Er det jeg som er vanskelig eller?

[sexymama83]

Jeg venter mitt andre barn med ny mann. graviditeten har vært tøff, og jeg har vært mye dårlig. han har hovedkontor i oslo, og pendler mye (vi bor i trøndelag), og dette er tøft når man er så dårlig som man er og har en 6 åring fra før som jeg har hovedansvaret for...

 

det som sliter på meg er at jeg får lite (når jeg sier lite mener jeg egentlig ingen) oppmerksomhet fra min mann rundt graviditeten. aldri spørsmål om hvordan formen er, hva legen min sa, hva fysioterapauten min sa, aldri spørsmål om hvilke tanker jeg har rundt fødselen, om jeg gruer meg osv, aldri på eget iniativ kjenner på magen for å kjenne den lille sparke....

 

så jeg føler meg rett å slett mye alene, og savner en partner som viser interesse og prater med meg. dette fører til at jeg gråter mye, og føler liten glede over svangerskapet...og at jeg selvfølgelig er mye sur når han er hjemme.

 

har tatt opp dette med han mange ganger, og han lover bot og bedring. men skjer dette? niks....

 

et svangerskap skal jo egentlig få et par til å føle seg tettere, det motsatte har skjedd med oss, og jeg er helt ærlig veldig lei nå...

sant skal sies dette blir hans første barn, og han er jo helt klart uerfaren, men uansett mannen er jo 33 år.

 

er det jeg som gjør meg vanskelig her eller? og ingen som har et godt råd å gi meg? for jeg er mildt sagt drittlei, og følelsene mine skygges til....

[Anonym bruker]

Mange menn klarer ikke helt det der. Men det er fælt å være kona til en sånn, selv om han på andre måter er en superhelt og en kjernekar. Dessverre.

 

Jeg kan ikke annet enn å ønske lykke til. Jeg håper det ikke vil komme til å føles så sterkt for deg at du til slutt føler deg sviktet, men jeg vet hvordan det føles, kan man si. Jeg følte meg både lurt og sviktet da samboeren min ikke kunne kommentere svangerskapet på en god måte, han kunne bare kalle meg sytete, eller si at jeg burde slutte å psyke meg ned. Det var ikke morsomt, og det oppleves som et svik.