hvordan er temperamentet til deres barn på rundt 21 mnd.?

[Anonym bruker]

Jeg synes datteren vår blir sint så fort... Også synes jeg hun gjør ALT for å irritere vettet av oss... Stikker av når vi er ute, river ut saker og ting fra skuffer og skap til de er helt tomme og alt ligger strødd utover gulvet selv om vi sier nei, sier mest bare NEI og rister på hodet, kaster alltid mat og drikke på gulvet, reiser seg opp i stokke stolen (helst når vi ikke ser på slik at vi blir skikkelig skremte når vi oppdager at hun står og vagger der...), HATER å bli skiftet bleie på, pusset tennene på, skiftet klær på, tørke seg osv..Også putter hun alle små og farlige ting som kan sette seg fast i halsen i munnen og venter på vår reaksjon..Konsekvent.. Huff, egentlig så synes jeg det meste er en kamp... Legging også.. Hun vil ikke legge seg og det er et lurveleven stort sett hver kveld... Ikke misforstå, hun er det vakreste vi vet om og vi elsker henne høyere enn himmelen, men jeg synes det er veldig slitsomt å være mamma for tida. Hun protesterer mot alt og sover fremdeles ikke hele natta gjennom. I det siste har vi ikke orket annet enn å la henne ligge sammen med oss om natta, noe som desverre har blitt en vane er jeg redd.. Hun er STA så jeg gruer meg til å ta kampen om å få senga til eget odel og eie igjen...

 

Så lurer jeg til slutt på... Høres dette normalt ut for ei tuppe på snart 2 år?? Jeg føler vi har gjort vårt beste for å oppdra henne så langt det går an med ei så lita ei, men noen ganger lurer jeg på om vi er helt på bærtur som foreldre...Gir henne ros og mange komplimenter og prøver å overse mange rampestreker, men potensielle farlige situasjoner må man jo reagere på. F.eks. må vi jo løpe etter henne når hun springer mot veien, noe hun synes er veldig morsomt.. Hun gjør jo alt hun IKKE skal og har veldig sterke meninger om det meste allerede. (f.eks. klesplagg..)

 

Ønsker beskrivelser av deres barn på samme alder Jo flere, jo bedre..Og tips til hvilke stategier som funker hvis det i det hele tatt finnes noen!! Vi er slitne....

 

Hilsen mamma til prinsesse-vil-ikke

 

 

[Anonym bruker]

Ojoj, kjenner meg godt igjen her gitt. Enste er at vi faktisk har en god rutine paa soving. Men Nei er bare ett ord hun bryr seg om naar det kommer ut av hennes egen munn. Og maaltider er alltid vanskelig. Virker som sult ikke betyr noe. Mat havner konsekvent paa gulvet. Tannpuss er vrient, og hunn er en liten mark ved bleieskift.

Hun vet utmerket godt naar hun gjoer noe galt, og er raskt ute med en nuss i slike tilfeller. Maa vaere forsiktige i mnd som kommer. 'Taper' vi naa, saa blir det en evig maktkamp som ikke er sunt for barna tror jeg. Men, hva vet vel jeg, dette er mitt foerste barn, og foeler meg ofte litt i villrede.. Men det jeg er helt sikker paa, er at de tingene som er vanskeligst, er de tingene jeg og gubben er uenige om, selv om vi ikke diskuterer det foran jentungen, saa er det tydeligvis noe i kroppsspraaket som hun likevel plukker opp og utnytter.

[KAS.81 har født:-)]

har en datter på 23 mnd hun er stort sett en solstråle, men hun er ekstremt aktiv sitter sjelden i ro særlig når vi er på besøk så syns jeg bare vi løper etter henne og stopper henne i å gjøre ting som ikke er lov. hun er ei morsom jente som hele tiden sier og gjør morsomme ting og elsker å showe. er glad i kos men har ikke ro til å sitte å kose lenge, men må stadig innom fanget en liten tur for litt kos. men hun er sta oi yes ei jente som vet hva hun vil og gir seg overhodet ikke lett. hun er også full av rampestreker, kan ikke snu ryggen til da finner hun på noe hun vet hun ikke får lov til. som du beskriver river ut ting fra skuffer og skap bare for å rive det ut liksom, klatrer opp på bordet, inn på storesøster sitt rom og river ned ting hun vet hu ikke får røre, tar på tv skjermen og stikker fort av. her må vi ha utgangsdøra låst ellers stikker hun av. det er det som er værst syns jeg. storesøster snudde seg alltid for å se om vi fulgte etter, mens lillesøster hun bare går. det syns jeg er litt skummelt. og som din så elsker hun å løpe mot veien og ler like mye hver gang en hysterisk mamma kommer etter. bleieskift var ett problem her, men med masse tull og tøys går det nå veldig bra. legging har igrunn ikke vært noe problem her. hun har sovet natten gjennom siden hun var 3 mnd. har selvfølgelig hatt perioder hvor hun har protestert på legging, men hun har gitt seg med det når hun har skjønt at det ikke nytter mamma og pappa gir seg ikke. når hun har gråte har vi gått inn til henne lagt henne ned og gått ut igjen sagt hun kommer ikke opp for hun skal sove noen kvelder har dette blitt gjort mange ganger men kortere og kortere for hver kveld. det nye nå er at hun må bli båret på ryggen opp i senga det syns hun er morro så dumper jeg henne opp i senga og hun skrattler. så må jeg legge dukka i dukkesenga. vi synger natta sang og kos og suss får sutten og kosen så ligger hun å skravler litt med seg selv før det blir stille. sover ute i vogn på dagtid. blir hysterisk hvis hu blir lagt i senga på dagtid. viktig her med faste kveldsrutiner. først kveldsmat så bad, pysj og tannpuss nattaklemmer og rett i seng.

tannpussen har vært kjempe problematisk her men nå går det veldig bra etter at vi begynte med fluor tabletter. hun elsker fluor og får bare fluor tablett hvis hun samarbeider med tannpuss. jeg pusser først så får hun pusse selv etterpå og får deretter fluor. de dagene hun ikke lar meg pusse blir det heller ingen fluor tablett og det har hun skjønt. når jeg har pusset sier hun nå jei fink få fuor:-) syns det går mye lettere nå som språket virkelig har løsnet og hun gjør seg forstått. færre raseri anfall. syns nå også hun kan leke lengre sekvenser hvor hun prater med dukkene og dyra i bondegården. før virret hun veldig fra aktivitet til aktivitet.

 

mitt beste råd er faste rutiner og bruk masse humor. prøv å vær henne i forkant når du vet at dette kan bli problematisk tull og tøys masse. tøysete sanger, kile hoppe og danse. mamma skal være litt kokko:-)

 

lykke til

[*gurimallaika*]

Jeg kjenner igjen min egen datter. Hun er snart 21 mnd. )

 

Men du må ikke ta hennes oppførsel personlig. Det vil gå over! Og hun gjør det ikke for å være slem. Hun har bare funnet ut at hun er en egen person og vil se hvor langt hun kan dra det med å skulle bestemme selv. Mange barn i den alderen sier konsekvent nei til alt selvom de mener ja, også min egen datter, men det hører du på tonfallet. De har funnet ut at det ordet har en virkning på oss. Du må også vite at hukommelsen deres kommer i form av bilder. Først et bilde, så et nytt, og så et til. Jeg kan ta et eksempel; Ungen er alene i stua og oppdager dvd-spilleren og husker at den er interessant og h*n kan trykke på knappene. H*n krabber/løper bort og begynner. Og så kommer neste bilde- mamma eller pappa kommer inn. H*n blir glad fordi h*n husker riktig og begynner å smile og le. Så kommer neste bilde- mamma eller pappa sier NEI!. Og vi smiler da enda bredere. Så husker h*n at mamma eller pappa kommer mot h*n, og ler hjertelig når h*n løper av gårde i motsatt rettning. Og etter noen timer er det på den igjen.. Helt til h*n har god nok hukommelse til å huske konsekvensene.

 

 

Jeg vet det er slitsomt. Jeg er der selv og har vært igjennom det med storebror. Det vil ta litt tid, men det vil gå over.

 

Lykke til! Dere gjør en kjempe bra jobb som klarer å holde fokus på å rose!!! Klapp deg selv på skuldren og slapp av. Din datter kan ikke være mere normal. Hun hadde vært unormal hvis hun ikke hadde oppført seg sånn..

[Frøken Freken]

Jenta vår er blid som ei sol, prater som en foss og bruker alle triksa i boka for å sjarmere sine myke foreldre (og alle andre). Samtidig har vi akkurat de samme greiene med søvn og legging som dere - våkner HVER natt og havner hos oss, og hyl og skrik hver kveld. Stikker av selv om jeg sier Stopp med min strenge mammastemme, klyver opp på flipfronten på stereobenken hvis jeg ikke følger med, koser meg på kinnet i det ene øyeblikket og smeller til i det neste - for så å le og avslutte med "unnskyld". Jesper Juul mener vel at oppdragelse ikke har noe for seg før etter toårsalderen, det støtter jeg meg til, for hun hører i svært liten grad på "nei" og "stopp". Jeg er mest overrasket over at hun er så travel, for som liten baby var hun kjemperolig og tålmodig. Kan merke at jeg blir sliten på lange innedager, og at det passer oss best å fylle dagene med lek og aktiviteter utenfor huset. Fantastiske små vesner vi er satt til å passe på! Du er sikkert kjempeflink til å ta vare på Prinsesse-vil-ikke! Stå på videre!

[Lemonia]

Kjenner igjen mye av dette i vår gutt på 18 mnd. Noen dager er han bare vrang og skal gjøre alt for å provosere, blir sint eller lei seg for selv den minste ting (type fullstendig raserianfall fordi jeg var så frekk å skru av korken på flasken når han ville gjøre det selv), andre dager er han veldig rolig og medgjørlig. Han er stort sett veldig blid, og alle dager har visse rolige perioder (han elsker f.eks. å bli lest for, da sitter han musestille og følger med og så elsker han Handy Manny på TV). Noen dager oppfører han seg som om han er døv, andre dager er han sååå snill, slutter med ting straks jeg sier "nei" og er bare grei. Det er nok bare sånn det er. Natta er heldigvis ikke noe problem. Han blir lest for og sunget for og så sovner han greit og sover hele natten, og han har aldri sovet i vår seng.

 

Alt dette er nok en del av at de tester grenser og også det at de foreløpig har dårlig språk i forhold til det de har i hodet sitt. Det er veldig frusterende for dem å ikke få kommunisert alt de tenker, og samtidig oppfatter de at de ikke selv er sjefen i deres liv.

Jeg tenker at så lenge vi er konsekvente på hva vi aksepterer eller ikke så vil det bli bedre til slutt. Vi voksne har jo selv dårlige dager, vi uttrykker det bare ikke så sterkt som barna gjør.

[Bumblebeee]

Jeg måtte smile da jeg leste dette. Dattera vår er sta som et esel, får hun ikke viljen sin slenger hun seg ned på gulvet og raser som en ekte dramaqueen. Og hun går bort til plantene hun ikke får røre, står der helt stille til vi ser henne, og DA rører hun. Hun kaster både mat og skje på gulvet, tømmer ut vannet...ja, alt mulig for å teste grensene.

 

Legging er heldigvis ikke noe problem, både dagsoving og natta går som en drøm. Endelig kan jeg gjerne si, for det var en slit uten like de første 9 mnd.

 

Godt å se at dette er normal oppførsel, hun har vel satt seg på ekspresstoget på full fart inn i toårstrassen

[Anonym bruker]

Min sønn har holdt på slik siden 13 måneder. Er nå 17 og holder fortsatt på. Har ingen gode råd til deg desverre.

[Anonym bruker]

Sånn er minsteguri også, og hun er bare 17 mnd! Her en dag i matbutikken fikk hun ikke smake mer av jordbærene vi skulle kjøpe da vi gikk mot kassa. Da stilte hun seg midt i butikken, og ropte høyt! Det gjør hun når hun ikke får viljen sin. Eller gråter så tårene spretter.

Hvis jeg sier "nei" til ting gjør hun det ihvertfall. Kan være frustrerende..