Ekstremt mye sparking!

[Hjertelyd & Knøtteline]

Jeg holder nesten på å bli gal av denne sparkingen nå.... Misforstå meg ikke, det er veeeeeldig hyggelig å være gravid og å kjenne liv. men nå har det nådd et nivå som gjør at jeg blir fullstendig utslitt! Mannen min måtte ligge i en halvtime og stryke på magen og snakke til babyen så det skulle bli nok ro til at jeg gik sove en kveld her. Er utmattet av spark og slag om kveldene, særlig de dagene hun ligge rog sparker på samme sted i en time i strekk.... Er 26 + 5 i dag og det er den siste uken det virkelig har vært full fest der inne.

 

Er det bare jeg som holder på å bli litt sprø av slik utagerende mageturning??

[mamma.for.2♡]

hehe... Jeg har en meget livlig liten dame i magen her også... Foreløpig så syns jeg det bare er koselige spark... Noen av de er overraskende kraftige, men hittil så er ikke de noe plagsomme. Er i dag 23+0

Men kanksje jeg skal legge inn en oppdatering om noen uker og se om jeg føler det samme da...

Det er visst veldig vanlig at de blir aktive når vi skal legge oss nedpå, så tror vi bare må finne oss i det Det har visst noe med at når vi er i bevegelse så får de en form for vugge effekt inni der... og når vi legger oss ned så det rolig. Dette reagerer de visst på

Men tror jeg heller vil kjenne sparkene hennes hver dag, enn at det plutselig skulle bli for rolig inni der

 

[Hjertelyd & Knøtteline]

Heh, ja jeg er enig i at det er bedre med mye spark enn ingen

 

Litt av "problemet" her i gården er at det er nesten like mye sparking når jeg står/går som når jeg ligger nede og skal (forsøke å) slappe av... Både spark og turning, kjenner det godt når hun spinner rundt der inne!All denne aktiviteten gjør meg så veldig sliten til tider, og ikke minst øm. Men det er vel det man kan kalle et luksusproblem.

[VirreVirre]

Jeg hadde det sånn med 1.mann. Det var plagsomt mye sparking, hele tida. Kanskje fra uke 26-27 og resten av svangerskapet egentlig. Så er det liksomt så dumt å si at man synes det er litt for mye, for man skal jo egentlig bare være glad. Men jeg ble jo helt utslitt av det.

[vår2010]

Høres ut som du sliter litt... Jeg venter nr 3 ( 26 uker) og det er 17 år siden sist.. Jeg har opplevd veldig mye sparking denne gang... Begynte allerede rundt uke 17. Tror dt er en blanding av kong fu og fotball inni der.. he he he :-) Men jeg nyter hver lille bevegelse... Blir heller redd og bekymret hvis det er lite eller ingen bevegelse... Når jeg er i aktivitet merker jeg ingenting .Så har jeg gått hele dagen uten noen spark , legger jeg meg nedpå for å fremprovosere "liv"...og da er det en glede :-) Har ingen råd til deg.. men ønsker deg lykke til :-)

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

NYT det, sier bare jeg!! Selv om det sikkert kan føles litt heftig til tider, er det uansett tusen ganger bedre enn å kjenne lite liv.. Jeg fikk "ødelagt" store deler av 3.tri sist gang pga bekymringer om lite liv, og jeg kan love deg at det var ganske tøft psykisk (ble jo liggende våken om natta, ikke pga spark, men mangel på spark og bekymringer om det fortsatt VAR noe liv der inne..)

 

Så denne gangen ønsker jeg meg faktisk en skikkelig kung-fu baby, som gjerne kan knekke et ribbein eller to om det så skulle være- ALT er bedre enn den dørgende stillheten jeg plagdes med til tider sist gang! (er snart 24 uker på vei, og hittil virker det heldigvis lovende- mye spark og action, stort sett ihvertfall). Så nå har jeg to små frøkner som sparker meg i magen om natten; en bitteliten en fra innsiden og en litt større en fra utsiden- herlig:D

[FanteGuri]

Er du glad i kaffe og sjokolade/ godteri? Merker det blir svært livlig i magen min i allefall, hvis jeg har et skikkelig godterikick..

[Hjertelyd & Knøtteline]

Nei, her går det i saltmat og kjøtt du gitt! Blir i grunnen litt kvalm av tanken på sjokolade. Drikekr riktignok litt kaffe, men ikke mer enn 2-3 kopper om dagen. Så jeg er litt usikker på hva denne aktiviteten skyldes! mannen min mener hun har fått sin mors lynne; sparker og herjer hele tiden men ALDRI på kommando

[ingridmarie]

hehe-la nettopp inn et eget innlegg om dette, før jeg leste ditt! ja, forstår deg sååå godt! Det er herligt å kjenne liv, men nå er det faktisk vondt.. Skal til jordmor onsdag, og kommer til å ta det opp med henne, dette nærmer seg kynnere i smerte, og det slo meg nettopp at det faktisk kan være kynnere? Da bør jeg vel prøve å roe ned, men ikke lett med hektisk jobb og to barn på 4 og 6 år...

Nesten best å være i bevegelse, for når jeg sitter eller ligger er det vondest..