en oppmuntringstråd

[Tryne_ nr.3 på vei]

Jeg vet ikke hvor mange det er som husker meg, men tilsammen har jeg vanket her inne fra 2004 til 2009.

 

Min historie var som følge.......

da jeg og mannen min fant ut at vi ville prøve å få barn var jeg 18 år gammel. De fleste 18-åringer blir gravid fort, men hos oss lot det vente. Jeg hadde tidlig følelse av at noe var rammlende galt og gikk til legen etter ett halvt år. jeg tok den del blodprøver. jeg fikk svar å fikk vite at allt var fint. Da 1 år var godt skulle jeg til en gynekolog. Hun reagerte på blodprøvene som var tatt 6 mnd før og lurte på om det stemmte at disse var tatt dag 3 i syklusen. ja, det var de svarte jeg. jeg tok noen nye som jeg skulle få svar på. kontrollfreaken meg fant ut at jeg skulle da finne ut hva det var med disse prøvene. jeg tok svaret med meg hjem og til min store forskrekkelse var allt slett ikke normalt. JEG HADDE HØYE FSH VERDIER OG LAVE ØSTRADIOL VERDIER. JEG VAR KOMMT I FORTDILIG OVERGANGSALDER!!!.

 

Der og da følte jeg at verden rammlet sammen. Mitt største ønske var så og si umulig å opnå. Jeg fikk 1% sjanse for noen gang klare å bli gravid med ett eneste barn. Jeg fikk beskjed om at jeg liksågodt kunne berre gi opp. jeg hadde lite og dårlige egg. Jeg hadde mange forferdelige følelser i meg å jeg følte at allt var mot meg. Jeg gråt og gråt og var utrøstelig. Men en ting var sikkert, jeg skulle ikke gi opp. jeg gikk til akupunktur, tyggde på helsekostprodukter, begynnte å trene (selv om jeg i utgangspunkte var liten og aktiv), fulgte råd om mat jeg skulle ha. jeg surfet på nettet for å få tak i all info som var mulig å finne, men det var ikke mye å finne. men jeg sugde til meg det lille som var.

 

For å kort ned litt så kontaktet jeg Klinikk hausken for å gjennomføre IVF. Dagen kom hvor vi skulle til samtale. jeg hadde godt på 50 mg pergotime måneden før, det var mislykket. dagen før vi skulle reise tok jeg en test fordi mensen ikke dukket opp. ikke i min villeste fantasi hadde jeg før dette tenkt at jeg var gravid. Jeg satt på do og tisset på pinnen, det lyste GRAVID. jeg hylgråt, jeg var overlykkelig. Jeg var blitt gravid etter 2 år. Svangerskapet var tøfft, jeg hadde alle plagene man kan få, og jeg var plaget hele tiden. i tillegg var svangerskapet tøfft for den lille jenta i magen. Da hun kom ut fikk jeg vite at det var ettt mirakel at hun i det hele tatt var i live. Jenta mi fikk navnet Leah og er i dag 3,5 år. jeg sjønner nå hvorfor hun overlevde, hun er ei vanvittig viljesterk jente.

 

Månenden etter at vi fikk henne startet vi å prøve på nr.2. Noen mente det var teit fordi sannsynligheten for å klare dte var så minimal. men jeg ville at jenta vår skulle ha noen å leve opp sammen med. Jeg lukket øree mine og startet å sammle info igjen. jeg forandret totalt kostholdet, var aktiv, gikk til diverse behandlinger for allt mulig. rette etter ble jeg faktisk gravid, en mistet begge gangene (har fått vite at sannsynligheten for å klare dte er større rett etter at jeg hadde ver gravid). Etter 1 år med prøving var det avgåre til hausken.

 

han var ærlig å sa til meg at jeg ble nok en prøvekanin i forhold til IVF. det var svært sjeldent at noen så unge kom med dette problemet. jeg fikk de største dosene med medisiner, men resultatet var slående, jeg fikk kun ett egg under første IVf og kun to egg under andre IVF. ingenting funket på meg. Etter 2 år og 3 mnd konkluderte både jeg og han at nok var nok, IVf var ikke vits for meg fordi jeg produserte ikke noe flere egg en ved en vanlig syklus likevell. men han han sa at jeg skulle få komme å ta inseminasjon gratis helt til jeg klarte å bli gravid (reknet med at han ville ha meg som en prøvekanin siden jeg er så "sjelden"). jeg var selvfølgelig glad for det, problemet var at enten så kom det aldri til å skje, eller skunne jeg bruke 10 år på det. Jeg fikk også vite at mest sannsynlig så ville jeg nok ikke være så veldi fruktbar så lenge uansett.

 

uansett. da jeg ventet på mensen enda en gang så dukket den faktisk ikke opp. jeg trodde ikke selv jeg var gravid denne gangen heller (hadde jo ikke tatt noe behandling de siste 3 mnd), men jeg ville teste for å få fred i sjelen. jeg tok testen på ett kjøpesenter å jeg begynnte å hylgråte. jeg hadde jammen meg klart det igjen.

 

Svangerskapet var fullt av bekymringer. jeg gråt mye og var redd hele tiden. dette svangerskapet var likt det første, det var farli for barnet, men jeg håpet så innderlig det skulle gå bra. jeg ble sykemeldt ut hele greia, skulle ta det med ro fordi jeg hadde premature rier ogsp denne gangen. jeg hadde UL vertfall hver uke ut 9 mnd. Jeg gikk rett å slett i 9 mnd med hjertet i halsen.

 

jeg er i dag 24 år, for snart 7 mnd siden kom jente Nr.2. Jon Hausken sier tl meg at det hele må være ett mirakel, det skal ikke være mulig. da jeg sa jeg var gravid var han sikker på at det var noe galt med jenten, men det var det ikke;) Både han og jeg er enig at nå er det stopp for oss, jeg har fått i pose og sekk. Jenta som Kom har fått navnet sarah. Min eldste jente har vert med å bestemme det. Historien bk navnet kommer fra Bibelen. en dag da jeg hadde min verste dag nensinne da jeg ikke klarte å bli gravid, da kom datteren min Leah og sa til meg at hun ville lese i bibelboken (hun var 2 år, og hun ville aldri lese den). jeg sa det var greit. leah slo opp og sa at denne historien vil jeg lese og pekte i boka. Historien handlet om sarah og abraham så fikk en sønn som ble kaldt Isak. Hun ble gravid tross at hun var i overgangsalderen. jeg bestemmte meg for at ble jeg gravid igjen så skulle hun hete sarah om det ble jete og isak om det ble gutt.

 

 

 

Dette var min historie HELT KORT. hva som skjer med meg i fremtiden er det ingen som vet, det er ingen som kan gi meg ett svar på noe ang hva som feiler meg. Om det er noen som lurer på noe å ønsker svar så kan dere hjerne kontakte meg. jeg vil gjerne hjelpe. Jeg kan det meste om akkuratt mitt problem. ellers håper jeg innderlig at dere andre får oppleve å være like helddige som meg. Stor klem til dere andre, jeg vet dere har det tøfft. Å slite med å bli gravid er noe av det værrste jeg har opplevd