En oppmuntringstråd. En historie som virkelig startet SVART men som har endt bra(diagnose: fortidlig overgangsalder)

[Tryne_ nr.3 på vei]

Jeg vet ikke hvor mange det er som husker meg, men tilsammen har jeg vanket her inne fra 2004 til 2009.

 

Min historie var som følge.......

da jeg og mannen min fant ut at vi ville prøve å få barn var jeg 18 år gammel. De fleste 18-åringer blir gravid fort, men hos oss lot det vente. Jeg hadde tidlig følelse av at noe var rammlende galt og gikk til legen etter ett halvt år. jeg tok den del blodprøver. jeg fikk svar å fikk vite at allt var fint. Da 1 år var godt skulle jeg til en gynekolog. Hun reagerte på blodprøvene som var tatt 6 mnd før og lurte på om det stemmte at disse var tatt dag 3 i syklusen. ja, det var de svarte jeg. jeg tok noen nye som jeg skulle få svar på. kontrollfreaken meg fant ut at jeg skulle da finne ut hva det var med disse prøvene. jeg tok svaret med meg hjem og til min store forskrekkelse var allt slett ikke normalt. JEG HADDE HØYE FSH VERDIER OG LAVE ØSTRADIOL VERDIER. JEG VAR KOMMT I FORTDILIG OVERGANGSALDER!!!.

 

Der og da følte jeg at verden rammlet sammen. Mitt største ønske var så og si umulig å opnå. Jeg fikk 1% sjanse for noen gang klare å bli gravid med ett eneste barn. Jeg fikk beskjed om at jeg liksågodt kunne berre gi opp. jeg hadde lite og dårlige egg. Jeg hadde mange forferdelige følelser i meg å jeg følte at allt var mot meg. Jeg gråt og gråt og var utrøstelig. Men en ting var sikkert, jeg skulle ikke gi opp. jeg gikk til akupunktur, tyggde på helsekostprodukter, begynnte å trene (selv om jeg i utgangspunkte var liten og aktiv), fulgte råd om mat jeg skulle ha. jeg surfet på nettet for å få tak i all info som var mulig å finne, men det var ikke mye å finne. men jeg sugde til meg det lille som var.

 

For å kort ned litt så kontaktet jeg Klinikk hausken for å gjennomføre IVF. Dagen kom hvor vi skulle til samtale. jeg hadde godt på 50 mg pergotime måneden før, det var mislykket. dagen før vi skulle reise tok jeg en test fordi mensen ikke dukket opp. ikke i min villeste fantasi hadde jeg før dette tenkt at jeg var gravid. Jeg satt på do og tisset på pinnen, det lyste GRAVID. jeg hylgråt, jeg var overlykkelig. Jeg var blitt gravid etter 2 år. Svangerskapet var tøfft, jeg hadde alle plagene man kan få, og jeg var plaget hele tiden. i tillegg var svangerskapet tøfft for den lille jenta i magen. Da hun kom ut fikk jeg vite at det var ettt mirakel at hun i det hele tatt var i live. Jenta mi fikk navnet Leah og er i dag 3,5 år. jeg sjønner nå hvorfor hun overlevde, hun er ei vanvittig viljesterk jente.

 

Månenden etter at vi fikk henne startet vi å prøve på nr.2. Noen mente det var teit fordi sannsynligheten for å klare dte var så minimal. men jeg ville at jenta vår skulle ha noen å leve opp sammen med. Jeg lukket øree mine og startet å sammle info igjen. jeg forandret totalt kostholdet, var aktiv, gikk til diverse behandlinger for allt mulig. rette etter ble jeg faktisk gravid, en mistet begge gangene (har fått vite at sannsynligheten for å klare dte er større rett etter at jeg hadde ver gravid). Etter 1 år med prøving var det avgåre til hausken.

 

han var ærlig å sa til meg at jeg ble nok en prøvekanin i forhold til IVF. det var svært sjeldent at noen så unge kom med dette problemet. jeg fikk de største dosene med medisiner, men resultatet var slående, jeg fikk kun ett egg under første IVf og kun to egg under andre IVF. ingenting funket på meg. Etter 2 år og 3 mnd konkluderte både jeg og han at nok var nok, IVf var ikke vits for meg fordi jeg produserte ikke noe flere egg en ved en vanlig syklus likevell. men han han sa at jeg skulle få komme å ta inseminasjon gratis helt til jeg klarte å bli gravid (reknet med at han ville ha meg som en prøvekanin siden jeg er så "sjelden"). jeg var selvfølgelig glad for det, problemet var at enten så kom det aldri til å skje, eller skunne jeg bruke 10 år på det. Jeg fikk også vite at mest sannsynlig så ville jeg nok ikke være så veldi fruktbar så lenge uansett.

 

uansett. da jeg ventet på mensen enda en gang så dukket den faktisk ikke opp. jeg trodde ikke selv jeg var gravid denne gangen heller (hadde jo ikke tatt noe behandling de siste 3 mnd), men jeg ville teste for å få fred i sjelen. jeg tok testen på ett kjøpesenter å jeg begynnte å hylgråte. jeg hadde jammen meg klart det igjen.

 

Svangerskapet var fullt av bekymringer. jeg gråt mye og var redd hele tiden. dette svangerskapet var likt det første, det var farli for barnet, men jeg håpet så innderlig det skulle gå bra. jeg ble sykemeldt ut hele greia, skulle ta det med ro fordi jeg hadde premature rier ogsp denne gangen. jeg hadde UL vertfall hver uke ut 9 mnd. Jeg gikk rett å slett i 9 mnd med hjertet i halsen.

 

jeg er i dag 24 år, for snart 7 mnd siden kom jente Nr.2. Jon Hausken sier tl meg at det hele må være ett mirakel, det skal ikke være mulig. da jeg sa jeg var gravid var han sikker på at det var noe galt med jenten, men det var det ikke;) Både han og jeg er enig at nå er det stopp for oss, jeg har fått i pose og sekk. Jenta som Kom har fått navnet sarah. Min eldste jente har vert med å bestemme det. Historien bk navnet kommer fra Bibelen. en dag da jeg hadde min verste dag nensinne da jeg ikke klarte å bli gravid, da kom datteren min Leah og sa til meg at hun ville lese i bibelboken (hun var 2 år, og hun ville aldri lese den). jeg sa det var greit. leah slo opp og sa at denne historien vil jeg lese og pekte i boka. Historien handlet om sarah og abraham så fikk en sønn som ble kaldt Isak. Hun ble gravid tross at hun var i overgangsalderen. jeg bestemmte meg for at ble jeg gravid igjen så skulle hun hete sarah om det ble jete og isak om det ble gutt.

 

 

 

Dette var min historie HELT KORT. hva som skjer med meg i fremtiden er det ingen som vet, det er ingen som kan gi meg ett svar på noe ang hva som feiler meg. Om det er noen som lurer på noe å ønsker svar så kan dere hjerne kontakte meg. jeg vil gjerne hjelpe. Jeg kan det meste om akkuratt mitt problem. ellers håper jeg innderlig at dere andre får oppleve å være like helddige som meg. Stor klem til dere andre, jeg vet dere har det tøfft. Å slite med å bli gravid er noe av det værrste jeg har opplevd

[Gjest]

Hei Tryne

 

Husker deg veldig godt da, er det virkelig 7 mnd siden du fødte? Tiden går fort! Jeg kjente jo til historien din fra før da, men det er alltid kjekt å høre om slitere som klarer å få det til, og du klarte det to ganger Gratulerer så mye med det! Håper at du koser deg med barna og har det bra

 

Hilsen Elisabeth'77

[Nurket1 - prøver 2010]

Hei!

jeg husker deg godt jeg og....

Har ikke du er blogg e.l. et sted? Du kunne legge ut link til den? Har en venninne som sliter litt med det samme som deg og vil hjelpe henne med kostholdstips og medisiner ol.

 

takk for at du deler dette med oss. Og en lykke at du begynte så ung, tross alt!

 

Ta vare på deg selv og miraklene dine!

 

:-D

[Tryne_ nr.3 på vei]

Hei Elisabeth:D Så du er gravid nå Hva har skjedd siden sist jeg var her med dg???Hvor langt er du på vei??? Kjekkt å se at det er flere som lykkes:D

[Tryne_ nr.3 på vei]

Til Nurket.

 

Hvordan går det med dg?? husker dg også.

 

jeg hadde en blogg, men ikke nå lenger. men jeg vurderer å lage en blogg basert på historien min og diverse tips for oss som har dette problemet (rett å slett fordi man finner så lite om det). Du kan si til venninen din at om hun vil så er det berre å kontakte meg, jeg vil gladelig hjelpe henne. Å kanskje jeg skulle laget denne siden litt fort;)

 

Å jeg skal ta vare på miraklene mine ja:D

[Gjest Bjørnen Collargol*gravid]

Jeg og husker deg!

Utrolig at du skulle oppleve og få til to slike små mirakler

Gratulerer så mye som 2-barnsmamma!

 

 

[Sarah70-har 2 gull]

Hei, Tryne!

Takk for sist, hyggelig å høre fra deg! Jeg sliter fortsatt, er midt i 6. søskenforsøk nå. Da er din historie til oppmuntring!

Kos deg med gulljentene,

klem fra

[Tryne_ nr.3 på vei]

Heisan Bjørnen collargol:D Hvis jeg ikke husker feil så er det enstund siden du ble gravid på nytt nå???hvordan går det med dg+??

 

 

[Tryne_ nr.3 på vei]

Til sarah70

 

hva har skjedd siden jeg forlot denne siden?? Hva er det som går galt under forsøkene dine???

[Sarah70-har 2 gull]

Tja. Hadde 2 forsøk på Ullevål, de trodde jeg ville blir gravid, men negativt. Tok et forsøk på Hausken, nytt regime. Fikk tilbake 2 egg hvorav ett helt perfekt, men negativt. MEN - Jon Hausken påpekte at jeg hadde en muskelknute midt i livmor som kunne være årsaken. Anbefalte meg å fjerne denne.

Besøkte 2 fertilitetsleger i Oslo, begge mente at muskelknuten ikke hadde noe å si. Nytt forsøk på Ullevål, ny medisinering: helt feilslått. To egg ut som begge var umodne. Sykehuset tok selvkritikk og tilbød meg forsøket om igjen (men jeg droppet det, fortsatte privat, denne gang Aleris)

På Aleris støttet de Hauskens teori om at muskelknuten måtte vekk, ble operert i nov-09. Fjernet endovev i samme slengen. Nytt forsøk febr-10, fire egg ut, 3 befruktet hvorav 2 perfekte, fikk alle 3 tilbake. Bio-kjemisk gravid. Er midt i forsøk nå, fått tilbake 3 egg hvorav en perfekt 4celle. Så får vi se. Er "ingen grunn" til at det ikke fester seg, så da tror jeg det er alder. Ble nylig 40. Tar gjerne imot råd og tips :-)

PS: Så fint navn du valgte til veslejenta!

Klem fra

 

[Gjest Bjørnen Collargol*gravid]

Halloen

Jo da nå er jeg 35+0 i dag og kjenner at det begynner å bli temmelig slitsomt. MEN nå er det ikke så lenge igjen altså så er jeg også 2 barns mamma.

I morgen er jeg akkurat der jeg var når jenta vår kom til verden med KS. Rart å tenke på og vite at denne gangen skal jeg gå i mange uker før veslegutten kommer. (forhåpentligvis da:p)

For til tross for alle plager og dritt håper jeg for hans del at det tar noen uker til før han finner på å komme ut!

[Tryne_ nr.3 på vei]

Sarah 70.

 

kan høres ut som det er alderen ja. men ingenting er umulig likevell, det har jeg lært. har du vert inne på forumet for slike med høye FSH verdier. jeg fant mye trøst der. der var det folk i alle aldrer med høye FSH verdier. Det var hele tiden noen som lykktes, både unge og litt eldre:) da så jeg med mine egne øyner at det var mulig:)

 

Er det noen ting du prøver å gjøre selv for å lykkes???

[Tryne_ nr.3 på vei]

Bjørnen Collargol.

 

Du har mye glede i vente nå Hva tenker du om fremtiden, ferdig med å prøve??? det er vi. jeg håper at det kan dukke opp en liten en, men under siste svangerskapet så jobbet jeg hardt med meg selv slik at jeg ikke skulle stresse med å få flere etterpå. Det ser det ut for at jeg har klart

[Sarah70-har 2 gull]

Hei igjen, Tryne -

du, hvilket forum er det? Jeg tar en tittskjønt jerg tror ikke mine f sh-verdier var spes høye, på 10 mener jeg ved siste prøve. Eller er det høyt? Tok også den prøven som indikerer egg-reserver (hva heter den igjen..?), der scoret jeg lavt. Men legen på Aleris sier at den målingen er til debatt fordi den ofte ikke stemmer og jeg er et eksempel på det. Jeg har for mange egg til modning i forhold til hva måletallet tilsa..... Men legen sier også at det er kun fragmenter av virkeligheten vi har målinger på, og at mesteparten er faktorer vi ikke vet. Tror det er et ærlig svar!

Nei, så hva gjør jeg? Lever sunt, ikke alkohol. Vitamintilskudd inkl. høy dose vitamin D (som iflg amerikansk forskning er mangelvare hos mange nordeuropeere). Ellers prøver jeg å holde fokus mest mulig på andre ting.....:-)

[Gjest Bjørnen Collargol*gravid]

Vi har 1 egg på frys som vi må ta stilling til innen okt 2014. Min mann mener at jeg ikke skal igjennom flere svangerskap pga helsa, men heller konsentrere meg om å bli frisk.

SOm han sier så har vi tross alt 2 når denne kommer som trenger oppfølging fremover. Vi skal ha tid og energi til de. Så han har bestemt seg for at han skal snitte....

Han har i alle fall gått med på å vente til veslegutten blir 1 år før han gjør det.

Jeg tviler på at jeg klarer å bare la fryseegget bli kastet etterhvert, men vi får vel ta det litt som det kommer tror jeg.

Er ikke fremmen for evt å adoptere en heller vi da om noen år. Jeg hadde jo gjerne skulle hatt 4 så

 

Hehe, nei vi får ta de 2 vi nå tross alt er så heldige å få og så får vi se det an etterhvert

[Tryne_ nr.3 på vei]

Her er linken til forumet jeg snakker om

 

http://www.fertilethoughts.com/forums/high-fsh-premature-ovarian-failure/

 

Jeg tror nok at legen din har kommt med ett ærlig svar ja. tror det er mye leger og vitenskapen ikke vet. dette er en av grunnene til at jeg aldri gav opp. FSH'en din er ikke spesiellt høy (litt høy), men jeg vet også at når det gjelder de som er nermere 40 år så kan den lyve litt. man får jo dårligere kvalitet med alderen. men som jeg sa, det betyr ikke at det er umulig, det betyr berre at du må streve mer med å bli gravid. Så lenge det er egg er det håp.

Den andre prøven som du har tatt husker jeg ikke hva heter. den er litt "ny", de startet å bruke den rett før jeg ble gravid igjen siste gang. Husker du hva den heter?? Eller mener du testen hvor man tar pergotime?? Finnes diverse tester man kan ta.

 

Jeg kommer ikek til å prøve igjen, men når mensen kommer tilbake skal jeg ta nye prøver berre for å se hvordan det står til med helsen min. Jeg bekymrer meg litt for at jentene mine skal få det samme, for jeg vet jo ikke om det er arvelig

[Tryne_ nr.3 på vei]

sjønner godttanken du har i forhold til det ene egget som er igjen. Jeg hadde nok slitt med å berre la det ligge. om det kunne blitt ett barn av det så er det jo trist om det ikke blir brukt. Men sjønner også problemet med tanke på helsen din.

[Tryne_ nr.3 på vei]

sjønner godttanken du har i forhold til det ene egget som er igjen. Jeg hadde nok slitt med å berre la det ligge. om det kunne blitt ett barn av det så er det jo trist om det ikke blir brukt. Men sjønner også problemet med tanke på helsen din.

[Sarah70-har 2 gull]

Takk for link, Tryne.

Husker ikke hva den eggreserver-testen heter, men det er en vanlig blodprøve. Ikke knyttet til pergo (som jeg aldri har prøvd). Ja, jeg tror nok det er mulig, men som du sier - det kan ta tid og mange forsøk. Det spørs hvor mange forsøk jeg vil drive med før vi prøver ed. Blir sliten av å ha livet på hold. Og emosjonelle berg- og dalbaner.

Du er så ung at mye kan skje! Kroppstilstanden kan endre seg, medisinsk utvikling....jeg ville ikke utelukke at du kan få flere barn hvis du skulle ønske. Men skjønner bekymringen for jentene. Men skulle de få samme problemer som voksne vil teknologien være et helt annet sted. Neste generasjon vil le seg flate av våre mange uttak og innsett av ikke livsdyktige egg :-/ (Men tilstanden din fører kanskje med seg andre helseplager også...)

Hyggelig at du stakk innom, takk for omsorg :-)

God klem fra

[Gjest]

Hei igjen

 

Ja, jeg har virkelig vært så heldig å bli gravid Vi var gjennom tre prøverørsforsøk med lite egg og lite håp, men på siste forsøket fikk vi ett egg og det viste seg å være gullegget, er 29 uker i dag

[Tryne_ nr.3 på vei]

så fantastisk:D Da sitter du snart med en liten en i amrene:D Er rart hvordan livet plutselig blir snudd på hode når man blir gravid:D

[Tryne_ nr.3 på vei]

Ja, man blirsliten av å ikke kunne vite hva som skjer. det er vondt å ha ett ønske som man aldri vet om man vil oppå. men jeg håper innderlig dere lykkes før dere gir opp.Det er trist at det for noen skal være så vanskelig å få barn, mens for andre skjer det med en gang. Mine tanker er hos dg vertfall, jeg håper du lykkes

[Gjest]

Ja, må ikke snakke Og for ikke snakke om for en stor lettelse det er å endelig lykkes! Den positive testen var virkelig en livsendrende opplevelse, håper mange her inne får oppleve det

[Tryne_ nr.3 på vei]

Jepp, er ubeskrivelgJeg kommer nok aldri til å glemme gleden jeg har kjennt begge gangene med mine små

[Nurket1 - prøver 2010]

Hei igjen Tryne!

Etter 11 hormonkurer...tre - fire misser...en endooperasjon...ni forsøk på fire ulike klinikker...så er jeg nå 18 uker gravid etter behandling hos Hausken...

 

Det gjelder å stå på :-D Duo-testen var fin, og jeg kjenner liv i magen...det hele er litt uvirkleig enda...kan ikke tro det...

 

takk for sidelink...

 

Etter dette er det forsøksstopp...

 

Kos deg!