Hvordan er deres barn på rundt 16 mnd?

[Anonym bruker]

Her går dagene i klatring på stoler, i esker, opp på sofa og leiting i skuffer og skap. Ho går fra den ene "Nei"-tingen rett til en annen. Jeg har ho bort fra skuffer/skap og ho oser videre til sofaen for å klatre.

Jeg tar ho bort derfra og ho suser til neste skuff og raserer.

 

Ho har egen skuff og et lite skap med leiker i (plastboller etc), og ellers andre ufarlige "voksenting" men det bryr ho seg fint lite om. Ho er sta og hyler når ho ikke får det som ho vil.

 

Jeg skal ikke klage, ho er aktiv og rørig og jeg løper etter ho hele dagen. Men jeg lurer bare på om deres barn på denne alderen også er sånn? Jeg tar henne med overalt, inn på do, må aktivisere henne mens jeg lager middag etc. ellers finner ho på "ugang."

 

 

[Anonym bruker]

Barn er forskjellige, så nesten umulig å sammenlikne. Og foreldre er minst like forskjellige, dermed agerer barn også ulikt.

 

Datteren vår er tydeligvis av det rolige slaget. Hun elsker å løpe fra meg og tester så klart hvor grensene går, men det er ikke noe som forsurer dagen vår eller sliter meg ut akkurat. Hun gir seg fort når mor og far blir bestemt.

En venninne av meg har barn som er høyt og lavt og hun sitter nesten ikke ett sekund når vi er sammen, siden hun hele tiden må løpe for å avverge en katastrofe. Jeg synes ikke hun er spesielt tydelig med barna sine, tror hun er redd for å være "streng". Istedetfor å være klar på at "sånn får du ikke, men dette kan du ha/gjøre istedet" truer hun med politiet og annet tøys som barn lett gjennomskuer. Men å kritisere venners måter å oppdra barna sine på er et minefelt jeg ikke har tenkt meg inn i....

 

Barna gjør vel gjerne ugang for å påkalle foreldrenes oppmerksomhet? Om du gir det minimalt med oppmerksomhet, gir hun seg kanskje fortere? Og så er det jo enkle ting man kan gjøre for å slippe å løpe etter barna hele dagen, samtidig som de får utforsket: Barnesikring på skuffer og skap, f.eks. Vi pleier å dytte stuebordet inntil sofaen når hun klatrer opp i den, så faller hun ikke i gulvet og slår seg. Skjønner jo at sofaen som står midt i stuen innbyr til klatring for en ettåring...

[Anonym bruker]

Høres mye ut som min 16 mnd'ing. Han er veldig nysgjerrig og utforskende og må røre borti det meste. Elsker å rote og hive ting utover :-(. Alt han rører slippes rett ned på gulvet. Det ser til tider bomba ut her, for jeg orker ikke gå hele dagen å plukke opp hver en lille ting han slepper fra seg.

Vi har satt sikring på noen av kjøkkenskapene/skuffene for det gikk ikke at han fikk fri tilgang til alle.

 

Jeg kan bare glemme å sette inn i/ta ut av oppvaskmaskinen når han er våken, da får jeg mer hjelp enn jeg setter pris på. Samme med vaskemaskinen. Får knapt nok laget middag for han tåler ikke at jeg gjørnoe på benken som han ikke ser.

 

Han er som oftest med meg når jeg steller meg, dusjer eller er på do. Og badet ser ikke ut etterpå. Han tømmer stellekommoden for klær, baderomsskapene for håndklær og annet som er i de, vasker badet med dobørsten :-( osv.

 

Han klatrer i sofaen og annet som er lavt nok, kjøkkenstolene har han ikke kommet seg oppå enda, og har ikke tenkt å oppmuntre han til å gjøre det heller :-).

 

Har temperament og vilje så det holder, vet å si fra når ting ikke går hans vei. Vi har noen konfrontasjoner og kamper i løpet av en dag ja.

 

Høres negativt ut mye av dette, men er ikke så ille som det ser ut :-). Han er egentlig mye blid og glad, og leker seg fint når han blir satt i gang, men vi må helst være på gulvet sammen med han.

[Anonym bruker]

Hi her.

 

Ja, jeg er konsekvent med ho og truer verken med politi eller annet tull. Jeg sier at det er farlig til det som er farlig og ellers tar jeg henne bort og avleder henne med leiker etc. Vi leiker med ho, aktiviserer og koser masse så det er ikke det at ho får for lite oppmerksomhet heller.

 

Ho er bare veldig aktiv. Nei, jeg bør ikke klage i det hele tatt, selv om det er strevsomt til tider. Jeg får heller ikke gjort husarbeid og lignende når ho er våken.

 

Skuffer og skap er forsvarlig sikret, men ho klarer både og komme inn gjennom barnesikringa på dobbelskapet under vasken og har skrudd på komfyren selv om den har barnesikring. (da holdt det forøvrig på å ende gale)

 

Så vi er på tå hev heile tia, men føler det blir så lita tid til søsken når vi heile tia spring etter ho.

 

Er vel bare et hjertesukk fra meg. :-)