ang oppdragelse!!!!

[Anonym bruker]

Ser Trine Grung har vært ut å slengt med leppa og jeg kunne faktisk ikke vært mere enig! Unger idag har det altfor fritt, det er nesten vondt å se på.

 

Jeg kjenner ei som oppdrar barna sine helt motsatt av meg.

FKS har hun en gutt på 3 år.. Når han ikke gjør som han får beskjed om får han minst 10 sjangser... Hun hever ikke stemmen, snakker helt rolig, stille og hisser seg ikke opp. Guttungen eier ikke respekt for henne.

JEG gir ungen min 1 sjangse, teller til 3, hører han ikke må han gå på rommet...

 

HUN har også ei jente på 8 mnd som roper ekstremt, tar borti alt, som andre unger også gjør, selvsagt.

MEN, hun sier aldri " NEI, ikke lov " til denne jenta.

Hu bare løfter hu bort noen cm, så er hu tilbake på flekken og gjør det samme etter noen sekunder... Hva med å si " nei, dette er ikke lov?? "

 

 

 

Kjenner jeg blir provosert... På tide å oppdra ungene folkens, ikke la ungene oppdra deg...

 

Hører folk sier at de nye pøbelnavnene er ditt og datt, men hvem i helvette er det som gjør de til pøbler da??!?!?!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er i prinsippet enig med deg.

Men...

Barn er forskjellige og. Jeg har en som kan være helt rabagast en hel dag, og jeg kan bare ikke ta ham for alt. Da må jeg ta de store tingene. Jeg kan ikke bare kjefte en hel dag.

En annen ting er at en del av oss fortrekker å ta størstedelen av oppdragelsen hjemme i rolige former. Og tar heller opp ting der, og gir konsekvensene der.

Altså egentlig enig med deg, men ting kan være litt annerledes ut enn de ser ut på overflaten.

[Anonym bruker]

Svarer bare ang navn. Det vet vel alle, at "pøbelnavn" egentlig betyr at den og den typen foreldre velger nettopp de navnene til sine barn. Og barn av slike foreldre blir ofte "pøbler".

 

Resten svarer jeg ikke på, for jeg sliter ræva av meg selv med å komme på hvordan jeg skal oppdra mine små.

[Anonym bruker]

HI her igjen!

 

Ja, det skjønner jeg, MEN vi er sammen ofte, nesten hver dag, jeg vet hvordan ting er. Flere som reagerer på dette, men ingen som sier noe.

Hvorfor skal vi, vi har jo ikke noe med hvordan hu oppdrar ungen sin.

 

Jeg tror at ungene oppfører seg slik vi foreldre tillater det.

Min er også "rabagass" til tider, men han vet når det er på tide å ro seg ned. Unger er unger, men unger trenger!!!! noen som forteller dem når det er på tide å roe ned....

 

Jeg lurer på om foreldre med slike unger skjønner at vi andre faktisk tenker det vi faktisk gjør om ungen.

Den blir jo ufordragelig....

[Anonym bruker]

"Jeg lurer på om foreldre med slike unger skjønner at vi andre faktisk tenker det vi faktisk gjør om ungen."

 

Noen barn er utrolig vanskelige og krevende. Og da er det utrolig lett å sitte der med sitt/ sine lette barn å tenke at en selv har gjort så mye mer riktig enn de andre med bråkebarn. Men det er faktisk slik at de med bråkete barn kanskje ofte jobber tjue ganger mer enn deg for å oppdra barnet sitt og likevel går det ikke så bra. I de tilfellene så tror jeg garantert at foreldrene vet hva andre tenker om dem og barna. De vet også at andre tenker feil for de ser ikke hvilken innsats man faktisk gjør.

 

[Anonym bruker]

Jeg tror mine barn får en ganske bra oppdragelse. Jeg kan ikke svare for hvordan andre oppdrar barna sine. Som pedagog har jeg teorien og som mor får jeg brukt det praktisk. Barna mine er godt likt av andre barn, foreldre og barnahagepersonel. Den ene har pøbelnavn.

[Anonym bruker]

Jeg er pedagog (eller, om 2 uker er jeg offisielt pedagog!), og det er nok sant som det sies, pedagoger kan fort bli de dårligste oppdragerene, fordi vi er så redd for å gjøre noe som ikke er pedagogisk riktig... Jeg har etter ørtenførten studiepoeng med ped av ymse slag, funnet ut at jeg ALDRI kan prøve å oppdra sønnen min etter de baner som er riktig i en skolehverdag. Ihvertfall ikke helt og holdent. Time-out fungerer sånn ca 1 av 10 ganger, de andre gangene blir han bare mer og mer oppjaget og sint, og ender med å gråte sårt og fortvilet fordi han ikke klarer å være sinna mer. (ja, jeg gjør det rett, har snakket mye med mine lærere om hvordan jeg skal gå frem med time-out og fått utfyllende svar og skjema:p) Løsning: Venter til barnet kan kommunisere bedre, slik at vi heller kan snakke om det som er gjort galt slik at han får innsikt.

 

Jeg har prøvd å pruke Bronfenbrenners økologiske modell og sett alt i en helhet. Først individ nivå: Hva føler barnet nå? Så setting: Hva skjedde før problemet oppstod, og hvordan påvirket dette barnet? Deretter løsningsorientert: Hvordan kan jeg endre dette i fremtiden. Konklusjon: Jeg blir helt tussete av å tenke på fortid hele tiden, ser feil sammenheng fordi ungen er villstyring rundt beina mine i sinne eller fryd av å ha fått mamma lettere sinnsyk. Løsning: Det fungerer ikke med mindre jeg kan sitte i bakgrunnen og observere barnet mitt på avstand, og det går jo ikke.

 

Så har jeg prøvd Skinner og atferdsmodifikasjon via belønning og "straff" (her er straff å ta vekk en gode, ikke legge til noe negativt). YEAH RIGHT! min 2 åring er ikke klar for denne tankegangen helt ennå, må vente til han er bedre på å forstå sammenhenger på et dypere plan. Tar jeg vekk traktoren hans fordi han har kjørt over katta med den, så skjønner han rett og slett ikke at han ikke kan gjøre det igjen neste gang. Løsning: Om noen år kanskje....

 

Så sånn går dagene mine, jeg prøver og prøver, men har funnet ut at 2 åringen min og jeg ikke passer inn i disse fjonge tiltakene. Så her går det i NEI! Jeg teller til 3!! og en mamma som faktisk viser at hun blir sinna og lei. Men det fungerer ikke hver gang det heller... så, neidaså.... Kanskje jeg skal ta et dypdykk i Erikson og finne ut hvor krisen til min herlige 2 åring er..... Blæh!

 

Men jeg VISER ihvertfall at jeg gir konsekvenser ute blandt folk da/ihvertfall at jeg gir et helhjertet forsøk!). Her er det samme linja på butikken og hjemme.

[Anonym bruker]

HUN har også ei jente på 8 mnd som roper ekstremt, tar borti alt, som andre unger også gjør, selvsagt.

 

Det blir da mye hyggeligere uten den voldsome kjeftingen på ungene for bare å være normale sune unger. 8 mnd gamle babyer skal ikke oppdras med harsk og høy stemme, kjeft og nekt eller smekk på rompa.

 

Hvorfor drive med så voldsom korreksjon som ikke har effekt fordi babyen er 8 mnd?!

[Anonym bruker]

man kan FINT!!!! si " nei " til barnet og ta det bort når det gjør noe det IKKE skal!!! :-) Uten problem!!!

 

Ungen min har også "pøbelnavn", men han er mer oppdratt enn den ungen som har et " Ola Nordmann " navn!

 

Folk sier " du er jammen tålmodig " når det gjelder ungene.

Hu tar det positivt, men det menes forferdelig negativt...

 

Som sagt, hu mener sikkert jeg oppdrar ungene mine feil, vi er forskjellige.

Men ærlig talt....

[Unni Versale]

Jeg synes strengt tatt denne venninnen din ikke høres så ille ut. bortsett fra at gutten får 10 sjangser, er jeg ganske enig med hennes oppdragelsesmetode.

 

Din derimot, har jeg ikke så mye til over for. Du sier "Hun hever ikke stemmen, snakker helt rolig, stille og hisser seg ikke opp."

 

Dette vil jeg påstå er gode kvaliteter i barneoppdragelsen. Hva lærer vi barna dersom vi hisser oss opp og skriker til dem? At dette er akseptabel oppførsel?

 

Episodene med jenta på 8 mnd synes jeg også håndteres helt rett. Hva oppnås ved å gå å si konstant nei? En 8 mnd gammel baby utforsker verden gjennom kroppen sin, og trenger veiledning i hvordan og hva som er akseptabelt. Avledning fungerer somregel best med så små.

 

Må også gi noen kommentarer til den kommende pedagog som skriver lenger opp her.

 

Time-out er ikke særlig pedagogisk riktig i den nyere tids syn barnet og barndommen.

 

 

Anerkjennelse og å se barn som subjekt er noe som fokuseres sterkt på i dagens utdanning av førskolelærere, og dette er ikke det samme som fri barneoppdragelse, men handler derimot om å anerkjenne barnets rett til å "eie" sine egne følelser og opplevelser.

 

Barn har behov for tydelige grenser og de må få vite hva som forventes av dem, ikke gjennom kjefting og time-out, men gjennom foreldre som klarer å formidle dette på en måte barna forstår.

[Anonym bruker]

De barna jeg kjenner som har best oppdragelse er de barna som har ett gjensidig respekt forhold til sine foreldre. Barnet hører på foreldrene fordi foreldrene lytter til og ser barnet sitt. Hverken barn eller voksne liker å bli satt bort (time-out) eller ropt til. Barna ser opp til dere og ønsker å bli som dere så gjør heller som du ønsker at barnet skal gjøre og hvis dem hva de kan framfor hva de ikke skal. Vær positiv og nyt det å ha barn og det å være sammen med både egne og andres barn.

[har en liten spire i magen min]

Kjære Unni!

 

En 8 mnd gammel baby forstår utmerket når man sier "nei" og løfter barnet bort... Man KAN og BØR snakke til barn med streng stemme, ikke dulle og dikkitere når barnet gjør noe galt.

Er det rart verden har blitt som den har blitt???

Er det rart unger ikke har respekt?

 

Jeg roper ikke til barnet mitt jeg heller, men jeg har streng stemme når den gjør noe galt og det fortsetter jeg med.

Samtidig så understreker jeg at når barnet har sagt unnskyld og forstått at det har gjort noe galt, at vi er ferdig med saken og snakker ikke mer om det, så lenge han ikke vil selv.

 

Men sjangse på sjangse på sjangse er latterlig, feil, null vits og helt poengløst...

 

Jeg som er streng og krever at barnet mitt oppfører seg og lærer seg til å gjøre som den får beskjed om kan jo risikere å få en velloppdragen unge... å nei å nei...

 

Det er vi som former barna.

 

Og hva er vitsen med å bare flytte barnet 100 ganger?! Istedefor å være konsekvent og heller si "nei" når det IKKE skal gjøre det?

 

JEG mener selvsagt at barnet skal få utforske verden, men med grenser.........

[har en liten spire i magen min]

Kjære Unni!

 

En 8 mnd gammel baby forstår utmerket når man sier "nei" og løfter barnet bort... Man KAN og BØR snakke til barn med streng stemme, ikke dulle og dikkitere når barnet gjør noe galt.

Er det rart verden har blitt som den har blitt???

Er det rart unger ikke har respekt?

 

Jeg roper ikke til barnet mitt jeg heller, men jeg har streng stemme når den gjør noe galt og det fortsetter jeg med.

Samtidig så understreker jeg at når barnet har sagt unnskyld og forstått at det har gjort noe galt, at vi er ferdig med saken og snakker ikke mer om det, så lenge han ikke vil selv.

 

Men sjangse på sjangse på sjangse er latterlig, feil, null vits og helt poengløst...

 

Jeg som er streng og krever at barnet mitt oppfører seg og lærer seg til å gjøre som den får beskjed om kan jo risikere å få en velloppdragen unge... å nei å nei...

 

Det er vi som former barna.

 

Og hva er vitsen med å bare flytte barnet 100 ganger?! Istedefor å være konsekvent og heller si "nei" når det IKKE skal gjøre det?

 

JEG mener selvsagt at barnet skal få utforske verden, men med grenser.........

[Anonym bruker]

HI her igjen!

 

Veldig enig i mye, men nå snakker vi unger som ikke har respekt for foreldre... og grunnen til det er som det sies lenger opp her, altfor mye "dikkidering" og tull...

 

Vi oppdrar barna våre forskjellig, sånn er det bare....

 

men morsomt å høre hva andre mener

[Anonym bruker]

Gleder meg til Trine Grungs barn skal pule i smug hos naboen og ete godteri hver dag etter skolen uten at Trine får vite det(frem til nabokjerringa forteller henne åssen det ligger an)

 

Klarer ikke respektere den dama og hva hun prediker, hun er ufordragelig.

[Anonym bruker]

Så du skriker til barnet ditt og er en bedre mor? Tullball. Man SKAL være rolig og man skal ikke hisse seg opp. Den som hisser seg opp har tapt. Har du bare en baby? For du viser ikke noe sælig oppdragerevne når du er så veldig for å hisse seg opp og kjefte. Det funker ikke..

[Anonym bruker]

Det funker veldig fint, jeg har en stk velloppdragen unge jeg :-)

 

[Anonym bruker]

Ok, mens han er baby kanskje, men jeg kjefter og skriker ikke og har bedre styring på barna mine enn de som hisser seg opp og bare er sure på de. I tillegg har jeg et godt tillitsfullt forhold til de så de kan snakke ordentlig med meg. Synes metodene dine høres helt horrible ut...

[Anonym bruker]

Vil si venninnen din benytter seg av en mer pedagogisk riktig oppdragelse enn deg.

[Anonym bruker]

liten spire i magen.

Å si at det er vi som former barna vitner om et feil syn på barn synes jeg.

[Anonym bruker]

Jeg er spesialpedagog og jobber med å veilede foreldre som sliter i samspillet med sine barn.

 

Uten å komme med en hel avhandling så synes jeg også det høres ut som venninnen din gjør mange gode valg i hvordan hun velger å møte sine barn.

 

Barna lærer av hvordan vi oppfører oss mot dem. Man skal ha respekt for barnet.

 

Det med å være veldig hard mot barnet, sende det på rommet etter en sjanse og så videre kan nok få barnet til å opptre veloppdragent, men det kan også knuse selvfølelsen deres og gi dem dårlig selvtillit.

 

Å oppdra barn kan være en tålmodighetsprøve. Jeg mener man kommer lengst med å opptre rolig selv om man kan kjenne på furstrasjonen inni seg.

 

For alt du vet kan det være venninnen din har gjort seg veldig bevisste valg i sin rolle som barneoppdrager.

[Miss Misantrop]

Dette diktet syntes jeg er vakkert om det å oppdra barn:

 

If I Had My Child to Raise Over Again

 

 

If I had my child to raise all over again,

I’d finger-paint more, and point the fingers less.

I would do less correcting and more connecting.

I’d take my eyes off my watch, and watch with my eyes.

 

I would care to know less and know to care more.

I’d take more hikes and fly more kites.

I’d stop playing serious, and seriously play.

I would run through more fields and gaze at more stars.

 

I’d do more hugging and less tugging.

I’d build self-esteem first, and the house later.

I would be firm less often, and affirm much more.

I’d teach less about the love of power, And more about the power of love.

 

 

By Diane Loomans

 

[Anonym bruker]

Det er bedre at et barn trasser når det er 3 og opplever kjærlighet og tolmodighet, en at det trasser når det er 15 uten å kunne komme hjem å fortelle hva som skjer i frykt.

[Anonym bruker]

cluet med all oppdragelse (ifølge dagens lærde) er å være autoritativ. Dette skiller seg fra å være en autoritet ved at en autoritet er en kraftig person som krever resekt fra sine "underdanninge". (Den gamle strenge læreren) Mens en autoritativ person er en person som er trygg, sterk og klar, men som legger vekt på at de han/hun har ansvar for får et positivt selvbilde og en trygghet på seg selv.

 

Det "perfekte barn" er det nysgjerrige, ivrige,søkende, ærlige, respektfulle, trygge, osv osv. Og dette er ALDRI mulig hvis barnet er redd for reaksjoner for ethvert valg de tar. JEG var et slikt barn. Mine foreldre var aldri slemme, men de var utrolig strenge når jeg kom i ungdomsårene, og jeg ble derfor veldig utfordrende mot dem. Jeg gikk bak deres rygg, jeg snek meg rundt og gjorde mye mer "galt" enn jeg egentlig ville. Jeg drev aldri med noe farlig, drakk ikke (smakte en slurk en gang eller 2, det fallt ikke i smak) drev ALDRI med narkotika, hatet tanken på det og hadde ikke sex før jeg ferdig med ungdomsskolen. Men jeg smugrøykte, brøt regler, hadde dårlige vaner og venner osv. Og jeg fikk alltid kjeft. Det første til at jeg aldri fikk lære noe av meg selv, for jeg ble meget oppsatt på at jeg ikke hadde gjort noe galt! Typisk opposisjon mot sine foreldre. Det endte jo med at jeg i en alder ev 19 år ikke hadde mye erfaring om det virkelige liv, jeg visste ikke hva som var bra for meg. Jeg hadde et meget svakt selvbilde og var dermed sjalu, usikker og bråsint. Er sjelgald for at min samboer hjalp meg i å utvikle meg, og nå har jeg kun små trekk (usikker på mitt utseende, oppmerksomhetsyk osv).

 

Vær klar og sterk, bruk ROS og positiv tilbakemeldinger i en mye større grad enn straff. Og man skal ALDRI bruke ord som slem om et barn. Barnet er ikke slemt i seg selv, men det ka ta valg som er "slemme" (som å slå, det er slemt å slå, men Ola i seg selv er ikke slem fordi han slo, men han tok et "slemt" valg) Gi klare regler, og la barna være med på å bestemme både regler og konsekvenser når de er gamle nok til dette. Bygg opp barnets løsningsorintering og selvtillit. Mist aldri fokus på at dette er et menneske som skal fungere og trives i livet, det er ingen hund eller dukke som du skal forme i ditt bilde. Det var noe Gud gjorde, la Ham være den eneste som hadde denne meningen om oppdragelse.

[Anonym bruker]

Det var et fint innlegg 2257