte til at forholdet jeg og barnefaren hadde ble totalt ødelagt. Nå er jeg redd for at det samme skjer igjen.

 

At jeg skal sitte der, med to barn og kun barnetrygden i måneden.

 

Det går jo ikke :/

 

Jeg planlegger sånn smått nå å ta noe kurs videre på utdannelsen jeg allerede har, og kanskje jeg kan komme meg raskt i jobb hvis jeg velger bære frem vårt nye barn.

 

Men er bare så mye som skal falle på plass, og jeg føler at verken tid og mulighetene jeg har strekker til.

 

 

Jeg aner virkelig ikke. Følelsen av å være misslykket på så mange områder gnager virkelig. Men alikevel så er den lille i magen så veldig velkommen i hjertet mitt.

 

 

[Lyst på nr3♥]

Følg hjertet ditt..... d er d som sier deg rett...

og jeg kan så og si garantere deg at du kommer helt sikkert til å angre hvis du tar abort....

 

Skjønner at situasjonen er ganske ikke akkurat en drømmesituasjon, men tenk på d lille miraklet du har i magen da... Som du sier så kan du jo ta noen kurs som smått nå framover for d er jo en stund til nurket vil komme ut, og så får du bare ta en dag om gangen... ting kommer til å ordne seg, både med utdanning, jobb, husrom og penger, garantert!

 

Se heller lyst på d, og tenk d er en mening med at du nå har en liten spire i magen din som vokser for hvert sekund...

 

Som sagt; følg hjertet ditt og hva d sier deg....og jeg håper så inderlig at du ikke velger å ta d bort....

 

Lykke til!

 

Klem

[Oppsann *Hormonella*]

Hei!

 

Har vært i din situasjon! Min sønn var da litt eldere enn din er nå, og jeg fikk ny kjærste og ble gravid relativt raskt etter.

 

Tenkte også som deg, men bestemte meg for å beholde barnet! Angrer ikke ett sekund! Eldste sønn drar til sin far annenhver helg og det fungerer veldig bra! Det jeg har gjort er at jeg lar yngstemann være i barnehagen og har eldstemann hjemme en dag innimellom, så han får litt mammatid alene! Da finner vi på noe han har lyst til og koser oss! Dette har fungert fint i siden han var ca to!

Da føler han ikke at det blir noen forskjell! Han får jo mamma alene litt han oxo!

 

Skjønner at du har masse tanker rundt situasjonen, men vil bare si at for oss har dette fungert bra, og begge får mammatid!

 

Lykke til med avgjørelsen! Håper du ikke gjør noe du kommer til å angre på!

 

Mange varme tanker til deg!