Hvordan påvirker forsøkene samlivet deres?

[lille krek]

Hormoner og nedturene gikk veldig innpå meg, men mindre på partneren min som har 3 barn fra før. Humørsvingningene har vært vanskelig å takle og behovet for nærhet og sex har blitt nedprioritert. Jeg har liksom ikke orket. Det har ført til store samlivsproblemer for oss som jeg ikke vet om vi klarer oss gjennom. Selv om kjærligheten er der. Trist siden vi nå venter barn i oktober. Men vet ikke hvordan jeg skal formidle hvordan prosessen har vært og møte forståelse for det. Flere som har opplevd at forholdet påvirkes på denne måten?

[Katten74]

Skjønner godt hva du mener. Etter fire mislykkede forsøk, er ikke akkurat kyss, klapp og klem det står står høyest:-) Trur dette er veldig vanlig, og trur også det er viktig å være åpen om dette. Her har også samboeren ett barn fra før, så jeg føler også at jeg tar dette tyngst. Men mannfolk har en annen måte å takle skuffelser på, så man kan føle at de ikke bryr seg så mye. Hormonene kan jo gjøre oss damer veldig skjøre, så dem sier vel ikke så mye for å tråkke feil kanskje??

 

Men gratulerer med den lille da! Tror ikke svangerskap er den største driveren til et heftig sexliv, så snakk med hverandre om dette...

Når kjærligheteten er der, er nok også forståelsen der også:-)

 

Lykke til!!

[MonaLisa*ruger på 2!]

Jeg synes egentlig IVF-prosessen har vært positiv for forholdet vårt. Og da tenker jeg ikke på sexlivet, har vel aldri hatt så lite sex som det siste året da vi har vært gjennom 5 negative forsøk. Likevel synes jeg vi har kommet hverandre nærmere. Årene før vi kom igang med prøverør var det en konstant frustrasjon (spesielt for meg) at vi ikke ble gravide. Da vi fikk vite at det var en medisinsk grunn til dette kunne vi endelig slappe av og overlate problemet til profesjonelle.

 

Nå har vi fortsatt ikke blitt gravide, men jeg foretrekker å ha et mindre aktivt sexliv fremfor plikt-sex hver mnd i desperat forsøk på å bli gravid. Og jeg tror at problemet med å få barn har satt ting i perspektiv for oss. Småting som vi vanligvis ville opplevd som problem i forholdet blir helt ubetydelige, fordi i forhold til det å ikke kunne få barn er alle andre problemer bare bagateller. Og heldigvis er dette vårt felles problem som vi er sammen om, selvom jeg tar hver nedtur mye tyngre enn han.

 

 

 

[Gjest]

Forholdet kan påvirkes veldig av forsøkene. For oss gikk det dessverre rett vest.

 

Tror det er veldig viktig å ta vare på hverandre i løpet av prosessen. Sette av tid og overskudd til bare å være kjærester, snakke om andre ting enn forsøkene, fortsette med å utforske hverandre som personer.

 

"Forsøksboblen" tror jeg kan ta knekken på selv de beste. Tror mitt råd er å snakke sammen, men også GJØRE ting som forsterker forholdet og som man begge liker.

 

Lykke til alle dere sterke damer der ute.

[spix]

Viktig å ta vare på hverandre og forholdet. Hos oss kjempet vi sammen for den lille og hadde det veldig bra, men når den lille var født var kampen over og fundamentet var borte. Trodde jo at når man først hadde kommet seg igjennom skulle alt bli bare lykke. Snakket også med de på familievernkontoret og de sa at det var veldig mange prøverørsforeldre som sleit. Jeg har jo prøvd på nytt nå og håper jeg har lært av mine feil..

[gledermeg73]

hei.

det er jo veldig forskjellig fra hver enkelt person. personlig bestemte jeg meg for at dette skulle ikke gå utover hverdagen og livet mitt . vi prater rett og slett sjeldent om prosjektet, på den måten blir det ikke så mye fokus. vi gleder oss over å ha hverandre, og håper dette skal gå rette veien til slutt. husk, hva er det verdt å forsøke å få barn, hvis du mister mannen din? er ikke han mer verdt for deg enn et barn?

vi setter automatisk av tid til hverandre, sex ca 1-2 ganger i uken, ikke bestandig det frister, men det trenger jo ikke han å vite. )

NYT MANNEN DIN LITT.

klem fra ei som også streber med barn...

[Sarah70-har 2 gull]

Hadde jeg ikke hatt bim hadde det nok vært verre...!!

Vi prøver å ha fokus andre steder og har humor iforhold til den regelmessige tvangs-sexen rundt eggeløsning. Men dette er helt klart mine prosesser, mannen min er på siden og driver med sitt. Jeg har lave forventninger til hans deltakelse (og det er nok lurt, han skjønner ikke/klarer ikke å levere mer omsorg enn han gjør). Men han har lave sex-forventninger (for lystens skyld) og venter til jeg er klar. Det er kanskje hans største bidrag.

Men jeg synes vi har det veldig bra, og jeg er lykkelig for at han aksepterer at vi bruker all vår økonomi på disse forsøkene. For selv om han også ønsker flere barn er det nok jeg som ønsker mest!

[Kanskje snart? *igang igjen *]

Vil nok si at dette proeveroersprosjektet har paavirket forholdet vaart paa en positiv maate. Vi har alltid hatt ett godt forhold, men naa er vi mye mer naer hverandre og kjaerlige ovenfor hverandre.. Etter foerste negative forsoek (og under forsoeket for den del) hadde jeg det ganske tungt grunnet bivirkninger. Var sinna hele tiden (og jeg blir saa godt som aldri sint). men var veldig flink til aa snakke med mannen om det, og han var veldig forstaaelsesfull.. Kommunikasjon er veldig viktig..Og jeg sa det vel egentlig rett ut til han at han ikke maatte ta ting personlig om jeg var kort med han, da jeg hele tiden foelte meg sint (vaakna opp forbanna og slikt..Ikke kjekt)

Under dette forsoeket har eneste bivirkningen vaert troetthet (saa har ikke orka vaere sint heller hehehe), men mannen har forstaaelse for det og. Sammen har vi prate mye om dette her og vaare forhaapninger etc. Naa haaper vi begge at det er ett eller to spirer som gror i magen min og selv om det ikke skulle virke, kommer nok begge til aa komme oss igjennom det sammen.

 

PS. Sexlivet er ikke helt det samme da.. Har vel aldri gjort det saa lite som naa egentlig..Men, det er flere maater aa flaa en katt paa, for det er ikke lysten det er noe iveien med da ;-)

[Nurket1 - prøver 2010]

mange sliter...og det går litt i perioder...

 

vi gjennomgår ting mennen ikke forstår tror jeg på alle plan...

 

tror også lengden og antal forsøk påvirker noe...

 

sikkert lurt å søke hjelp om ting går trått...ikke verdt å bli alenemor etter så mye strev...

 

lykke til!

[titinn]

Det er klart at det har påvirket oss med det at spesielt jeg har vært mye nedfor pga at jeg ikke blir gravid, og han prøver å trøste så godt han kan. Vi har følt at vi liksom ikke kommer noe videre i livet uten barn at vi står litt fast! Men, etter første misslykket forsøk nå så har vi bestemt oss for å finne på noe fint sammen, derfor blir det sydentur om ikke så lenge:) Så får vi håpe på et mirakel og at skjer noe positivt i sommer