Hjelp meg vær så snill!!!

[elisabeth89]

Jeg trenger deres erfaringer med sæddonasjon. Min samboer er steril, og vi har tenkt en stund nå på adopsjon, men jeg vet med meg selv at jeg ønsker sterkt å oppleve det å bære fram et barn, og ha spedbarn. Er redd for hvordan jeg reagerer på det å bære på et barn som genetisk set ikke er min samboers. En annen ting jeg er redd for er hvordan min samboer kan bli mot barna. komme han til å avstå fra dem, hvordan blir det??

 

Skulle så gjerne snakket med noen her inne som har vært gjennom det eller er i prosessen..

Håper veldig på svar, jeg trenger det!!

 

[Gitte ♥tvillingmamma♥]

Hei

 

Jeg vil sterkt anbefale deg å lese denne bloggen / hjemmesiden.

Den er skrevet at av en ung kvinne på din alder, som går igjennom akkurat det samme som dere. Hun skriver reflektert og godt om hele prosessen med mannens sterilitet og bruk av donorsæd.

 

http://www.jaktenpagullet.com/

 

Lykke til videre !

[hegeno]

Hei,

 

Min situasjon er kanskje ikke helt lik din, men jeg kan i hvert fall skrive litt om min situasjon. Da jeg møtte min mann fortalte han tidlig at han hadde sterilisert seg for 15 år siden fordi han ikke ønsket flere barn. For meg var det viktig å få barn. Etter et par år bestemte vi oss for å flytte sammen, og da var premisset at vi skulle finne en måte hvor jeg fikk mulighet til å få barn. Vår første løsning ble at jeg skulle benytte meg av donor. tanken var at han ikke skulle være juridisk eller biologisk far, men sosiologisk. Hans frykt handlet mest av alt om at vi skulle gå fra hverandre etter kort tid og at han så skulle slite med barnebidrag og følelsen av å ikke strekke til ovenfor et barn. (Mye handler om hva han har vært gjennom fra før).

 

I løpet av halvannet år var jeg gjennom 6 inseminasjoner med donor samt 1 IVF, men ble ikke gravid. Han sto ved min side hele veien og var også med til Danmark noen av gangene. Prosessen han var med på gjorde at han etter halvannet år sa at han ønsket og så på muligheten for om han kunne bli biologisk far. Vi benyttet oss da av ICSI og ved andre forsøk lykkes vi og er nå 28 uker på vei med tvillinger.

 

Jeg har hele veien tenkt at min man kom til å være like knyttet til barnet om det var hans biologiske eller om det var ved hjelp av en donor. Jeg tror fortsatt det og tenker ikke at det er et stort poeng det at det nå er hans barn jeg bærer på. Et større poeng er det nok at han ved å ville være biologisk far i større grad faktisk er klar for å bli far igjen og prossessen vi har vært gjennom har derfor vært viktig.

[Anonym bruker]

Hei.. Jeg er i samme situasjon som deg, mannen min er også steril. Det har vært mye snørr og tårer etter at hans sterilitet ble endelig bekreftet. Vi gikk noen runder med oss selv før vi valgte sæddonor. Vi valgte Riksen og er fornøyd med det. Legen vi snakket med der fortalte at dette hadde blitt brukt i 50 år i Norge, legene på Riksen syns ikke noe om at det var blitt åpen donor i Norge, men så er bestemt!! I følge han så mente han at åpenhet til barnet om det vi har gått igjennom var viktig når alder tilsier det. Vi har valgt kun fortelle våre foreldre om sæddonasjonen, vi ønsker og snakke med barnet om det etterhvert og ta det deretter ut i fra barnet. Jeg synes det blir veldig feil fokusere på den sæddonoren!! Heller fokusere på at vi måtte få noen celler når vi skulle ha barnet som vi så gjerne ønsket. Det utføres ulike typer donasjon i Norge, nyrer, hjerte, lever. Sæddonasjon er jo egentlig ikke noe annet. Det er en person som trenger noe fra en annen for at den ikke "har det" selv. Jeg tror at når vi får vårt barn vil det hele være litt "glemt",barnet er vårt, vi har vært gjennom prosessen sammen og gleden er så stor. Det er jo ingen annen mann i barnets liv, det er kun min mann som vil eksistere for barnet

Klart jeg har mine tanker innimellom om hvordan barnet kommer til å se ut og reaksjoner fra barnet man møter på, men livet består av utfordringer for alle, disse må løses til det beste.

Jeg er nå gravid, ble gravid på første forsøk:) Min mann er ivrig i deltagelsen og gleder seg enormt, selvfølgelig jeg også.

Lykke til