KS med nr 1, setefødsel med nr 2

[Anonym bruker]

Jeg ønsker å videreformidle min opplevelse etter 2 graviditeter med babyer i seteleie. Jeg opplevde at det var svært lite informasjon å få, og det jeg søkte opp på nettet var ikke akkurat beroligende. Håper min historie kan hjelpe noen i samme situasjon :-) Begge barna ble født på Ullevål sykehus.

Mitt første svangerskap (2006) endte i planlagt keisersnitt ca. 2 uker før termin pga seteleie, lite fostervann og mistanke om undervektig barn som ikke fikk nok næring. Nå viste det seg at det siste ikke stemte (babyen veide nesten 3 kg), men pga disse tingene ble ikke bekkenet mitt målt den gangen, og jeg ble anbefalt KS.

I andre svangerskap fikk vi vite i uke 35 at også denne babyen lå i seteleie. Jeg trodde det dermed automatisk ble keisersnitt... Men ble fortalt at jeg kunne få velge. Plutselig måtte jeg forholde meg til noe helt nytt og begynte derfor å lete etter informasjon. Vi gikk til mange kontroller på Ullevål, bl.a for å følge med på fostervannsmengden og veksten til babyen, og selvom vi var fornøyde med den medisinske oppfølgingen følte jeg ikke at jeg fikk svar på alle spørsmålene jeg hadde om setefødsel (og særlig setefødsel etter KS!), bl.a mulige komplikasjoner. Men så kom vi til en seksjonssjef ved Kvinneklinikken som heter Anne Flem Jacobsen. Endelig fikk vi gode svar fra en som tydeligvis hadde lang erfaring. Min innstilling var hele tiden å gjøre det som sykehuset anbefalte - og det var å føde i seteleie så lenge forholdene lå til rette for det. Det vil bl.a si:

- ikke for stort barn (ikke over 4-4,5 kg)

- ikke for lite fostervann

- stort nok bekken (måles ved røntgen)

- fødselen må starte spontant, de ville helst ikke sette meg i gang siden jeg hadde et KS fra før

 

Bekkenet mitt ble målt, og jeg fikk beskjed om at det var mer enn god nok plass til å føde i seteleie! Innerst inne hadde jeg vel egentlig håpet at bekkenet var for smalt slik at jeg slapp å velge og at sykehuset ville velge KS for meg ;-)

Jeg var selvfølgelig redd for hva jeg gikk til med en setefødsel, mest fordi "alle" reagerte veldig negativt da jeg fortalte om det. Men ingen kjente egentlig noen som hadde født i sete eller hatt setefødsel selv... Så jeg valgte å stole på fagpersonene på Ullevål, dette er tross alt deres jobb!

Jeg ble på forhånd anbefalt epidural. Dette ble begrunnet med at det var greit å ha god smertelindring hvis de måtte manipulere litt underveis, bl.a gå inn med tang for å få ut barnet på slutten.

Vi ble også fortalt at vi skulle ha lav terskel for å ringe sykehuset ved mistanke om at fødselen var i gang og at vi ikke skulle vente lenge hjemme med veer.

 

Rett før midnatt, 2 dager før termin, begynte det å lekke noe jeg trodde var fostervann. Jeg hadde også noe jeg mistenkte var veer med ca. 10 minutters mellomrom. Etter noen telefoner frem & tilbake med sykehuset, bestemte vi oss for å reise inn rundt midnatt (vi har ca en times kjøring til sykehuset) Etter dette gikk alt veldig fort. I bilen var det plutselig bare 3 minutter mellom veene. Vi kom frem ca. 01.00 og ble lagt inn. Fikk klyster etter eget ønske, vannet gikk ikke så lenge etter dette. Jeg fikk beskjed om at vi skulle flyttes til en fødestue og at det var på tide å bestille epidural.... men da vi kom til fødestuen kunne legen som undersøkte meg fortelle at det nå var full åpning, og det ble ikke tid til epidural. Der og da fikk jeg ganske panikk, men de lovte meg at barnet snart var ute så det var ikke nødvendig å tenke på en gang! De fikk helt rett, ca 03:30 var babyen ute, uten bruk av tang.

 

Jeg skal ikke legge skjul på at fødselen var smertefull, men poenget mitt er at den mest sannsynlig ikke var noe bedre eller verre enn en fødsel med hodeleie! For meg var det veene som var vonde. Vi ble også fortalt på forhånd at hodet er det største uansett. Før alt dette trodde jeg jo at en baby som ligger dobbelt er mye større enn en baby som kommer med hodet først, men dette stemmer altså ikke.

Det var 2 leger til stede pluss jordmor og barnepleier. Jeg ble klippet, noe de også fortalte var vanlig praksis ved setefødsler, men dette kjente jeg ikke engang (fikk lokalbedøvelse)

Jeg hadde forsåvidt en god opplevelse med KS, men synes det var trist at min samboer ikke kunne være hos oss første natten (da jeg lå på barsel) Dette var annerledes gang nr 2, da lå vi en stund på fødestuen fordi både barsel & hotellet var fullt, men så ble vi flyttet direkte til hotellet da det ble ledig. Det var kjempedeilig å ikke være alene!!

 

Dette ble et laaangt innlegg, men jeg håper jeg har fått med de fleste detaljene og at det kan være til hjelp for noen i samme situasjon.

Jeg vil oppfordre alle til å stole på fagpersonene, stille ALLE spørsmålene du har og IKKE GI DEG før du har fått et svar du er fornøyd med! Jeg tror at noe av det viktigste er å føle seg trygg og ivaretatt, uansett "fødemåte".

[Anonym bruker]

Dette var virkelig en lettelse å lese. Jeg er gravid i uke 38, ultralyd viser at barnet ligger i seteleie og jeg har fått vite at jeg må føde seteleie vaginalt. Takk for at du deler din historie om setefødsel.

[Anonym bruker]

Så godt å høre :-) Lykke til!! Håper du får en fin opplevelse.

[nr2erpåveg]

Uten å skrive et like langt innlegg som deg (for det kunne jeg gjerne gjort) vil jeg si at jeg er veldig enig med deg ang din holdning til å føde i seteleie.. Jeg fødte min første i seteleie for to år siden. Jeg rakk imidlertid epidural ved ca 8 cms åpning, og fødselen var ukomplisert og kjempeflott. 3 leger og et arsenal av andre var på plass og jeg følte meg trygg hele vegen. Jeg rakk så vidt å ta røntgen av bekken og vekten på barnet ble anslått til 3,5. Men jeg kjente virkelig på det å være i tvil rundt keisersnitt / fødsel. Leie ble ikke oppdaget før riene var igang, og jeg skulle gjerne hatt mer ro rundt den avgjørelsen. Men jeg er stolt og gald for at jeg valgte å føde i seteleie!