I dag skjedde det utenkelige..

[Gjest]

Jeg er nå 7+3 (pluss noen dager til?) på vei og plutselig kommer samboeren min å forteller at han ikke vil ha barn!

 

Dette er fjerde gangen jeg er gravid, har hatt en SA en provosert abort og sist hadde jeg en MA. Det skal sies at første gang jeg var gravid, så ønsket han å beholde, andre gang tvingte han meg til å ta abort og tredje gang ville han beholde.

 

Denne gangen har han fra dag en gitt uttrykk for at han vil ha barn og nå er han endelig klar. Helt til i dag. Plutselig kom han hjem fra jobb og fortalte, helt uten forvarsel, at jeg måtte ta abort igjen, fordi han ikke var klar!

 

Vi har i nesten tre år nå ikke brukt prevensjon og hatt holdningen "skjer det, så skjer det!" Derfor er det så ufattelig vanskelig å forstå hvorfor han ikke tar ansvar. Han kan jo ikke være så naiv å tro at man kan ha sex uten prevensjon over så lang tid uten resultater. Og hvorfor har han ikke sagt noe tidligere?

 

Jeg kjenner jeg blir sint, skuffet og veldig fortvilet. Jeg trodde vi var to om dette.

 

Han syns visstnok vi er for unge, og ja, vi er 20 og 23 år. Men begge har fast jobb og vi har kjøpt leilighet osv osv. Vi er med andre ord veldig modne av oss.

 

Det jeg trenger hjelp til er å finne ut hva som skal skje nå? Jeg vil ikke ta abort, men jeg vil heller ikke miste kjæresten min.

[zearesha]

Uff, sånt er ikke morsomt

Var i liknende situasjon med faren til datteren min. Han foreslo abort bare noen dager etter at jeg hadde fortalt nyheten. Nå er det jo slik i Norge i dag at det er mor som bestemmer om hun vil beholde eller ikke, selv om far skal få si sin mening. Det jeg gjorde var å si til faren at jeg kom til å beholde barnet, og at han hadde 8 mnd til å finne ut om han ville være med på det eller ikke. Han valgte da å bli med på det, men gjorde svangerskapet vanskelig, den første tiden var jeg alene om alt, og endte med å gå fra han når datteren min var litt over ett år. Nå i dag skulle jeg ønske han hadde spart meg for mye, ved å velge å ikke bli oppført som far, og ved å rett og slett å holde seg unna. Har hatt 6 fantastiske år med datteren min, og angrer ikke på at jeg beholdt henne

 

Det skal jo sies at det virker som samboeren din har vært med på det meste, og da bør han også ta konsekvensene. Siden han har ment forskjellig annenhver gang, kan han også virke litt ubesluttsom, og derfor bør du kanskje stå for avgjørelsen selv, også gi ham tid til å tenke over det? det er begrenset hvor mange aborter en kvinnekropp tåler og, så tenk deg nøye om før du gjør det en gang til. en venninne av meg hadde tre planlagte aborter, og fikk beskjed av legen når hun ble gravid og planla abort igjen siste gangen at hun antakeligvis ikke ville få flere sjanser. Hun beholdt da barnet, og er i dag lykkelig med sønnen sin

 

skal ikke be deg beholde barnet, koste hva det koste vil, men ber deg tenke deg virkelig godt om før du tar en abort i tilfelle. Tenk både på deg selv, barnet, og samboeren din. Kanskje han bare er veldig usikker, og trenger en ordentlig prat?

[Gjest]

Slettes ikke lett å gi noen gode råd i slike situasjoner...

 

Men jeg vil iallefall si at den samboeren din ikke er i nærheten av å være moden en gang !! (jobb og leilighet har ingenting med modenhet å gjøre..)

 

Personlig kunne jeg ALDRI ha vært sammen med en mann som tvinger meg til abort. Syns det er helt uhørt!!

 

Da mener jeg du har det mye bedre uten. Norge (verden) er full av ordentlige, ansvarsfulle menn...

 

Ønsker deg alt det beste, men gjør ingenting MOT din vilje !!

[spirenrfire]

Ikke gjør noe du blir til å angre på i allefall..Klart det er mye som farer rundt i hodet av tanker om hvordan den lille vil forandre livene deres og det er lett å få litt panikk,men jeg kan forsikre deg at man aldri angrer på barna man får,man tenker heller "hvordan har jeg klart meg uten":)

 

Be han vente i 14 dager og føler han det samme da så kan dere vurdere det på nytt. Men jeg synes det burde diskuteres ordentlig for og imot, hva er det han ikke er klar for for eks?

 

Mange menn føler at de aldri er klar,selv om de er 40:p men når de ser den lille på ul og etter fødselen så begynner det å gå opp for den hvor fantastisk det faktisk er å bli foreldre:)

 

Lykke til:)