hva feiler det meg?!!

[Anonym bruker]

etter nå å ha vært hjemme tre år med et barn og så nå et til, så skal jeg endelig begynne skolen igjen.

 

Jeg har to kjempe snille og nyedelige barn som jeg elsker mer en alt på denne jorden. Verdens snilleste mann som gjør alt for meg. jeg kom innpå skolen jeg ønsket. fikk leiligheten jeg ønsket og ja livet går egentlig min vei. Jeg har ingen ting på klage på. men hvorfor er jeg da så "missfornøyd" jeg krangler over ting jeg ikke vet hva jeg vil. griner masse og syns det er stress når mannen drar på arbeid. ungene er ikke et problem men jeg klarer rett og slett ikke være alene. med en gang han skal på kveldjobb så sitter jeg å planlegge hvordan jeg skal få dagen til å gå! hver eneste gang! jeg ønsker virkelig å kose meg å ville være hjemme men alikavell så er jeg "missfornøyd" eller "ulykkelig" .

 

hva skjer med meg? hva feiler det meg? jeg har all grunn til å være fornøyd! skammer meg sånn!

[Anonym bruker]

"hva feiler det meg?!!"

 

Du lider muligens av dysleksi siden du ikke vet hvordan man skriver ordet "misfornøyd"

[Anonym bruker]

Kanskje jeg gjør det. å du det er en sykdom så det at du gjør narr av det er barnselig.

 

Her ligger jeg ut noe som jeg trenger noe gode råd, så får jeg den i tryne. Takk skal du ha.

 

viss du bare er innpå dinbaby for å slenge dritt kan du jo komme deg ut herfra!

 

forresten hi her

[Anonym bruker]

Alle store endringer i livet innebærer mye belastning, og kan oppleves nærmest som livskriser - selv om det du sliter med ikke virker "logisk" (man føler at man "burde" være glad for alt går så bra osv.)

 

Kanskje du skulle ta dette opp med en klok og god samtalepartner?