"Du trenger hjelp/terapi"...

[Anonym bruker]

Lurer veldig på hva slags mennesker som mener gud og hver mann bør gå i terapi og få hjelp med en gang de ikke klarer å beherske temperanentet sitt.

Er dere roboter som er helt flate i følelseslivene deres?

Har dere aldri fått et raseriutbrudd?

Gjør dere aldri noe dere angrer på?

Er dere aldri frynsete av mangel på søvn?

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er ofte frynsete, hissig og blir sint både på mann og barn...men mener alikevell at jeg hadde vært et bedre menneske for meg selv og omgivelsene om jeg hadde klart å styre berg og dalbanen litt mer ;-)

 

Jeg hadde nok hatt godt av litt veiledning og terapi, men har ikke tatt skrittet enda.

[Anonym bruker]

Jeg kan snakke for meg selv.

Jeg har ikke sovet en hel natt på halvannet år. Har vært frynsete i nervene så til de grader, man ALDRI at jeg klikker foran ungene! Å bli forbannet, ja, men å hylskrike og true med det ene eller det andre, nei, absolutt ikke! Dersom det skjer, bør man ha selvinnsikt nok til å be om hjelp.

 

Hjelp er ikke automatisk psykiatrisk klinikk! Det kan være hjelp som i avlastning, sinnemestring, hjelp til å komme over en depresjon hos psykolog e.l. Gode mødre søker hjelp, dersom det er til det beste for barnet.

[blond]

Alt som blir skrevet her blir tolket i mer eller mindre grad og hovedinnlegger gjør sitt til å gi det inntrykket av situasjonen som hun velger. Det er umulig å se inn i situasjonen til den som skriver. Det er helt urealistisk å forvente skreddersydde svar og folk svarer så godt de kan, gjerne med egne erfaringer som basis. Da blir svarene som de blir. Jeg synes hi ofte har urealistiske forventninger til folk her inne.

[blond]

.. og det er derfor en del skriver her inne.. for å få hjelp her og ikke bare ordene "søk hjelp".

 

At du aldri klikker foran ungene er bra, men husk at folk har ulikt temperament uten at det trenger være sykt og trenge behandling.

[Anonym bruker]

bare vent til du ikke har sovet på 4 år. lett å være tøff i trynet før man står med begge beina i det selv.

[Anonym bruker]

Ok. Da innser du at du har et problem...

Selv er jeg gravid, har en på 19 mnd som er utrolig aktiv og en stor jente på 9. Og en nydelig mann som jeg elsker over alt på jord. Stort sett er vi verdens lykkeligste familie men jeg må innrømme at livet ikke går på skinner hele tiden.

Jeg kan bli sint og irritert og jeg sier ifra.

Jeg sier også til alle 3 hvor glad jeg er i dem hver eneste dag. Men jeg er ikke supermamma/superkjæreste 24-7.

Jeg er bare et menneske.

Og jeg synes ikke jeg trenger terapi.

 

HI

[Anonym bruker]

Det er ikke noe nederlag å søke hjelp gjennom terapi. Det er forskjell på å kjefte på barnet sitt og skrike at du skal flytte fra h*m. Det er forskjell på å krangle med typen om doringen skal være opp eller ned, og lyve om at du har vært utro.

Jeg har selv gått i tgruppeterapi grunnet angst, og det var en utrolig hjelp for å bli kvitt angsten og for å utvikle meg som menneske.

Når du klikker og får raseriutbrudd er det en normal reaksjon, men det er gjerne en grunn til det. Det kan hjelpe med terapi for å klare å håndtere slike situasjoner i fremtiden. Hva med redselen barn og samboer sitter igjen med etter et sinneutbrudd? Hva med tilliten som svekkes av en slik destruktiv oppførsel?

Om ikke terapi, så burde flere snakke om vanskelige følelser og reaksjoner med noen de stoler på. Særlig når det er barn involvert. Det er ikke greit å klikke foran barn, det bør man prøve å gjøre noe med hvis man gjør det.

[Anonym bruker]

Jeg vet utmerket godt hvordan det er å ha total søvnmangel, og jeg er i tillegg en meget hissig og hormonell person.

 

MEN, jeg klikker ikke foran ungene. Jeg er så bombesikker på at slike opplevelser setter spor. Jeg har selv opplevd raseriutbrudd fra mine nærmeste omsorgspersoner som liten, og det skremte vettet av meg. Jeg trår forsiktig rundt disse menneskene den dag i dag, og har forbannet meg på å ikke påføre mine barn den samme angsten.

 

Mener IKKE at de som brøler til barna i et "svart" øyeblikk iblant trenger terapi, men å hylskrike og true med å flytte til en treåring, den er drøy. Ikke ok. Da har man for store problemer med å kontrollere sinnet sitt.

[Dunder]

Å påstå at noen trenger terapi er en hersketeknikk. Man vet ikke hva andre trenger uten videre. Man kan FORESLÅ terapi, men det er noe annet.

 

 

[Anonym bruker]

Noen ganger blir man så rystet over hva andre finner naturlig å gjøre eller ser på som naturlig livsførsel at terapi blir det eneste naturlige rådet å gi.