Over og ut - igjen!

[Drømmen om 2 små oppfylt]

Niks. Ikke denne gangen heller gikk det min vei. 4.graviditet på et år. Har Leiden, tok medisinen min, men fosteret hvis hjerte banket så fint i uke 7 i forrige uke, hadde sluttet å slå da jeg var på ultralyd i dag, 8+. Maks uflaks sier legen. Jævla skit å miste igjen, sier jeg. Har nå vært gravid i ett år uten snev av baby i sikte. Takk og lov at jeg har en gullunge fra før. Legen mener nurket mitt var flaks - for jeg hadde nok Leiden da også, og jeg fløy flere lange turer i det svangerskapet uten støttestrømper, medisinering eller noe.

 

Fikk se masse takkebrev og bilder inne hos legen av kvinner i samme situasjon som meg, og som siden har født friske babyer. Men nå skal jeg i hvert fall ha en pause før jeg tenker baby igjen.

 

Blææææ! Jeg ønsker meg jo bare en baby til, er det for mye forlangt?

 

 

[Kvitveis]

Uff, skjønnar at du er frustrert! Er så drit når det går gale gong på gong... Av og til gjer det berre veldig godt å ta ein pause frå alt styret (for det er jo eit styr når det ikkje går som normalt)!

 

Ynskjer deg ein god og fornyande pause!

[Luddes mamma]

Har 1, drømmer om 2...

Beklager så mye! Det er virkelig ingen rettferdighet i dette.

 

Kjenner meg så godt igjen. Jeg har jo også leiden og har stikket meg selv gul og blå med fragminsprøyter under 3 forsøk... Neste gang er det kortison som gjelder!

 

Lykke til med det som nå kommer, og jeg håper du på tross av dette får en fin forsommer.

[Lily of the valley]

Det var trist!!! Føler med deg!

[Drømmen om 2 små oppfylt]

Takk for gode ord, jenter. Så fælt som det er å ha diagnosen habituell abort, er det godt å ha dette forumet å treffe damer som dere på! Lykke til alle sammen!

[Drømmen om 2 små oppfylt]

Luddes mamma, takk for medfølelsen. Har jo sett at du dessverre ikke har hatt hellet med deg, du heller. Kortison, altså? Om du har tid, kan du fortelle meg litt mer om det? Jeg har Leiden homozygot. Har du og det?

 

Det er jo ikke så mye som vites om denne diagnosen, virker det som. Legen min vet ikke engang om jeg skal fortsette med Fragmin - men har anbefalt at jeg gjør det 4 mnd til. Har du brukt Fragmin før du ble gravid, eller kun etter positiv graviditetstest? Og hvor langt på vei har du vært når du har mistet? Beklager om jeg ripper opp i vonde følelser for deg, jeg ønsker deg alt det beste og masse hell og lykke!

[Luddes mamma]

Hei

Jeg har bare Leiden Mutasjon hetrozygot (men også andre ting i blodet som øker risken for blodpropp). Fant det ut for lenge siden, og har derfor ikke brukt hormonpreparat som p-piller og brukt støttestrømper når jeg flyr ol. Jeg har hørt at de med homozygot ofte må bruke blodfortynnende fast. Jeg har brukt fagmin fra dag 1 med positiv test samt trombyl (piller). De fungerer ulikt på blodet...

 

Ludde er 4 år (født desember 05) og jeg hadde ingen problem med det svangerskapet. Begynte å prøve våren 08 med et søsken. Mistet første i MA i uke 9. Så en i SA i uke 5-6 og så nr 3 en MA i uke 14. Men hun hadde kromosonfeil viste det seg. Så har jeg hatt en MA i uke 8 med medisin, samt en SA i uke 7 og en i uke 6 disse også med medisin. Siste i februar. Nå har jeg hatt en pause siden det. Giftet meg for 2 uker siden (! veldig bra) men tenkte begynne med siste forsøk nå...

 

Jeg skal begynne på kortison 1 mensdag. Prednisolon 10 mg. Kortison som medisin er basert på teorien om at kroppen støter bort fosteret som en slags overstimulert imunforsvar. Kortison skal reduserer kroppens forsvar og derfor lettere godta ett foster. Det fins mange gode resultat, men det er forsatt på test/forskningsnivå. Det er jo endel bivirkninger og den som er kjent ved 15-20 mg (som jeg forstod) er leppespalte på barn og svikt i binyrene på kvinnene... Men legen mener at 10 mg ikke skal gi noen bivirkninger. Ved siden av dette skal jeg bruke Trombyl (slipper de hersens sprøytene) og hormoner for å få fosteret til å feste seg (husker ikke navnet - cir.... noe). Om jeg ikke blir gravid denne syklusen skal jeg forsette med kortisonen til jeg blir gravid, og så bruke dette til mnd 4 (tror jeg) - man må trappe ned. Blodfortynnende skal jeg vel bruke hele svangerskapet så vidt jeg vet (ca uke 35 om jeg husker rett).

 

Håper dette er vidundermedisinen for meg. Men går det ikke nå må jeg legge ned drømmen om 2 barn. Hvert forsøk er en kjempebelastning både psykisk og fyisk og jeg kan ikke fortsette i en evighet... Jeg har Ludde og er utrolig glad for det.

 

Jeg bor i Sverige og her kaller de forresten ikke det for Leiden Mutasjon men APC-resistens. Du kan jo lese litt om det også!

 

http://www.ismaap.org/index.php?id=445&print=1&no_cache=1

http://www.praktiskmedicin.com/sjukdom.asp?sjukdid=937

http://www.netdoktor.se/hjart-karl/?_PageId=963

http://www.internetmedicin.se/dyn_main.asp?page=201

 

 

 

[Drømmen om 2 små oppfylt]

Takk, kjære du, for at du delte din historie. Jeg krysser fingrene for at du lykkes nå, og at Ludde får et søsken. For min del er det nettopp det å ha et barn fra før som har vært redningen - og så sprøtt som jeg vet det høres ut for folk som ikke har opplevd habituell abort, så har jeg også et håp om at det skal gå å føde et barn til for meg også. Men jeg hører deg. Det er tødt fysisk og psykisk med disse graviditetene som ikke fører til noe. Og man engster seg jo, i hvert fall gjør jeg det, og er veldig lett å vippe av pinnen når jeg er gravid. (Flaks jeg alt er gift, hadde ikke kommet noe frieri ut av min gravideoppførsel, i hvert fall... ;-)

 

Nå gikk jeg inn og leste papirene fra legen igjen og fant ut at jeg også er heterozygot. Fikk beskjed om at jeg hadde den mildeste formen, men hadde det for meg at det var homozygot - så ble litt engstelig da jeg leste på linken fra deg at homozygot faktisk er enda mer dramatisk. Heterozygot holder lenge.

 

Hvis du orker, blir jeg veldig glad for å lese oppdateringer fra deg om hvordan det går med neste svangerskap!

 

Varme tanker til deg!

[Luddes mamma]

Hei! Godt å høre at det var hetrozygot du har! Det det absolutt vanligste.

Vi får oppdaterer hverandre her inne om hvordan det går. Jeg skal som vanlig dele mine gleder (og forhåningsvis ikke sorger) her inne om jeg blir gravid igjen!

 

Klem fra