Hvordan er det med henvisning til Riksen når man er i et "skeivt" forhold?:)

[Anonym bruker]

Driver og skal sende inn en henvisning til Riksen... og lurer på:

 

Jeg har jo tatt alle blodprøver, men trenger samboeren min å ta blodprøver av hepatitt og hiv også, før man sender inn henvisningen?

 

Må samboeren min være med til legen for å fylle ut henvisningen, eller holder det at jeg drar og at jeg bare gir info om samboeren min til legen.

 

Dere som har vært gjennom dette, blir veldig glad for svar og hvordan det gikk for dere. Hva dere gjorde og løpet i det.

 

Hvor lang ventetid er det nå før man kommer inn på riksen?

[uhhuhher]

Hei!

 

Mener å huske at jeg (som er den som skulle bli gravid, altså "kvinnen" :-)) gikk til fastlegen, og at fastlegen fylte ut henvisningen sammen med meg. Kona mi måtte også ta alle prøver, og jeg tror de ble lagt ved da henvisningen ble sendt. Hun var ikke med til fastlegen.

 

Det beste er kanskje at du ringer eller sender mail til Riksen, så får du den infoen du trenger.

 

http://www.rikshospitalet.no/ikbViewer/page/no/pages/klinikkene/enhet/artikkel?p_dim_id=42733

 

Her står det om ventetid, som jeg tror er ganske lang:

 

http://www.rikshospitalet.no/ikbViewer/page/no/pages/klinikkene/enhet/informasjon/detaljer?p_doc_id=39373&p_prev_id=23361&p_dim_id=42727

[Oliva]

Nå holder vi til ved Haugesund sykehus, men jeg vil tro at praksis er helt lik som ved Riksen.

 

Hos oss var det bare jeg som tok blodprøvene. Min kone var med til legen da vi ba om henvisning til fertilitetsbehandling og gynekologen skrev da et brev som ble sendt som vedlegg til henvisningen. I dette sto det at vi virket som "oppegående mennesker som forsto hva det ville innebære å ha et barn" ;-)

 

Videre ble vi begge innkalt til forsamtale ved Haugesund sykehus, og jeg ble bedt om å ta noen ekstra blodprøver (HIV, Rubella).

 

Alt i alt har prosessen tatt ca 6 mnd fra første besøk hos gynekolog for å be om henvisning til første inseminasjon (i dag!).

[Lillie Vanillie]

Jeg gikk til fastlege, fikk henvisning til gynekolog, og så gikk det en syklus med prøvetaking før søknad ble sendt i midten av mars-09. Hverken gynekolog eller fastlege vurderte oss som foreldre, eller skrev noe om den slags. Vi måtte begge møte opp hos gynekolog før søknaden ble sendt.

 

Etter at søknad var sendt, fikk vi ganske raskt et brev med innkallelse til infosamtale i slutten av mai. Da fikk vi papirer, sånn at vi begge måtte ta blodprøver, det var vel HIV og hepatitt, i tillegg til Rubella for min del. Da vi kom til infosamtalen, fikk vi info om det rent praktiske, ingen vurdering av oss som egnede foreldre. Vi spurte hvorfor min kone måtte ta blodprøver også, og legen innrømmet noe flau at det var for at sæden hennes ikke skulle infisere laboratoriet deres :-D Likestilling! I tillegg fikk vi resepter på medisiner.

 

Da jeg fikk mensen et par dager etter samtalen, ringte jeg inn, og ble inseminert rundt midten av juni. Det var negativt, og etter det fulgte noen måneder med rot fra riksen sin side, på den tiden hadde det blitt MANGE søkere, og ventetid på behandling (kombinert med at de slet med å rekruttere nye donorer). Sånn som det er nå, er det ca 3-4 måneder mellom hvert forsøk. Jeg har inntrykk av at nye søkere må vente en stund for å komme til, men det vet kanskje noen av de med ferskere erfaring enn det vi har?

 

Forøvrig påpekte gynekologen at min kone også skulle hatt henvisning til gynekolog, siden dette er en parbehandling, men hun sendte inn søknaden vår med bare min henvisning, og ingen har etterpå spurt etter en henvisning for henne.

 

Et annet tips: hvis du ikke har tatt scanning av eggstokkene i forkant, vil Rikshospitalet kreve det. Jeg gjorde det hos gynekologen. Det kostet mer enn å gjøre det på sykehus, men gjorde det samtidig som jeg tok blodprøvene. Det kan være ventetid på å få gjort det på sykehus, og kan dermed få bittelitt fortgang i prosessen. Men hvis man må vente i lang tid for å komme inn til behandling, kan man jo like gjerne vente på det samtidig.

[alfrida]

Vi måtte begge ta disse blodprøvene, og både min og kona sin lege måtte skrive under på at vi var skikka til å bli foreldre... Og som fastlegen min sa, -Jeg har nesten aldri sett deg før, så da regner jeg med du er frisk og da en du vel skikka!- Litt rart at hun måtte skrive under på det... Men tror ingen egentlig bryr seg..

 

Vi sendte søknaden med alle prøver tatt, i mars 2009, var på ultralyd for å sjekke om jeg hadde åpne eggledere i mai og samtale i september... i januar fikk vi brevet som sa at nå hadde de en donor klar.. men d var visst sendt oss ved en feil.. så i april fikk vi vårt første inseminasjonsforsøk.. og på fredag får vi vårt andre... Så ja.. denne prosessen tar sin tid.. men vi håper det går denne gangen <3

 

Lykke til dere også, også håper jeg det går fortere for dere en for oss!