løy for kjæresten..

[Anonym bruker]

Jeg ble tatt i å lyve i dag. Om et sårt tema som .. jepp. Jeg har løyet om en gang tidligere. Jeg sa ingenting fordi jeg ikke ville såre han denne gangen. (det var en absolutt nødvendighet det jeg gjorde men burde jo sagt det) Ble så såret sist. Og nå er han naturlig nok skuffet og lei seg. Jobber overtid og vil ikke komme hjem enda.

 

Så. Tips til meg? Hvordan gjør man det egentlig godt igjen når man blir løyet for? JEg har lagt meg flat. Men også sagt at denne terroren han driver med. Likegyldighet og det at han ikke kommer hjem er unødvendig. Ble vel ikke mer fornøyd av det. Jeg føler meg bare så hjelpesløs. Jeg VET jo at det var dumt å lyve men gjorde det jo likevel.. Litt meningsløst dette innlegget men jeg er så lei meg..

[blueeye]

Jeg er mest nysgjerrig på hva du har løyet om jeg. Jeg for min del hater løgn og lyver kun i nødstilfeller.

[Anonym bruker]

La han få fred. Det hjelper allefall her i huset hvis jeg er sur. Da må han bare la meg få trekke meg unna litt, så får jeg tenkt litt og kommer som oftes med en unnskyldning fordi jeg har en tendens til å blåse det aller aller meste opp i skyene.

 

Jo mer han prøver å snakke med meg jo surere blir jeg, jeg kommer i en slags forsvars posisjon og bygger en nur rundt meg som jeg ikke lar han trenge igjennom, men trekker han seg unna roer jeg meg ned selv og lar muren falle Hehehehe, herregud, nå tar jeg helt av med denne murforklaringa.

 

Hva er det du har løyet om? Utseende hans, tidligere kjærester, utroskap, har du skjult noe fra han, økonomi? Kan du sette løgnen din i en bås så vi kanskje skjønner alvoret av løgnen din?

 

 

[Anonym bruker]

Hehe. Murforklaring er bra. Jeg hater løgn jeg også. Det er en skikkelig teit løgn. Men jeg måtte omgås en ekskjæreste pga en litt alvorlig ting mtp felles barn. Jeg vet jo at han hadde "tillatt" dette hadde jeg fortalt det på forhånd for han er ikke typen til å nekte meg ting e.l Han har også forståelse for at jeg jo må ha et samarbeid og forhold til denne eksen.

 

Men problemet er at han i det siste har vært småsur pga at det har vært en del ting i forhold til barn som har måtte ordnes. Og i dag valgte jeg å ikke si noe om dette møtet.

 

Jada. Ser jo når jeg skriver dette at jeg fremstår som en 20åring som er redd konflikter osv men jeg tenkte faktisk at det ikke spiller noen rolle... Men han er så skuffet. Visstnok ikke over hva løgnen dreier seg om men at jeg ikke vil kommunisere med han om tingene og informere om hva som foregår. Og jeg vet jo at han har et poeng. JEg hadde jo blitt forbannet selv..

[Anonym bruker]

Ja det er ikke lett dette med barn med ekser, jeg har det selv og det har støtt på en del problemer, men det beste er nok å la han ta del i det. Det har jeg gjort, mannen min har fått vite alt og det setter han pris på.

 

Jeg bruker alltid vært åpen om problemene jeg og min eks har hatt. Og lar han få komme med synspunkter. Han er jo en del av vårt liv. Nå er det ganske ille med min eks og han vil ikke ha noe med vårt barn å gjøre og vil helst at min nåværende mann skal adoptere han så han slipper å betale bidrag for et barn han ikke vil ha som han så fint sa det.

 

Hadde bare adopsjonen kunnet finne sted nå så hadde det løst en del konflikter, men vi stiller ikke alle krav enda som bufetat har. Vi måkunne vise at vi har et stødig forhold og vært gidt over flere år. Skulle ønske vi giftet oss tidligere.

 

Men jaja, nok om mine problemer. Spør kjæresten din om hva han lurer på. Gi han svar på det som plager han, vær åpen. Si du er lei deg for at du prøvde å skåne han for dine problemer og si du har nå innsett at han er en del av alt som har med deg å gjøre.

 

Det ordner seg nok. Noen ganger trenger man å få sutre litt så man kanbryte ned muren sin selv

[Anonym bruker]

Takk for svar. Ja her er samboer veldig involvert i familien vår og elsker mine barn høyrere enn seg selv. Følelsen er nok gjensidig og det er egentlig ingen problemer mtp eks heller.

 

Men tror kanskje, eller vet egentlig at min eks er et litt sårt tema for min nåværende samboer noe som skyldes tidligere drama fra flere år tilbake. (før vi ble et par) Dette kommer nok litt opp igjen innimellom og han opptrer litt sjalu og usikker uten at dette har skapt noen større problemer.

 

Men så var det det i dag da. Jeg angrer skikkelig på at jeg holdt det skjult for han men han ble så veldig skuffet sist det var noe lignende og tenkte at han hadde det bedre hvis han ikke visste noe.

 

Får jo ikke sove heller da. Får ikke roen over meg før ting blir normale igjen.

[Anonym bruker]

Det er det som er faren ved å holde ting skjult. Det blir 10 gang værre hvis den personen som holdes for ''narr'' finner det ut. Selv om det i grunn er en filleting.

Det beste er nok å være åpen med en gang, selv om det sårer, så sårer det ikke like mye som at den du elsker skjuler sannheten for deg.

[Anonym bruker]

Til Trådstarter:

 

Du sier jo at han er veeldig involvert i familien og at han elsker barna dine høyere enn seg selv.

Det at han da ikke har fått vite ting med barn han er veldig glad i,kan jo like mye være det som gjør at han har blitt skuffet da.

 

Å du skal være veldig glad for at han er så glad i dine barn at han involverer seg så mye....er jo de som faktisk sier at,det jo ikke mine barn så jeg driter i det.

 

Jeg mener...hvis han er så glad i barna dine som du sier,så kan det at du ikke sier noe om hva som har skjedd med de barna han er glad i være like sårende som selve løgnen.

 

Vil vel heller ikke kalle det en løgn,hvis du bare har unnlatt å si noe..men jeg kan godt forstå han..han er glad i de, er jo tydligvis ganske så nær de og vil de sikkert sitt beste...så at han ikke får vite hva som skjer som liksom skal være en del av det og være en familie faktisk kanskje gjør han mere sår enn det å få vite ting.

 

Ble kanskje litt rotete skrevet dette her,men jeg håper du skjønner hva jeg mener :-)

Det er iallefall viktig å fortelle han ting som har med deg og barna og gjøre hvis du vil at han skal føle seg som en del av familien....ikke bare en som sitter på sidelinjen og ser hva som skjer eller ikke skjer :-)

 

Lykke til :-)

[Anonym bruker]

Ja vi fikk pratet ut en del i går kveld. Min eks er nylig blitt singel. Og visstnok ligger noe av problemet der. Han er redd for at siden han er det igjen vi falle tilbake igjen til hverandre. Han er av den litt gammeldagse typen egentlig og mener at når man har barn sammen så skal alle midler settes til verk for å prøve å redde et forhold før et ev. brudd.

 

Jaja. Det ordnet seg på et vis hvertfall. Han godtar det meste bare jeg informerer om ting som skjer slik at han slipper å bli sur for det. Jeg kommer hvertfall aldri til å bytte ut kjæresten min med noen. Ikke mannen til mine barn heller. Jeg forstår ikke hvordan et menneske kan gi så mye av seg selv til meg og barna. Den egenskapen og omsorgen bytter jeg ikke ut mot noe.